Kjærstad: – Jeg ville aldri gjort det igjen

– Jeg synes det er typisk at et slik forslag kommer i en presset tid, når man er begynt å snakke om nasjonen igjen, på en politisk betenkelig måte. I Danmark, som Høyre har som forbilde i denne saken, kom kulturkanon på et tidspunkt da man begynte å bli redd for det fremmede. Dette forslaget har en ubehagelig nasjonalistisk bismak, sier Jan Kjærstad.

Han var med i juryen i 2007, da Norsk Litteraturfestival utarbeidet Norsk Litterær Kanon, med de 25 viktigste verkene fra norrøn tid fram til samtiden. Juryen på ti besto av forfattere, kritikere og litteraturvitere. Inntil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen igår kom med utspillet om en norsk kulturkanon, var dette den forrige store kanon-kåringen i Norge.

Les også: – Bommer med kulturkanonen

Ikke-politisk

«I motsetning til den statsfinansierte danske kanon, ville vi at vår kanon skulle være et ikke-politisk prosjekt», het det i forordet til boka «Norsk littærær kanon», utgitt i etterkant av kåringen i 2008.

– Vår kanon ble til i konteksten av en litteraturfestival. Det skulle ikke inn i skoleverket eller trøkkes ned over folk. Vi lagde en arbeidshypotese som la grunnlag for en litterær samtale. Når et slikt prosjekt blir statlig, lyser det en rød varsellampe hos meg, sier Jan Kjærstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra Snorre til Solaris

De ti i juryen diskuterte seg fram til en liste som strakk seg fra «Voluspå» og Snorres kongesagaer til Jon Fosses skuespill «Nokon kjem til å komme» (1996) og Øyvind Rimbereids langdikt «Solaris korrigert» (2003). Da kåringen var over, konkluderte Kjærstad han at arbeidet med å lage litterær kanon var tilfeldig og fåfengt, og skrev artikkelen «Per Gynt og 24 grynt – umuligheten av å bestemme en norsk litterær kanon».

– Det går ikke an å snakke objektivt om kvalitet, mener jeg. Å lage slike lister er en festlig selskapslek. Men resultatet blir helt vilkårlig. Det var min konklusjon etter seks måneders møter i en jury på 10. Hadde man byttet ut ett eller to av medlemmene, ville resultatet blitt noe helt annet. Jeg ville aldri gjort dette igjen, konstaterer Kjærstad.

– Og vi skulle bare diskutere litteratur! Kanon for en hel kultur ville vært uoverkommelig.

100 nye arbeidsstipender

Kunnskapsministerens utspill om en ny norsk kulturkanon møtte igår skarp kritikk fra mange hold. «Om regjeringen vil fremme norsk kultur og kulturarv, må de satse over statsbudsjettet, ikke bare skrive lister», mente Anette Trettebergstuen (Ap). Jan Kjærstad er enig:

– Hvis Høyre hadde ment noe med å slå et slag for norsk kultur, kunne de opprettet 100 nye arbeidsstipender for kunstere. Det ville monnet. Det ville skapt framtidens norske kanon. Det er den som er viktig.