Klar for «Victoria»

BERLIN (Dagsavisen): - Jeg drar rett fra Berlin for å begynne å øve. Det er en rolle som jeg gleder meg til, og jeg har også møtt regissøren Torun Lian. Hun er bare «shitcool», sier Bill Skarsgård til Dagsavisen.

21-åringen med det berømte filmetternavnet er i Berlin under filmfestivalen som såkalt «Shooting Star». Under skjorta har han innsatsen i filmer som norgesaktuelle «Simon og eiketrærne» og hans nye og premiereklare «Kronjuvelene». Legger man til de andre filmene han har satt sitt merke på den siste tida, ser man en uredd skuespiller som velger svært forskjellige og ikke alltid lyse roller. Det gjelder også rollen som Otto, rikmannssønnen som Victoria forlover seg med til møllersønnens store fortvilelse i Knut Hamsuns berømte kjærlighets- og klassedrama.

- Jeg skal være en rik, svensk adels­slyngel, en av disse som hang rundt i Norge, en fyr som skal være svensk for å provosere nordmennene enda mer, sier han og ler.

- Innspillingen begynner nå i april. Jeg kjente til Hamsun, men hadde ikke lest noen av bøkene hans før jeg fikk rollen. Nå har jeg selvsagt satt meg mer inn i det og han var jo virkelig en spesiell karakter. Jan Troell laget jo filmen om ham også, sier Skarsgård.

Selvkritisk

I Sverige er han for lengst gått fra å være ung og lovende, til å bli en etablert skuespiller. Når faren heter Stellan Skarsgård og broren er «True Blood»-stjernen Alexander Skarsgård, er det ingen selvfølge at man skal bli en skuespiller som blir sett for arbeidet han gjør, og ikke navnet. Det har også gjort at Bill er selvkritisk til sin egen jobb.

- Å ja, det er jeg. Jeg kan se når det er noe med skuespillet jeg ikke liker. Men hjemme er det lite snakk om skuespill. De er min familie og man prater ikke så mye jobb med sin egen familie. Men om jeg har problemer med en scene som jeg ikke får til å fungere, så hender det selvsagt at vi snakker om det. Farsan har jo holdt på med dette i 45 år og er en veteran som er verdt å lytte til, men når det kommer til den enkelte jobben blir det helt og holdent opp til meg selv å gjøre min egen tolkning, sier han.

Halvt offentlig person

Også den andre siden av denne jobben, den som handler om oppmerksomhet utenfra, er Bill Skarsgård mer erfaren enn de fleste.

- Når man er skuespiller kommer det med på kjøpet at du blir gjenstand for offentlig interesse, og det kan jo være smigrende iblant, men andre ganger ikke. Det viktigste er at man ikke gir den oppmerksomheten man blir gjenstand for stor betydning. Blir du for opptatt av hva folk synes om deg, risikerer du å møte veggen.

- Du er jo vokst opp som en halvt offentlig person, hvordan opplevde du det?

- Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det, og jeg er ikke så redd for det heller. Det var jo farsan folk kjente igjen. Som barn var det selvsagt merkelig å forstå at alle hvisket og pekte på ham. På supermarkedet sto folk og glodde når han hentet cornflakes, «titta, det er jo Stellan Skarsgård», men meg kjente de ikke igjen. Jeg ble ofte ganske sinna når det skjedde.

Kul fyr med særpreg

- Hva er din styrke som skuespiller, tror du?

- Det er vanskelig å bedømme seg selv, men jeg håper folk finner noe i meg som er mitt eget, at de skal se meg som en kul fyr med særpreg. Det må komme til syne uansett hvilken film eller sjanger jeg er med i, men jeg elsker jo å gå inn i de forskjellige rollene, og å endre utseende. Jeg vil kunne se tilbake på bilder av meg selv i filmer og se et utrolig stort utvalg av pussige figurer.

- Hvilke regissører så du helst at skulle lage disse figurene?

- De filmene jeg selv syns er kule er jo slike som de Christopher Nolan regisserer, lekre og vellagde actionfilmer. Det gjør jo også at man får beholde gutten i seg. Og Quentin Tarantino har jo filmer der dialogen er utrolig viktig, og det å kunne være med i en slik film med en utrolig hvass dialog ville vært morsomt. Som skuespiller vil jeg gjerne gjøre mye forskjellig, og det betyr også å få lov til å arbeide med så forskjellige regissører som mulig for å se hvordan de går fram.