Klar med ny roman i suksesserien: – Denne boka var den vanskeligste

På denne tida i fjor sto forfatter Edvard Hoem i København og sa til seg selv: Er du spenna gær’n?

Nå utgir Edvard Hoem sin nye roman «Felemakeren». Forhåndssalget er rekordhøyt, med førsteopplag til bokhandlene på 25.000. Det er den sjette romanen i Hoems serie om slekt og utvandring fra Romsdal. Serien har vært hans livs suksess, med over 400.000 solgte hittil.

Siden starten i 2014, med «Slåttekar i himmelen», har Hoem kommet med ny bok hver høst. Inntil i fjor:

– Jeg har holdt stimen med en bok i året. Men i fjor ble det for mye for meg. 1. november i fjor sto jeg i København og så ut over havna, da sa jeg til meg selv: «Skal du få ferdig en bok for salg nå før jul? Er du spenna gærn? Det går ikke!», forteller Hoem.

Hoem var i København for å gjøre research til den delen av romanen der hovedpersonen er utkommandert soldat under napoleonskrigene. Tre dager etter visjonen i København sendte forlaget ut melding om at «Felemakaren» ble utsatt til høsten 2020 – «på grunn av omfattende kildearbeid».

– Det var et nederlag, det må jeg innrømme. Men jeg er glad for at jeg ventet. Man risikerer å gjøre feil når man har hastverk.

Les også: Anmeldelse Edvard Hoem «Felemakaren»: Norgeshistorie med hjerte og smerte (+)

Dramatisk

I denne romanen går Edvard Hoem enda lenger tilbake i tid. Han har rekonstruert det dramatiske livet til soldat, fiolinmaker og småbonde Lars Olsen Hoem (1782-1852), basert på protokoller og skriftlige kilder, med hjelp fra historiker Randi Kristin Strand.

– Dette var den vanskeligste boka i serien. De andre bøkene har foregått mot slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, der er det et stort tilfang av skriftlige kilder. Men tidlig på 1800-tallet når denne boka foregår er kildetilfanget mye mindre. Det fantes knapt aviser i Norge, for eksempel.

– Men overalt vi lette, fant vi spor etter Lars. Historiene min bestefar hadde fortalt meg om felemaker Lars da jeg var liten, viste seg å stemme, forteller Hoem.

Edvard Hoem var innom historien om Lars Olsen Hoem også i den selvbiografiske romanen «Barndom» fra 1983. Nå forteller han historien i sin fulle bredde.

Les også: Det har vært underholdende, opplysende og vemodig å sitte under Edvard Hoems familietre (+)

– Lars Olsen Hoem har vært ille ute, men får et godt liv. Det er en dramatisk og tragisk historie som ender godt. En bok om lykken som snur. Og det hvelver seg en musikalsk himmel over dette merkelige livet hans.

Fange

Lars Olsen Hoem huskes fortsatt som instrumentmaker, og har en omfattende oppslagsartikkel i Norsk Biografisk Leksikon. På småbruket sitt utenfor Kristiansund lagde han feler, fioliner og andre strengeinstrument av internasjonalt snitt. Kunsten lærte han på sine fem år som fange under napoleonskrigene, da han møtte en fransk fiolinmaker.

Lars Olsen Hoem skal ha laget over 500 fioliner, og de var «svært ettertraktet av spillemenn lenge etter hans død», ifølge leksikonartikkelen. En av fiolinene ble solgt på Sotheby’s i London i 1982, til Ringve musikkhistorisk museum i Trondheim.

– Lars Hoem var grandonkel til min oldemor. Jeg stammer fra broren til Lars, som fortsatte gårdsdriften på Hoem, forklarer Edvard Hoem.

Danmark-Norge i krig, klippfiskeventyret på Mørekysten og framveksten av lekmannsbevegelsen spiller med i historien om Lars Olsen Hoem og hans sju døtre.

– Romanene mine om den store utvandringsbølgen til Amerika trengte en plattform å stå på. Derfor skrev jeg først en bok om min tippoldemor («Jordmor på jorda», 2018), og nå denne.

– I begge bøkene spøker utvandringen i bakgrunnen. Den første skuta som dro fra Stavanger til Amerika gikk i 1825. Om bord var det haugianere, som i likhet med Lars Olsen Hoem hadde vært krigsfanger og møtt kvekere som kom med hjelp og trøst til fangene på de britiske fangeskipene, forteller Hoem.

Slik startet romansuksessen: Hoem diktet opp sin egen oldefar

– Randi Kristin Strand har gravd fram mye interessant materiale. Blant annet historien om soldatene fra Romsdal som måtte gå helt til København, med Lars Hoem i spissen. Danskekongen fryktet et angrep fra den engelske flåten, og trengte folk som kunne ro. Vestlendingene var vant til å ro i kraftig uvær og kunne snu brått. De rakk ned til København bare noen få dager før angrepet fra Lord Nelson kom.

– Dette er en lite kjent del av norsk historie. De fleste historiske fortellingene om dette slaget er sett ovenfra, og beskriver hva generalene foretok seg av troppeforflytninger og så videre. Jeg har skildret det fra nede i robåtene.

Anerkjennelse

Slektskrøniken har gitt veteranforfatteren stor anerkjennelse og enda større leserkrets. «Slåttekar i himmelen» ble dramatisert med premiere på Det Norske Teatret i vår. I fjor ble Hoem tildelt Brages ærespris, og ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.

Anmeldelse «Slåttekar i himmelen»: Skarpslipt og skjebnetungt om tvil, tro og løsrivelse

– Disse bøkene har gitt meg et gjennomslag jeg ikke har hatt på 40 år. Jeg blir lest i alle lag av befolkningen, på alle kanter av landet, forteller Hoem.

– Når religion og nasjonal historie spiller mindre rolle, hva skal folk da gripe til når det røyner på? Vi trenger å reflektere over hvor vi kommer fra. Jeg håper disse bøkene mine kan bidra til det, sier Hoem.

Han holder muligheten åpen for at «Felemakeren» ikke blir den siste boka i romanserien.

– Akkurat nå føler jeg at det er den siste romanen i serien, fordi jeg er så utslitt av arbeidet. Men det er jo dumt å ta en endelig avgjørelse nå. Det er stoff i alle retninger her.

Lyst på Bokhandlerprisen

Denne uka gikk Bokhandlerprisen til en nynorsk bok, for første gang i prisens historie. Tore Renberg fikk prisen for «Tollak til Ingeborg». I Dagsavisen fremhevet Renberg suksessen til bl.a Edvard Hoems slektsromaner som en grunn til at nynorsk har vunnet terreng blant bokleserne de siste årene.

– Gratulerer til Tore Renberg med Bokhandlerprisen. Jeg vil også ha den prisen, smiler Edvard Hoem.

– Men jeg kommer alltid ut med bok så seint at jeg ikke kommer i betraktning. Neste gang skal jeg gi ut bok tidligere på høsten, sier Hoem, og kommenterer:

– Jeg merker også at motstanden mot nynorsk er vesentlig mindre nå enn den var. Nynorsk eller bokmål – det spiller mindre rolle, spørsmålet er om det er gode bøker eller ikke. Min forfattergenerasjon har modernisert nynorsken. Vi har stemt instrumentet på nytt slik at det klinger bedre i vår tid.

Les også: Første nynorske Bokhandlerpris gikk til Tore Renberg