Kultur

Knausgård må droppe boktur til Oslo etter karantenepåbud

Siden Storbritannia er blitt rødt land, må Karl Ove Knausgård nok en gang utsette levering av bok til Framtidsbiblioteket

Bilde 1 av 3

Lørdag 5. september skulle Karl Ove Knausgård komme til Oslo for å levere sitt manus til prosjektet Framtidsbiblioteket. Overleveringen, som omfatter en vandretur i Nordmarka åpen for publikum, skulle opprinnelig funnet sted 23. mai i år, men ble utsatt til september på grunn av koronasituasjonen. Heller ikke denne gangen kan seremonien gjennomføres som planlagt.

Karl Ove Knausgård har de siste årene bodd i London. Onsdag annonserte Utenriksdepartementet at Storbritannia nå er regnet som «rødt land» på grunn av høy andel koronasmitte. Fra 22. august gjelder det dermed karantene for innreise fra Storbritannia til Norge.

– Vi hadde alternative planer for seremonien 5. september, men Knausgård vil komme til Oslo og gå ut i skogen med boka selv. Det var viktig for han, sier Anne Beate Hovind, styreleder for stiftelsen Framtidsbiblioteket/Future Library.

«Så snart smittesituasjonen gjør det mulig, gjennomfører vi overleveringen av boken ute i skogen, på den gode, gammeldagse fra hånd-til-hånd-måten, forhåpentligvis under en mørk himmel i en snøopplyst skog, kanskje også i skinnet fra et knitrende bål», skriver Knausgård selv - se lenger ned i saken.

Stiftelsen håper overleveringen kan gjennomføres i løpet av høsten.

I prosjektet Framtidsbiblioteket, som har vakt oppmerksomhet verden over, blir en internasjonal forfatter hvert år invitert til å skrive en bok som skal lagres i 100 år før noen får lese den. Karl Ove Knausgård er den første norske forfatteren som er invitert til prosjektet. Knausgårds deltagelse ble annonsert under den internasjonale bokmessen i Frankfurt i høst, der Knausgård holdt åpningstalen.

Les også: Ny roman fra Knausgård i høst

Etter planen skulle Knausgård 5. september delta på vandringen fra Frognerseteren til området som disponeres av Framtidsbiblioteket, der det plantes et nytt tre for hver bok som leveres. Her er det 1.000 trær som skal bli til papir i 2114, når de innsamlede bøkene skal trykkes i en antologi.

I år åpnes også et eget Framtidsbiblioteket-rom i det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, hvor manuskriptene som er levert til prosjektet skal ligge nedlåst fram til publisering i 2114.

– Jeg liker at det vil bli åpnet om hundre år, og jeg liker at skogen vokser så langsomt, at alt henger sammen. Det er et så vidunderlig grønt kunstverk, uttalte Karl Ove Knausgård om Framtidsbiblioteket-prosjektet i fjor.

I høst er Knausgård aktuell med to nye bøker: 18. september kommer hans etterlengtede nye roman «Morgenstjernen» (bildet). På forlaget Oktobers pressekonferanse kommende tirsdag skal Knausgård for første gang lese høyt fra romanen, via videolink fra London.

###

I november kommer sakprosaboken «Skogen og elva – om Anselm Kiefer og kunsten hans». Tyske Anselm Kiefer regnes som en av samtidens mest sentrale europeiske billedkunstnerne, og illustrerte Karl Ove Knausgårds bok «Om sommeren» (2016).

Nylig kunngjorde Future Library at den sjuende utvalgte forfatteren er den amerikansk-vietnamesiske litterære sensasjonen Ocean Vuoung, som har stått bak en av de siste årenes mest omtalte romandebuter med «På jorda er vi glimtvis vakre», til norsk i 2019. Vuong leverer sin tekst til Framtidsbiblioteket neste år.

