Unike opptak av Kurt Cobain danner grunnlag for dokumentarfilmen «Cobain: Montage Of Heck». Her et bilde fra hjemmeopptak med Courtney Love i filmen som nå vises på Cinemateket. FOTO: CINEMATEKET

Knuser mytene om Kurt Cobain

Brett Morgens intime dokumentarfilm «Cobain: Montage Of Heck» rokker ved bildet av Nirvana-legenden. Nå vises den i Norge.

 

BERLIN (Dagsavisen): – Det alle kunstnere i bunn og grunn gjør, er å nedtegne sin egen biografi i kraft av det de skaper. Og Kurt Cobains stemme var så sterk, gjennom musikkopptak, visuelle media og orale utlegninger, at jeg ikke kan tenke meg en bedre manusforfatter enn kunstneren selv, sier Brett Morgen.

Han har skapt den kritikerroste og oppsikstvekkende dokumentaren om Kurt Cobain på bakgrunn av gamle familiefilmer med Kurt som barn, gjennom brev, tegninger, malerier og kassetter med Kurts egen stemme. I tillegg er Kurt Cobains musikk og ikke minst hans nærmeste familie med på å korrigere bildet av den mediefordreide skikkelsen som vi husker som postergutt for en hel generasjon, og som tok sitt eget liv i 1994. Morgen advarte da også familien mot å se og høre enkelte scener i filmen som nå vises på Cinemateket i Oslo, forteller han til Dagsavisen etter Europa-premieren.

Familien til Cobain og hans og Courtney Loves datter Frances Bean ga Morgen alt Cobain etterlot seg, inkludert 108 innspilte kassetter, i praksis dagbøker som Cobain spilte inn på rommet sitt som 14–16-åring.

Mistet jomfrudommen

– Historien om hvordan han mistet jomfrudommen var et sjokk. Ingen hadde noensinne hørt den historien. Men også den spilte Kurt inn på kassett. Det ble min «Rosebud», sier Morgen med henvisning til det berømte referanseordet fra Orson Welles film «Citizen Kane». På den aktuelle kassetten sier Kurt Cobain at den første han lå med var en jente fra skolen som ble sett på som «treg».

– Historien sa noe om hvordan Kurt virkelig var, og det er også noe urovekkende ved at han nærmest forteller den som i en forestilling. Han spilte den inn for seg selv, som en dyrebar skatt, og den antyder noe ødeleggende på to nivåer. Da Kurts foreldre skilte seg, reagerte han med skam. Skam? Jeg husker selv da mine foreldre skilte seg. Jeg følte skyld, men aldri skam. Det er veldig interessant å høre både moren Wendy og faren Don, og hans nye kone Jenny, fortelle om Kurts skam over skilsmissen, og samtidig høre Kurt selv fortelle det samme. Ordene bruker han også om hvordan det ble oppdaget at han hadde ligget med denne jenta. Han sa da at han «kunne ikke takle å bli gjort narr av», så han gikk ned til jernbanelinjen og forsøkte å ta sitt eget liv. Jeg mener det danner seg et mønster allerede her. Ser man på andre ting han skrev og på sangtekstene, så ser man de samme ordene og frasene gå igjen i sirkler. Når du følger dem gjennom alt han foretok seg helt opp til og med Nirvanas aller siste konsert i Roma i februar ’94, ser man Kurt Cobain-mytologien i et nytt lys.

– Hva fant du?

– Det jeg fant var ikke en ung gutt som søkte etter berømmelse, men etter en familie og aksept. Men han var samtidig kunstnerisk ambisiøs, altså en vandrende motsetning, og søsteren Kim Cobain sier det best i filmen: Han ønsket en mor og en far og et lykkelig hjem. Det eneste han ikke kunne få.

Courtney Love

Noen av de sterkeste scenene i filmen er tidligere upubliserte filmopptak som han og Courtney Love gjorde hjemme hos seg selv da datteren Frances var nyfødt. En forsøksvis familie, leende, lykkelige og åpenbart ute av kontroll hva gjelder rus og virkelighetsoppfatning. Dagens bidrag fra Courtney Love i filmen antyder galskapen i forholdet.

– Courtney er en mektig kvinne som alle er redd for. Kurt var ikke som henne i det hele tatt, sier Morgen, men forteller at da filmen skulle vises i Berlin hadde Courtney Love sett filmen ti ganger allerede.

Heller ikke der ville hun forlate salen etter introduksjonen. «Det er det nærmeste jeg har kommet Kurt siden han døde», var forklaringen hun ga.

