Kultur

Klar for flere hustruer

Indignasjonen var stor da Anja Breiens «Hustruer» viste tre unge kvinner, en av dem til og med gravid, på rangel i Oslos gater. 37 år etter har Breien ideer til filmer om gamle og nye hustruer.

Det var 1975, kvinneår og feministbølge. Da Anja Breiens «Hustruer» inntok landets kinoer, vakte den både begeistret entusiasme og indignert debatt. For var det ikke galt nok om tre kvinner skulle rave rundt i byen etter fest i stedet for å forte seg hjem til mann og barn og jobb, om ikke den ene skulle være gravid i tillegg?

- Mange fikk sjokk. Syntes synd på mannfolka, stakkars, som hadde slike uansvarlige kvinnfolk. Mye av det som regnes som alminnelig i dag, var jo nytt da. Som at menn måtte ta seg mer av ungene, eller at kvinner var interessert i åpenlyst å sjekke menn, sier filmregissør Anja Breien til Dagsavisen.

Feministisk humor

I morgen vises «Hustruer» samtidig ved cinematekene i sju norske byer, i anledning kvinnedagen. Kvinner kommer gratis inn. Filmen finnes dessuten å få kjøpt i en samleboks sammen med oppfølgerne «Hustruer - ti år etter» fra 1985, og «Hustruer III» fra 1996. Det gleder Breien.

- Filmenes suksess lå nok mye i at det inntil da hadde vært mye kvinnesyting i debatten. «Hustruer» har humor, en viss selvironi. Slagordet var jo «en komedie på ramme alvor». Og «Hustruer - ti år etter» er vel så morsom, noe de også påpekte da trilogien ble vist på en festival i Denver, sier hun.

Hustruer førti pluss

37 år etter første film, har Anja Breien fremdeles ideer til to nye «Hustruer»-filmer. En av de tre opprinnelige skuespillerne, Katja Medbøe, døde i 1996. Breien har likevel lyst å lage en fjerde film med de to andre hovedrolleinnehaverne, Anne Marie Ottersen og Frøydis Armand.

- Vi har ennå ikke avgjort hvordan Katjas fravær ville påvirke en eventuell førti år etter-film. Manusene til de tre filmene er blitt til i samarbeid med skuespillerne. De har fått være med å skape sine egne figurer, og slikt måtte det fortsatt, sier Breien.

Den nye filmen kunne blant annet handle om problemstillinger knyttet til pensjonistalderen, som nærmer seg med stormskritt for kvinnene i filmen.

- Der er det mye interessant å ta fatt i. Samvittighet og press, som jo har vært drivende i de foregående tre, er fremdeles en viktig faktor i livene deres, sier hun.

Tre unge hustruer

Den andre filmen filmskaperen ser for seg, ville introdusere tre nye unge kvinner.

- I denne ville hustruene «mine» gi stafettpinnen videre. Jeg tenker meg tre kvinner i trettiåra, som i den første «Hustruer»-filmen. En helnorsk kvinne, en annengenerasjons innvandrer, og en førstegenerasjons, som har levd barndommen et annet sted. De skulle ha ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Jeg er sikker på at det ville dukke opp mange spennende problemstillinger, uten at det blir rett for meg å legge ut om hvilke, sier hun.

Johnsen eller Sewitsky

Og en yngre norsk kvinnelig filmskaper burde lage filmen.

- Sara Johnsen er dyktig, og Anne Sewitsky, som lagde «Sykt lykkelig». Men det finnes flere andre også. Det viktigste nå, er at Filminstituttet ansetter en kvinnelig konsulent i neste ansettelsesrunde i 2012-13. Så bør de sette av femten millioner til hver av de nye «Hustruer»-filmene, slik at min kan lages i 2013-14 og stå klar i 2015, 40 år etter den første, sier hun.

Tyggegummikortfilm

Inntil dess er det kortfilm som gjelder.

- Jeg lager det som vel kan kalles et personlig filmessay, «Fra tyggegummiens historie». Har fått midler til å lære meg filmfotografering, det er gøy. Generelt synes jeg at kortfilm er undervurdert. Man spør jo ikke forfattere hvorfor de «bare» skriver noveller. En av fordelene med kortfilm, er dessuten at det går raskere å lage. Det tar et år å gjøre et spillefilmprosjekt søknadsbart. Hvis de så ikke blir noe av, har man kastet bort et helt år. Det har jeg ikke råd til i min alder.

Mer fra Dagsavisen