Karl Ove Knausgård er på et fire dager langt lanseringsbesøk i New York, der interessen er enorm. Den britiske forfatteren Zadie Smith (til venstre) skryter den norske forfatteren opp i skyen. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Knausgård populær i USA

Det er kø rundt kvartalet og litt til når Karl Ove Knausgård lanserer tredje bok i «Min Kamp»-serien i USA. Den norske forfatteren er blitt storstjerne blant landets litteraturinteresserte.

NEW YORK (Dagsavisen): - Dette er som en rockekonsert! Jeg har aldri sett noe liknende, sier James Yeh, en av rundt 400 ivrige interesserte som troppet opp for å høre Karl Ove Knausgård lansere bok tre i «Min kamp»-serien i New York.

Utenfor bokhandelen i Soho på Manhattan har køen vokst et par hundre meter en god time før dørene åpner. Studentene Elisa Gonzales (25) og David Windgrave (26) sitter langt framme i køen med hver sin engelske utgave av «Min Kamp 2» i fanget.

- Vi har vært her i mange timer, sier Windgrave, og snakker om Knausgård med glødende entusiasme.

 

- Overveldet

Amerikanske kritikere har trykket Karl Ove Knausgårds gigantprosjekt «Min Kamp» til sitt bryst, og nå følger leserne etter. Time Magazine sammenlikner Knausgård med Leo Tolstoj, mens The Economist har kalt Knausgård for Skandinavias Marcel Proust. Det endelige tegnet på stjernestatus også utenfor litterære sirkler ble denne uka bekreftet av avisen Wall Street Journal, som sammenlikner Karl Ove Knausgårds grånende skjegg og lyse øyne med Hollywood-stjernen Brad Pitt.

Selv er Karl Ove Knausgård litt trøtt og fullstendig overveldet over den enorme mottakelsen. Han hadde hørt at noe hadde skjedd i USA. Men dette?

- Jeg forsto ikke omfanget før jeg så alle menneskene. Det er jo mer enn det var i Oslo i 2009. Det er veldig morsomt, sier Knausgård til Dagsavisen.

Under lanseringen blir Knausgård introdusert sammen med den britiske forfatteren Zadie Smith som «to av de største forfatterne i vår tid». Zadie Smith beskriver bøkene «Min Kamp» som avhengighetsskapende på lik linje med crack-kokain.

 

Store kontraster

Knausgård har ingen god forklaring på den enorme interessen. Det er høyst uvanlig at en oversatt bok får så mye oppmerksomhet. Under tre prosent av alle bøker som trykkes i USA, er oversatt.

- Det er jo selvforsterkende effekt, når noen begynner å snakke om et fenomen vil alle vite hva det er, sier Knausgård.

Da han først kom til New York for fire år siden, var stemningen en ganske annen. Medietrykket var lavt, det var ingen kø eller gjestelister. Da første bind av «Min Kamp» ble lansert på engelsk var det mange som var skeptiske til at den detaljerte oppveksten til en norsk gutt på Sørlandet ville være interessant for andre enn nordmenn. Men briter, amerikanere og argentinere lar seg alle fascinere av den nådeløst ærlige romanserien. At amerikanske lesere og kritikere responderer på samme måte som lesere i Norge, er rart, sier Knausgård.

- Det er veldig merkelig. For jeg opplever Amerika og alt dette som så veldig annerledes. Men samtidig er det jo det som skjer. Det må ha noe å gjøre med at det er likt. Det er likt å være 16 år utenfor Kristiansand og i New York og Uganda eller hvor som helst. Det er den eneste måten jeg kan forklare det på, sier Knausgård før han går på scenen foran hundrevis av forventningsfulle tilhørere.

Han er nervøs og alvorlig. Blant publikum er stemningen god, og mange ler under samtalen mellom Zadie Smith og Knausgård. Selv tar Knausgård alle spørsmål på dypeste alvor. Han forteller om å være ulykkelig, om jakten på det sublime, om følelsen av skuffelse og en manglende selvtillit.

 

Tenker på ny bok

Selv om mottakelsen i USA begynner å likne oppmerksomheten bøkene fikk i Norge, slipper han de personlige reaksjonene denne gangen. Han fornærmer ingen. Mange kritikere snakker om Knausgårds prosjekt som noe helt nytt. Selv mener han det handler mer om form, og kanskje en dæsj mer ærlighet enn amerikansk samtidslitteratur er vant til.

- Jeg er mindre opptatt av plot og er mer formløs. Det er jo skrevet av en person som ikke har noe å tape, og det bærer den preg av, sier Knausgård til Dagsavisen.

Knausgård vil aldri mer være forfatter, skriver han i siste setning av bind seks. Men det kan hende han er nødt til å skrive igjen. Å fullføre det enorme bokprosjektet har gitt en følelse av frihet, sier Knausgård. Men han vet ikke hvor lenge den vil vare.

- Nå er jeg så fri som jeg kan være. Jeg har det lettere nå. Men hvor lenge varer den følelsen? Det vet jeg ikke. Det kan hende jeg må sette meg ned og skrive mer.

- Har du begynt å skrive på en ny bok?

- Jeg tenker på en ny roman. Men jeg har ikke skrevet et ord.