Kultur

– Knausgård kan ikke diktere hvordan verket hans skal leses

– Norsk offentlighet og norsk litteraturkritikk er altfor servil. I tilfellet Knausgård blir dette ekstra tydelig, sier Vinduet-redaktør Preben Jordal.

Denne uka publiserer Vinduet andre del av kritikken fra historiker og tidligere statssekretær Sten R. Helland mot Karl Ove Knausgårds essay om Hitler, nazismen og Holocaust i «Min kamp 6». Helland skriver at Knausgård har «hyppige positive vurderinger av nazismen», «viser toleranse for Hitler» og «er uten kjennskap til internasjonal forskning om tilintetgjørelsen av jødene».

I intervju med Dagsavisen i går hevdet Helland at Knausgård bagatelliserer nazismen og bidrar til å legitimere farlige politiske strømninger. Knausgård svarte gjennom et innlegg i Dagsavisen, der han blant annet fastslår: «Helland forstår ikke skjønnlitteratur».

– Det blir for enkelt. «Min kamp 6» er et så rikt verk at det kan vurderes både av historikere og litteraturvitere så vel som den allmenne leser. Knausgård kan ikke diktere hvordan verket hans skal leses, kommenterer Jordal.

Les saken her: – Knausgård lefler med nazismen

Les Knausgårds svar her: – Helland forstår ikke skjønnlitteratur

«Dolket i ryggen»

I sitt innlegg fastslår Knausgård også at «Preben Jordal, redaktøren for Vinduet, fortsatt ser ut til å være veldig interessert i forfatterskapet mitt».

Jordal satt i redaksjonen for tidsskriftet Vagant sammen med Knausgård i perioden 1998–2001. Jordal er selv nevnt i «Min kamp 2», der Knausgård beskriver det som å bli «dolket i ryggen» da Jordal slaktet Knausgårds andre roman «En tid for alt» (2004). I 2013 skrev Jordal en kritikk av Knausgårds «Min kamp 6» i Vinduet. Da Jordal tiltrådte som redaktør for Vinduet i fjor, tok Helland kontakt med ønske om å lage en kritisk gjennomgang av «Min kamp 6». Denne uka trykkes andre del av Hellands kritikk i Vinduet 2/2016.

– Jeg initierte ikke Hellands artikler, det var han som kom til meg. Jeg har fulgt opp arbeidet hans som redaktør, understreker Jordal.

Les også: Knausgård: Vagant formet min litteratur

– Verdt å ettergå

– Du skal ikke lese mange sidene av essayet om Hitler og nazismen før du skjønner at det er mye her som ikke henger spesielt godt sammen. Men det var relativt stille om dette da «Min kamp 6» kom ut i Norge. Det er bekymringsful, mener Jordal.

– Med den posisjonen Knausgård har fått i norsk offentlighet, og med tanke på med hvilken selvfølgelighet han uttaler seg om en rekke svært komplekse spørsmål, er det rart at det ikke er blitt mer debatt.

– Jeg setter Knausgård høyt som forfatter. Og det er lett å la seg trollbinde av Knausgårds beskrivelsesevner og fortellertalent. Men etter begeistringsfasen må det komme en refleksjonsfase. Har Knausgård rett i det han skriver om Celan, Kershaw, Hitler, Breivik og 22. juli? Dette er verdt å ettergå. Og om Knausgård ikke ville bli gått nærmere etter i sømmene, hvorfor oppgir han da en lang litteraturliste på slutten av boken?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nihilismens triumf

Jordal er litteraturviter og stipendiat fra Universitetet i Bergen. I fjor deltok han ved det første nordiske symposiet om Knausgård ved universitetet i Helsinki. Jordal holdt innlegget «Gutteromsnihilismens triumf», som skal publiseres i en kommende antologi fra symposiet.

– God litteraturkritikk kan skape debatt ved å få fram underbelyste sider ved et verk. Norsk litteraturkritikk har i stor grad lest «Min kamp» slik Knausgård selv vil at det skal leses. Det er en faglig brist, mener Jordal.

– Det er ikke problematisk at en skjønnlitterær forfatter vil bruke innlevelse for å forstå nazismen. Men essay-delen om Hitler har et annet «jeg» enn resten av «Min kamp». Gjennom hele verket bygger Knausgård opp en tillit til en faktisk-biografisk jeg-stemme som forteller om for eksempel samlivet med Linda. Når jeg-stemmen forteller om Hitler, blir det mer problematisk. Skal man fremdeles stole på jeg-stemmen som et historiker-jeg?

Vil ikke debattere

Ved utgivelsen av «Min kamp 6» ble Holocaust-senterets leder Odd Bjørn Fure intervjuet av NRK om Knausgårds bruk av Hitlers «Mein Kampf». I Vinduet-essayet til Helland blir Fure kritisert for ikke å ville gå inn i debatten. Overfor Dagsavisen gjentar Odd Bjørn Fure:

– Jeg bruker ikke tid og ressurser på Knausgård.

– Det er ett av de største problemene i denne debatten: Er det slik at skjønnlitterære forfattere ikke blir tatt på alvor av omkringliggende fagfelt? Da godtar man at skjønnlitteraturen kan fristille verket fra verden, som er Knausgårds premiss, sier Jordal.

Spår bråk i Tyskland

– Når «Min kamp 6» kommer ut i Tyskland, må Knausgård forvente at det blir bråk, sier Preben Jordal.

Hittil har det sjette bindet av «Min kamp», med den omstridte delen om Hitler og Nazi-Tyskland, bare vært oversatt til svensk og dansk. Bind fem er nylig utgitt i USA, Storbritannia og Tyskland. Bind 6 er under oversettelse til tysk og engelsk, og ventes utgitt i Tyskland våren 2017.

– Mye av det Knausgård skriver om nazismens appell til den jevne tysker er beint fram uhyrlig. Han har ikke noe blikk for hva nazistenes voldsutøvelse faktisk utrettet, mener Jordal.

– I Tyskland har man forvaltet arven etter nazismen i 70 år, etter å ha kjent nazismen på kroppen. Hvis man vil komme utenfra og si noe vettugt om dette, er det ekstra viktig å ha satt seg grundig inn i saken. Det har Knausgård åpenbart ikke gjort, noe Hellands tekster i Vinduet viser. Som essayist om viktige temaer mangler Knausgård både skolering, konsistens og begrepsapparat.

Mer fra Dagsavisen