Kultur

Klar med amerikansk storskrekk

Fra «Trolljegeren» til Hollywood: Regissør André Øvredal er klar med verdenspremiere på sin første store amerikanske film.

Bilde 1 av 3

– Jeg er ikke nervøs. Men jeg er nysgjerrig på hvordan publikum tar imot filmen. Man vet jo aldri, sier Andre Øvredal. En uke før verdenspremieren på hans største film til nå, «Scary Stories to Tell in the Dark», gjør Øvredal intervjuer på Hønse-Lovisas hus i Oslo, langt fra Hollywood.

– Til uka blir det vel intervjuer på Four Seasons, konstaterer han, med referanse til luksushotellet i Beverly Hills som er filmbransjens favoritt.

«Scary Stories ...» er forhåndspromotert som en av sommerens brede skrekkfilmer på det amerikanske markedet, og er basert på en kjent amerikansk bokserie fra 80-tallet. Filmatiseringen er produsert av Oscar-vinner Guillermo del Toro («The Shape of Water»), som håndplukket Øvredal til regijobben.

Fra filmen «Scary Stories to Tell in the Dark», regissert av norske Andre Øvredal

Fra «Scary Stories to Tell in the Dark». Foto: Norsk Filmdistribusjon

– Han liker å støtte nye regissører. Han har gitt meg full frihet til å lage filmen jeg ville, og støttet mine valg selv når han har vært uenig, forteller Øvredal om samarbeidet med del Toro.

Etter «Trolljegeren»

Øvredal gjorde suksess i Norge med debutfilmen «Trolljegeren» (2010), som ble lagt merke til internasjonalt. Seks år og mange forkastede prosjekter senere kom Øverdal med sin første amerikanske film, grøsseren «The Autopsy of Jane Doe» (2016). Den fikk skryt av kritikerne, og lovord av bl.a. Guillermo del Toro, som nå har gitt Øvredal sin store sjanse i Hollywood.

– Tåler du om «Scary Stories ...» flopper?

– Det er jo bedre for meg om den lykkes. Jeg håper den går bra på minst en måte, enten at den blir godt mottatt, eller at den gjør det bra publikumsmessig. Men jeg tror jeg tåler om den ikke gjør det, sier Øvredal.

– Drømmen er å gjøre store eventyrfilmer, science fiction – sånne ting jeg selv er glad i. Men bare det å få være med på dette løpet er jo noe jeg ikke kunne drømt om. Det er som en Lottopremie.

Du har kanskje lov å tenke at det er fortjent? antyder Dagsavisen, og blir kjapt avfeid:
– Nei, det tenker jeg aldri. Det er så mange folk der ute som er flinkere enn meg som ikke får muligheten, fordi så mye handler om tilfeldigheter og flaks. Jeg kan faget mitt. Men at jeg kan det bedre enn noen andre, har jeg ingen illusjoner om. Jeg håper å lære og gjøre bedre og bedre filmer.

– Få vekk navnet mitt

I trailere og teasere til filmen er det gjerne «by Guillermo del Toro» først og størst, dernest kommer «directed by Andre Øverdal». Det synes regissøren er helt greit:

– På den første traileren var mitt navn stort, overalt. Da sa jeg fra til produsentene: Få vekk navnet mitt, det har ingen verdi for publikum. Det er en person folk bryr seg om her, og det er Guillermo del Toro.

Les også: – Utrolig at regjeringen velger å kutte i filmstøtten, mener Øvredal

– Men jeg er medlem i Directors Guild of America (amerikanske filmregissørers fagforbund), og de har regler som skal beskytte regissørens posisjon. For eksempel skal navnet til regissøren stå like stort som navnet på produsenten, slik at mitt navn må være like stort som Guillermo del Toro. Det er jo latterlig. Jeg er en betydningsløs regissør fra Europa som har gjort et par halvobskure grøssere. Guillermo del Toro har vunnet Oscar og gjort klassiker etter klassiker. Men sånn er reglene, sier Øvredal.

– Dette er hans film - og min film. Jeg har regissert den, det er jeg stolt av. Men han utviklet den. Jeg liker at han tar eierskap til filmen, at han presenterer filmen i sitt navn betyr at jeg har lagd en film han liker. Det i seg selv er en begivenhet for meg, sier Øvredal.

Folklore

Han ser paralleller mellom eventyrarven han brukte i «Trolljegeren» og spøkelsesfortellingene som danner utgangspunktet for «Scary Stories ...»:

– Det minner om Asbjørnsen og Moes samling av folkeeventyr. «Scary Stories ...» er urban amerikansk mytologi, samlet og nedskrevet på lignende måte. I USA har alle fra 80-tallet og framover vokst opp med disse bøkene. Det er små finurlige historier som fungerer til å fortelle hverandre i mørket. Derfor fungerer de også som film.

– Og tegningene i bøkene er like berømte som historiene. I amerikansk bevissthet har de nesten samme posisjon som tegningene til Kittelsen og Werenskiold av troll og eventyrskikkelser. De er elegant tegnet, fulle av surrealisme og galskap. Det er noe befriende i det å kunne lene seg på velkjent bildeverden, og få til å fungere på film – det gjorde vi jo på «Trolljegeren» også, sier Øvredal.

Historien i filmen foregår blant amerikanske tenåringer i en småby i det begivenhetsrike året 1968:

- Det var et turbulent år i verdenshistorien, og særlig i amerikansk historie: Den pågående Vietnam-krigen, drap på viktige politiske skikkelser, atomopprustning, opptøyer i gatene, valget på Nixon. Det amerikanske samfunnet ble ført bak lyset og trukket inn i en krig. Et bakteppe for filmen er hvordan løgn som gjentas ofte nok blir til sannhet. Det ser vi også i dag. Vi har en amerikansk president som ikke er til å stole på. Du kan ikke ta noe i mediebildet for gitt. Det er noen interessante paralleller mellom filmen og nåtiden, sier Øvredal.

- Men mest av alt er det jo grøss og moro, humor og klassiske skrekkelementer.

Ny film i januar

Allerede i januar er nok en Øvredal-film premiereklar. «Torden», norskprodusert med internasjonale tittel «Mortal», ble spilt inn i løpet av sommeren i 2017, og var i etterarbeid da Øvredal fikk tilbud om å gjøre «Scary Stories ...». «Torden» ble dermed satt på vent.

– Mine produsenter i Nordisk Film var klare på at jeg ikke kunne si nei til å lage en film med Guillermo del Toro. De har vært veldig støttende og tilrettelagt for meg. Det er også en teknisk krevende film med mye spesialeffekter.

Deretter går han i gang med Stephen King-filmatiseringen «The Long Walk», med opptaksstart i 2020.

– Foreløpig ser kurven sånn ut, sier Øvredal og peker skrått oppover.

– Men det er en risikofylt bransje. Jeg ser det skje med andre filmskapere: Du er aldri bedre enn din siste film. Så kan det enten flate ut, gå oppover eller nedover. Vi får se. Nå er jeg hjemme. Vi trenger ikke treffes på Four Seasons når vi har sånne omgivelser, sier han og nikker mot Akerselva, fossen og Oslo-sommeren.

Mer fra Dagsavisen