Kåret til Bjellesau

- Er det ikke glamour i Nye Takter? spurte Geir Rakvaag da han fikk prisen, som er en bjelle med inngravert navn.

- Nye Takter får prisen fordi de bruker mye plass og tid på norsk musikk, og de dekker det uten å skrive om kjoler og samlivsbrudd, sier daglig leder i FONO, Erling Andersen.

I godt selskap

FONO har delt ut Bjellesauprisen siden 1994, og som Bjellesau er Rakvaag i godt selskap. Navn som Jan Eggum, Åge Aleksandersen, Audun Tylden og til og med Valgerd Svarstad Haugland, er tidligere Bjellesauer. I fjor var det musikktjenesten WiMP som fikk prisen.

- Ja, det er en fin forsamling, sier Rakvaag og trekker på smilebåndet.

- Det er klart at det er morsomt å bli anerkjent for å gjøre norsk musikk mer kjent, sier han.

Nye talenter

Det er nettopp Nye Takters innsats for å fremme nye talenter som er årsaken til at redaksjonen, ved Geir Rakvaag, mottar prisen.

- Rakvaag har vært en stayer, og holdt på siden Nye Takter startet som musikkavis i 1977, sier Larry Bringsjord, styreleder i FONO, som er en interesseorganisasjon for norske uavhengige plateselskap.

I 1983 ble Nye Takter en del av Dagsavisen (som da het Arbeiderbladet), og FONO har merket seg hvordan redaksjonen har vært tidlig ute med å presentere nye norske artister og band som senere er blitt store. Blant annet var Nye Takter de første til å omtale John Olav Nilsen & Gjengen.

- I Nye Takter er det en åpenhet for nye talenter, og de skriver om dem før de blir berømte, sier Erling Andersen.

- Dette har jo vært en del av Nye Takters prosjekt. En ting er å skrive om Bob Dylan, men det er også viktig å skrive om nye talenter. Det er det som er nyhetsbiten i musikkjournalistikk, sier Rakvaag.

Tylden-prisen

FONO merket seg også Rakvaag da de for første gang skulle dele ut Audun Tyldens Minnepris. Tylden var en anerkjent norsk plateprodusent som døde i 2011.

- Geir Rakvaag var så vidt vi vet den eneste musikkjournalisten som dukket opp her. Dette viser at han virkelig har god kunnskap om norsk musikkliv, sier Andersen.

Norsk på norsk

At norske artister skal synge på norsk, har vært en slags kjepphest, forteller Rakvaag, men det er ikke avgjørende. Personlig er han særlig glad i bandet Team Me, som synger på engelsk, og som også Nye Takter begynte å skrive om før de ble kjente. Nå turnerer de i hele verden, og er store i Japan, blant annet.

- Dette er en typisk Nye Takter-greie. Vi finner de vi har tro på, og skriver masse om dem, sier Rakvaag. Han mener det er viktig å skrive om nye talenter.

- Likevel tror jeg det er annerledes nå enn det var før. Nå er det så mange kanaler, og artister er ikke lenger avhengig av at de får samme hype som før. Da var musikkavisene viktigere. Jeg tror at hvis du virkelig har noe å fare med, så vil du nå fram til slutt, sier han.

«De fire store»

Av norske artister og band er det visesangeren Tønes, Frank Tønnesen, som har gitt ut den beste norske plata i år, mener Rakvaag.

- Han har en særegenhet og gode låter, sier Rakvaag.

Men skal han velge en norsk artist eller gruppe som stikker seg ut etter alle sine år som plateanmelder blir det vanskeligere.

- Det klarer jeg ikke, men jeg vil nok ta æren for at begrepet «De fire store» blir brukt om DeLillos, DumDum Boys, Raga Rockers og Jokke, sier han. Disse er store for Rakvaag.

- Selv om de er eldre, så holder musikken seg fortsatt, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no