– Kan tas ut i det absurde

– Man kan meget vel forstå følelsene til folk når de vil rive ned statuer av grusomme tyranner, i et revolusjonært eller frigjørende øyeblikk, for å ta et oppgjør med fortida. Det ble gjort med statuer av diverse kommunistiske ledere etter kommunismens fall, det ble gjort med NS-bautaen av Snorre på Nisseberget i Oslo, og det ble gjort med Saddam Hussein i Irak. Statuer ble revet ned av folkemasser og ødelagt. Man kan godt forstå slikt, det ligger stor symbolverdi i en statue, sier Øystein Sørensen, som er historieprofessor ved Universitetet i Oslo.

Les også: Nettkamp om statuer: – Han var en undertrykker

– Men som historiker synes jeg dagens trang til å fjerne statuer av personer man ikke liker har betenkelige sider: En generell tilbøyelighet til å ville måle historiske aktører med våre egne moralsk og ideologiske mål i 2020. Går vi for langt i den retningen, kan vi vel glemme de aller fleste historiske monumenter, både i Norge og i verden, mener Sørensen.

Strid om statuer

Flere statuedebatter raser i USA og i Europa. Før helgen hadde mange skrevet under på oppropet «Ta ned rasist-/slavehandler-statuene i Norge». Striden står om statuene av Winston Churchill på Solli plass i Oslo, og Ludvig Holberg ved Nationaltheatret i Oslo. Sørensen syns begge skal få stå.

– Churchill hadde absolutt sine feil og mangler, og hadde noen til dels horrible synspunkter vi i dag kan ta avstand fra, sier Sørensen, som har nasjonalisme og totalitære ideologier som nazismen som sitt spesialfelt.

– Men når man setter opp en statue av Churchill, er det ikke fordi han hevdet den vestlige sivilisasjons overlegenhet, eller på grunn av hans medansvar for sultkatastrofer i India. Man reiste den fordi man kan argumentere for at Churchill som statsleder var den enkeltpersonen som bidro aller mest til at Hitler og nazismen ble nedkjempet. Dette slik at Vest-Europa i dag består av frie, demokratiske samfunn og ikke ble totalitære nazidiktaturer, slår Sørensen fast.

Les også: Forsvarsministeren rister på hodet over forslag om å fjerne statue

Hyller dikteren Holberg

Det samme mener Sørensen om statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret, som noen nå vil rive.

– Holberg står ikke der fordi vi vil hylle ham for at han investerte i dansk-norsk slavehandel. Han står der fordi Norge har valgt å hylle ham som dikter, sier Sørensen.

Moralisme

Han mener det store poenget i statuedebatten, sett fra et historikersynspunkt, er at det handler om at det blir feil å sette på seg ideologiske og moralske briller for å vurdere historien og historiske personer. Sørensen kom nylig med boka «Historie og moral», der han kritiserer deler av norsk historieskrivning om okkupasjonshistorien. Enkelte historikere er for moralistiske når det skrives om historiens «skurker», mener Sørensen.

Les også: «Også skurker bør gis fair behandling av faghistorikere»

– Skal man rive ned statuer der man finner trekk ved de personene man sterkt misliker? Og hvor skal grensen gå for hvem som «fortjener» å stå på sokkel? spør Sørensen. For ham bli det et spørsmål om hvem som skal ha myndighet til å bestemme det.

– Hva om religiøse krefter vil rive ned statuer av «vantro»? Hva gjør italienerne med ruin ene og momentene etter Romerriket? Det var et imperium bygd på slaver og undertrykkelse, sier han, og fortsetter:

– Hva gjør vi med våre egne vikinger? De hadde også slaver. Hva gjør vi da med de historiske minnene etter vikingene, som Osebergskipet? Pyramidene i Egypt er et annet eksempel. De ble så til de grader bygd ved hjelp av slaver. Å skulle rive ned disse viser hvordan denne diskusjonen kan tas helt ut i det absurde, sier Sørensen, som også reagerer på dem som vandaliserer statuer.

– I en ideell verden burde uønskede statuer heller tas pent ned og settes på museum, sier han.

Les også: La stå!

hanne.mauno@dagsavisen.no