– Slik har det i grunnen vært med hele Cobain-familien. Michael Stipe fra R.E.M. fortalte meg det samme, at slik Cobain framstår i filmen, slik er det de husker ham, fjernt fra bildet skapt av fansen og mediene. Vi så aldri Kurt smile slik han gjør i filmen. For verden var han sur og vrang, en som ikke kunne takle berømmelse. Jeg tror ikke på den versjonen av Kurt, sier Morgen, som heller ikke tror på myten om at Cobain hadde en lykkelig barndom.

– Etter at søsteren Kim ble født, er det ikke mye lykke igjen over Kurt. Alle super 8-filmene fra hans første tre år viser en vakker, lykkelig, smilende gutt som var alles sentrum. Så blir søsteren født, og lykken er over.

– Så Cobains familie hadde ingen innvirkning på utvalget av materiale?

– Nei, jeg hadde final cut og de så filmen først da den var helt ferdig. De stolte hundre prosent på mine valg basert på hva jeg har laget tidligere, sier regissøren som blant annet har laget Hollywood-dokumentaren «The Kid Stays In The Picture».

Frances Bean

– Det var svært viktig at jeg hadde siste ord på hvordan Nirvana skulle framstilles og hvordan filmen skulle forholde seg til Courtney Love. Poenget var ikke å plassere Kurt på en pidestall, men se ham inn i hvitøyet. I 25 år har alle mytene skapt en kollektiv fantasi om hvem han var, men egentlig kjente vi ham ikke i det hele tatt. Musikken var egentlig bare en liten del hans uttrykksmåte, og dette vi gjør nå, et intervju som handler om ham, ville vært Kurts største mareritt, sier Morgen og ler.

– Apropos intervjuer, verken Frances eller Nirvanas Dave Grohl, nå selv stjerne med Foo Fighters, er med i filmen. Var det ditt valg?

– Frances har ingen minner om faren, men hun er filmens produsent, så dette er hennes hyllest til Kurt. Når det gjelder Dave Grohl, så var han den tredje og fjerde trommeslageren i et band med i alt ti medlemmer. Krist Novoselic var med fra begynnelsen, og han er bandets stemme i filmen. Dette er en intim film om en ung manns søken etter familie og identitet, ikke om en popstjerne. Samtidig er spørsmålet relevant, og det hører med til historien at Dave etter først å ha takket nei, gjorde seg tilgjengelig for intervju. Mest på grunn av Frances, men først etter at filmen var ferdig.

– Hva var Frances Bean Cobains reaksjon da hun så den ferdige filmen?

– Hun takket meg for å ha gitt henne to timer med faren som hun selv aldri fikk.

 

 

Flere musikkfilmer på vei

Filmen «Kurt Cobain: Montage Of Heck» er bare en av en rekke nye titler som tar for seg skjebnen til kjente stjerner innen populærmusikken. Her er tre filmer over profilerte musikere som er aktuelle i tida som kommer.

«Amy»

Dokumentarfilmen om Amy Winehouse, som ble funnet død av alkoholforgiftning i 2011, bare 27 år gammel, får premiere under filmfestivalen i Cannes neste uke. Allerede har den skapt rabalder, i og med Winehouse-familiens egen uttalelse om at regissør Asif Kapadias film inneholder usanne påstander som bygger opp under vanlige misforståelser når det gjelder stjernens korte, men heftige liv i og utenfor rampelyset. En film om et ikon hvis sanger skulle definere publikums oppfatning av henne.

«Love & Mercy»

En usedvanlig vellykket spillefilm om Brian Wilson og The Beach Boys, som respektfullt og med Wilsons egen velsignelse tar for seg hans karriereavgjørende innspillinger i kjølvannet av angstanfall og psykiske sammenbrudd, som brøt med brødrene og bandet for øvrig: «Pet Sounds» og «Smile». Parallelt fortelles historien om hvordan den helt nedbrutte Wilson på 1980-tallet ble totalt dominert både psykisk og økonomisk av den såkalte terapeuten Eugene Landy.

Møtet med Melinda Ledbetter skulle redde ham fra total undergang. Brian Wilson spilles som ung av Paul Dano, mens John Cusack spiller den eldre utgaven i en film som også har Elizabeth Banks og Paul Giamatti på rollelisten.

«What Happened, Miss Simone»

Nina Simones datter har holdt en hånd over Liz Garbus' sterke dokumentar laget for Netflix, om soul- og bluessangeren som i kjølvannet av drapet på Martin Luther King Jr. i enda større grad enn tidligere ble en politisk aktivist og provokatør som skulle prege henne resten av livet. Garbus følger hele karrieren fra det unge talentet ble oppdaget ved pianoet, til hun blakk og bitter levde fra scene til scene i Europa. Også en spillefilm er på trappene, «Nina», der Nina Simone spilles av Zoe Saldana.