Les også: Framtidas forfatter i Nordmarka

Framtidsbiblioteket er initiert av den skotske kunstneren Katie Paterson, og startet i 2014 med verdensberømte Margaret Atwood som første deltaker. David Mitchell og Han Kang er blant forfatterne som hittil har levert bidrag til Framtidsbiblioteket, og vært med på treplantingen i Nordmarka.

Karl Ove Knausgård med prosjektleder Anne Beate Hovind (t.v) fra stiftelsen Future Library og den skotske kunstneren Katie Paterson.

Karl Ove Knausgård med Anne Beate Hovind (t.v) fra stiftelsen Future Library og den skotske kunstneren Katie Paterson. Foto: Mind The Film/Future Library

DETTE SKRIVER KARL OVE KNAUSGÅRD OM FRAMTIDSBIBLIOTEKET:

«For en forfatter er det vanskelig å tenke seg et mer spennende og utfordrende prosjekt enn Katie Patersons The Future Library. Å skrive en bok og la den hvile utenfor verden i hundre år før den publiseres, i en virkelighet vi ikke kjenner, setter store og grunnleggende spørsmål i bevegelse.

Døden er nærværende, men også livet, hvordan vi sender det videre inn i framtiden - menneskene om hundre år vil være fremmede for oss, vi har ingen anelse om hvordan de vil være, hva de vil tenke på og være opptatt av, samtidig som de stammer fra oss, som vi stammer fra menneskene før oss. Og ingen generasjon begynner fra null, hver og en tar med seg innsikter og erfaringer som har samlet seg opp over tusenvis av år, fra historiens begynnelse - og historien begynner med skriftspråket.

I Katie Patersons kunstverk finnes imidlertid ikke bare tiden og skriften, men også skogen: disse framtidsbøkene skal trykkes på papir fra trær som plantes nå, og som vil stå der i sin egen langsomme tid, like mye utenfor vår verden og like uleste som bøkene de en gang skal forenes med.

Men det er ikke i disse store linjene - skriften, litteraturen, livet, døden, tiden, skogen - at vi lever livene våre, selvfølgelig, det gjør vi i de små buktningene og innsnevringene, i parentesene og bindestrekenes verden, der hvor vi kommer for sent til bussen, svir maten, kjøper for trange sko og får gnagsår, sovner med en mygg i rommet og våkner opp med myggstikk overalt, misforstår andre, fylles av sjalusi eller bitterhet eller sinne, blir forurettigede, krenkede, rasende eller bare dumt og boblende glade for at fotballaget vi holder med vant litt heldig 2-1 mot en motstander som egentlig var dem overlegen.

Så når den høytidelige overrekkelsen av det manuskriptet jeg har skrevet til dette prosjektet, som egentlig skulle ha funnet sted i mai, ble utsatt til den 5. september på grunn av Corona-viruset og alle restriksjoner det førte med seg, tenkte jeg at det var den virkelige virkeligheten som satte kjepper i hjulet for den ideale, og at det på en måte var passende.

For seremonien den 5. september ble det lagt en plan B - hvis de praktiske omstendighetene gjorde det umulig for meg å overlevere boken i skogen utenfor Oslo, kunne vi løse det med strømming og skjermer og lage en slags teknologisk bro mellom London og Nordmarka. Men for meg er skogen en vesentlig del av dette prosjektet, og nærvær - det å være her, det å være nå, i motsetning til det totale fraværet som vil ha inntruffet når boken en gang skal publiseres - så derfor er jeg glad for den nye planen som nå er lagt: vi tar det som det kommer, og så snart smitte-situasjonen gjør det mulig, gjennomfører vi overleveringen av boken ute i skogen, på den gode, gammeldagse fra hånd-til-hånd-måten, forhåpentligvis under en mørk himmel i en snøopplyst skog, kanskje også i skinnet fra et knitrende bål ...»

Karl Ove Knausgård, 20. august 2020.

Sendt ut i pressemelding fra Future Library

Mer fra Dagsavisen