Kinoene ut mot regjeringen

– Nå viser kulturministeren og departementet at de ikke har lyttet til Stortingets vilje. Det er en alvorlig sak, sier Arild Grande, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Den statlige støtten til norsk film er under omlegging, og nå reagerer Kino-Norge på regjeringens forslag om å gjøre filmstøtten plattformnøytral.

– Utfordringen for filmbransjen i dag er at for lite penger kommer inn til refinansiering av nye filmproduksjoner. Dette er også vi bekymret over, og vi mener at plattformnøytral distribusjon av ny film ikke er løsningen på dette problemet, sier Ivar Halstvedt, administrerende direktør i SF Kino, som har sendt inn et kritisk høringssvar til regjeringen.

Les også: Skuffer filmbransjen

«Kinoranet»

Om én uke går fristen ut for høringen av forskriften om tilskudd til film.

Den nye forskriften er sendt ut på høring av Kulturdepartementet, mens Norsk filminstitutt parallelt har sendt ut forslag til mer detaljerte forskrifter om filmtilskuddsordningene, og hvordan den framtidige filmstøtten skal se ut. Dette gjøres på bakgrunn av regjeringens stortingsmelding om film, som de la fram for et år siden.

Et av de sentrale grepene i filmmeldingen var å forenkle støtteordningene og gjøre dem plattformnøytrale. Det betyr at støttesystemet ikke lenger skal være bygget opp rundt kinofilmer, men at film produsert for andre plattformer også skal kunne være kvalifisert til å motta statlig støtte.

Dette bidrar til å undergrave kinoenes posisjon, mente kinobransjen da de sendte ut pressemeldingen «Det store kinoranet» i etterkant av filmmeldingen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må gripe inn

Og de ble hørt av kulturkomiteen på Stortinget som i filmforliket ba regjeringen utsette innføringen av plattformnøytral støtte fram til de har fått en avklaring om hvordan digitale aktører som tjener penger på å formidle norsk innhold skal kunne bidra til å finansiere nytt norsk innhold.

I høringsdokumentene Kulturdepartementet har sendt ut står det imidlertid at Stortinget stilte seg bak regjeringens forslag om mer fleksible tilskuddsordninger, som er uavhengig av plattformen filmen lanseres på.

Og i NFIs forslag til nye ordninger, står det at tilskuddssystemet som helhet vil bli plattformnøytralt, og at de er åpne for å vurdere «andre dokumenterbare plattformer» som grunnlag for blant annet markedsstøtten.

Det stiller saksordfører under behandlingen av filmmeldingen, Arild Grande (Ap), seg spørrende til.

– Stortingets vilje er ikke til å misforstå. Vi har vist en klar holdning om at spørsmålet om plattformnøytralitet skal utsettes fram til vi får på plass et medfinansieringsansvar. Nå må statsråden gripe inn og sørge for at Stortingets vilje blir gjennomført, sier Grande.

Grande mener dessuten at en snikinnføring av plattformnøytraltiet fjerner et mulig lokkemiddel for å få de digitale aktørene til å bidra i finansieringen av norsk innhold.

– For den delen av bransjen som vil ønsker at skal bidra kunne det vært en gulrot at de fikk vite at de vil kunne få statlig tilskudd til produksjoner på andre plattformer dersom de bidrar i finansieringen. Hvis de likevel skal få det nå, uten et medfinansieringsansvar, så mister vi den brekkstangen, sier han.

Les også: Ber Helleland åpne lommeboka

– Alle er velkomne

Statssekretær i Kultur­departementet mener Stortinget kun har pålagt departementet å vente med plattformnøytralitet i støtte til formidling av film, ikke produksjon.

Bård Folke Fredriksen (H) viser til at det er i filmforlikets omtale av støtte til formidling at det finnes en formulering om utsettelse av plattformnøytral støtte.

– I Kulturdepartementets høringsforslag går det tydelig fram at NFIs tilskuddsordninger til filmformidling må følge opp Stortingets føringer på dette området. Det er her viktig å merke seg at Kulturdepartementets forslag til forskrift er en overordnet forskrift for tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk. NFI har fått ansvaret for å utarbeide to underordnede forskrifter om tilskuddsordninger for audiovisuell produksjon og filmformidling. Det høringsdokumentet fra NFI som det vises til, er høringsforslaget knyttet til tilskudd til produksjon, mens merknaden det vises til gjelder høringsforslaget knyttet til filmformidling. NFIs utkast til formidlingsforskrift følger opp merknaden i filmforliket, skriver Fredriksen i e-post til Dagsavisen.

Han understreker at alle er velkomne til å gi sin høringsuttalelse, og at høringsinstansene er blitt bedt om å vurdere om det er andre som bør uttale seg.

– Vi stoler derfor på at de organisasjonene og aktørene som står på våre høringslister bidrar til å spre høringssaken til andre, skriver han.

Ble ikke invitert

De små og mellomstore kinoene rundt i landet er skuffet over at regjeringen ikke har invitert dem til å si sin mening. Nå har flere av dem likevel sendt inn sine innspill.

Også Norske kinosjefers forbund (NKF) skriver i sitt høringssvar at de mener regjeringens nye forskrift ikke gjenspeiler det Stortinget ble enige om. De er dessuten bekymret for hva omleggingen av filmstøtten kan ha å si for kinotilbudet i hele landet. De opplever det som urettferdig at kinoene skal betale billettavgift, mens aktører på andre plattformer, som nå kan dra nytte av statlige filmkroner, ikke er forpliktet til å gi noe tilbake.

– Vi frykter at vi får mindre penger tilbakeført, og at dette dras i retning av en plattformnøytralitet som betyr at vi betaler millioner i kinoavgift årlig som går til aktører som ikke bidrar, sier Arild Kalkvik, direktør ved Trondheim Kino og leder for Norske kinosjefers forbund.

Kulturdepartementet har invitert en rekke instanser med tilknytning til norsk filmbransje om å uttale seg om høringen. Men invitasjonen er ikke sendt til eierne av landets små og mellomstore kinoer.

Selv om de ikke er invitert, har en rekke kommuner og kinoer sendt inn høringssvar til Kulturdepartementet, der de påpeker at de burde vært invitert til å si sin mening.

– Det er ganske oppsiktsvekkende at de som blir mest påvirket av den nye forskriften ikke blir bedt om å uttale seg, sier Kalkvik.

Han forteller at mye av det kinobransjen savnet i filmmeldingen ble ryddet opp igjennom Stortingets filmforlik.

– At filmforliket ikke er hensyntatt i det som er sendt på høring er spesielt, sier han.

Kalkvik, som selv driver kino, frykter at færre kinoer vil søke om støtte til filmformidling når NFI nå skal forvalte også dette.

– Vi har hatt en ordning med bransjeorganisasjonen Film og Kino som har kjent bransjen og vært tett på. Jeg har forståelse for at politikerne vil endre på hvem som forvalter ansvaret, men frykten er at vi nå får ordninger og frister som er så rigide at det blir for ressurskrevende å søke, sier han.