Klart for bjørnejakt i Berlin

BERLIN (Dagsavisen): Filmfestivalen i Berlin – eller Berlinalen som den heter – har alltid vært et vindfang for nye politiske strømninger. 2017-utgaven er ikke noe unntak.

– Kunstnere har alltid reflektert den tida vi lever i og gjennom det får arbeidene deres tyngde og gjennomslagskraft, sier Dieter Kosslick til Dagsavisen.

Billettlukene er åpnet, de siste spikrene slås i på utsiden av festivalpalasset i glass- og betongbydelen Potsdamer Plats og den røde løperen ligger og venter. De mest etterspurte filmene er allerede utsolgt. En av dem er norske «Kongens nei», en film som ifølge Kosslick føyer seg inn i årets tematiske trend.

– Noen filmskapere forsøker å forstå dagens problemer gjennom å se dem i et historisk perspektiv. Blant disse filmene er brasilianske «Joaquim», som påpeker hvordan kolonitiden fortsatt griper inn i dagens virkelighet i en rekke nasjoner, og «Viceroy’s House» av Gurinder Charda, en film om Indias såkalte selvstendighetskamp i 1947 og deportasjonen av 12 millioner muslimer til Pakistan, sier Kosslick.

En moderne film i festivalens hovedprogram som reflekterer vår tid er spanske «The Bar», en på papiret klaustrofobisk terrorfilm. Berlinalen legger ikke temaet til side til tross for terrorangrepet mot julemarkedet på Breitscheidplatz like ved kinoen Zoo Palast like oppunder jul i fjor, men generelt er sikkerhetsnivået hevet.

Slik gikk det ifjor: Gullbjørnen til flyktningfilm

Fredelig festival

– Vi arbeider tett med myndighetene, og våre egne sikkerhetskoordinatorer følger nøye med på de ulike politiske hendelsene lokalt og globalt. Alle tiltak blir tatt i bruk for å sørge for festivalpublikummets og gjestenes sikkerhet, om så på veldig kort varsel. Uten at jeg kan eller vil si så mye om detaljene rundt dette, av grunner jeg tror alle forstår, vil publikum først og fremst merke sjekk av vesker og forbud mot større bager og poser ved alle våre arenaer og kinoer, men vi ser fram mot en fredelig festival som vi ønsker at skal være så åpen for publikum som vi kan få blitt, sikkerhetsopplegget til tross, sier Kosslick.

Snart lukker festivalen seg som en boble rundt filmopplevelser i mørket, og lik arrangementsbyen flyter historien som en mørk elv også gjennom store deler av programmet på den 67. Berlinalen. Mange ristet på hodet da en fransk film om gitargeniet Django Reinhardt skulle åpne den tyske festivaljuvelen, men da det ble klart at «Django» handler om nazistenes forsøk på å bruke jazzkjempen, som var av romfolket, i propagandaøyemed, falt bitene på plass.

Også en film som «1945», om en ungarsk landsbys svik mot jødene ved krigens slutt føyer seg inn i denne kategorien filmer, mens filmer som chilenske Sebastián Lelios kjønnspolitiske drama «A Fantastic Women» står i bresjens for Berlins grundige utvalg av skeiv film og film som speiler ulike subkulturer. Og selvsagt, som alltid, kommer stjernene gjennom amerikanske og britiske filmer, blant dem Hugh «Logan» Jackman, Richard Gere, Sienna Miller, Penélope Cruz, Robert Pattinson og Catherine Deneuve.

– Jeg må få si at det også er både håp og humor å spore i årets program, sier Kosslick, noe utvalget også borger for med «Trainspotting 2» og «Logan» blant festpremierene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kuratorer

– Fjorårets festival ble i stor grad preget av flyktningkrisen og konsekvensene av krigen i Syria. Kan man i årets festival se konturene av framveksten av høyresiden og det som skjer i USA?

– Berlinalen har et rykte på seg for å være politisk og for å være frittalende og kompromissløs, og det er vi opptatt av å bevare. Men utover det er vi en filmfestival og vi er kuratorer som setter filmenes kvalitet over tematikk. Det er filmene, og ikke festivalen i seg selv, som gjør festivalen politisk og kommenterende gjennom måten filmskaperne tolker den verdenen de lever i, sier Kosslick.

I tidligere år har Berlinalen kommet på kant med en rekke instanser, organisasjoner og nasjoner for å ha vist filmer som av ulike grunner blir forsøkt stanset. Blant flere titler som kan komme til å provosere i år er dokumentaren om den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov, som ble arrestert etter Kiev-protestene mot Russlands annektering av Krim i 2014. Han ble brakt til Moskva og dømt til 20 års fengsel. Det er en bred oppfatning både i filmmiljøene og blant menneskerettighetsorganisasjoner at Sentsov er uskyldig, og at han blir brukt av det russiske regimet for å statuere et eksempel.

Solidaritet

– Hvordan kan Berlinalen gjøre en forskjell i arbeidet for å få Sentsovs sak gjenopptatt?

– Berlinalen har alltid hegnet om ytringsfriheten. I forbindelse med 30-årsjubileet for Det Europeiske Filmakademiet (EFA) – som er sterkt forbundet med Berlinalen – ønsket vi å vise en film relatert til dette. Siden EFA har jobbet for løslatelse av Oleg Sentsov helt fra han ble fengslet, var det et aktuelt tema å gripe fatt i. I dette tilfellet ønsker vi helt bevisst å stå opp for solidaritet og samhold med forfulgte kunstnere gjennom å vise filmen «The Trial: The State of Russia vs Oleg Sentsov», fastslår Kosslick.

– Tre norske filmer i programmet, hva kan du si om det?

– Berlinalen har en lang og stolt norsk tradisjon, som strekker seg tilbake til 1971 da filmen «Love Is War» vant en sølvbjørn. Siden har vi fått oppleve en rekke kreativt og kunstnerisk spennende filmer fra Norge. Skandinavisk film har i det hele vist seg å ha et enormt cinematisk potensial, og inkluderer vi Norden er det Aki Kaurismäkis år med «The Other Side Of Hope». Han har vi vist flere filmer av opp gjennom årene, men det er første gang han er i hovedkonkurransen, sier han, og legger til:

– Og så er vi veldig fornøyd med å kunne ha europapremiere på Erik Poppes «Kongens nei», som er en stor publikumssuksess allerede og som kom langt som Norges bidrag til Oscar for beste fremmedspråklige film, fastslår Kosslick om nok en historisk film med et mørkt bakteppe under årets festival.

Les også: Palmevinner på hvit galla-løper