Bøker

- Kan ha blitt brukt til prissamarbeid

At distributøren som leverer bøker til Narvesen og 7-Eleven, ikke får levere bøker fra de største forlagene, kan være ulovlig dersom forlagene er blitt enige om det på grunn av prispolitikk, mener professor i juss.

Det var Magnus Reitan, sjef for Reitan Convenience, som varslet Konkurransetilsynet om at de hadde dokumentasjon som tydet på ulovlig samarbeid mellom forlagene som eier Bladcentralen, som distribuerer bøker og blader til størstedelen av dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, altså massemarkedet. Det kom fram i Dagens Næringsliv i går.

Tirsdag gjennomførte Konkurransetilsynet razzia hos Aschehoug, Gyldendal, Schibsted og Cappelen Damm.

Ifølge Reitans uttalelser til DN, skal distribusjonsselskapet Interpress, som Reitan selv eier, ha fått beskjed fra de store forlagene om at de ikke lenger ønsket å levere bøker til Interpress, som leverer til Reitan-eide Narvesen og 7-Eleven. Altså vil ikke bøker fra de store forlagene være å finne hos de to kioskkjedene med mindre Reitan skulle bestilt dem fra Bladcentralen, som de fire forlagene eier.

Påtrykket pris

- Dette betyr at Bladcentralen blir eksklusiv distributør av disse bøkene. Dersom forlagene hadde hatt egne distribusjonsnettverk, ville det vært greit om all distribusjon måtte skjedd gjennom disse, men dersom de samarbeider om en felles og eksklusiv kanal som blir dominerende, kan det være et brudd på loven. Det vil også være et brudd dersom de har snakket sammen og blitt enige om ikke å levere til Interpress, sier professor i juss ved Universitetet i Oslo, Erling Hjelmeng til Dagsavisen.

Fastpris på bøker, som er bestemt fra forlagshold, er kun lov det første året en bok er utgitt, deretter er det opp til butikken å bestemme pris. Men Hjelmeng påpeker at Bladcentralen leverer bøker til massemarkedet som ikke er bundet av fastpris med en påtrykket pris som Bladcentralen bestemmer. Dette kan de fordi de også tilbyr returrett.

- Men dersom forlagene på denne måten bruker Bladcentralen som en kanal for en slags fastpris i massemarkedet, så er det alvorlig. En kan se for seg at distribusjon av bøkene gjennom Interpress kan føre til priskonkurranse, og hvis forlagene har snakket sammen om å ikke levere til Interpress på grunn av prispolitikk, så er det veldig alvorlig, sier han.

Bladcentralen styrer størstedelen av markedet for bøker til massemarkedet, og Interpress‘ økonomiske situasjon har forverret seg de siste årene. I 2012 gikk de med et underskudd på 42 millioner. Nedgangen har gått raskt, da de i 2010 hadde 2,5 millioner i overskudd.

Spredningen

Samfunnsøkonom ved Telemarksforskning, Knut Løyland, regner med at forlagene vil argumentere med at det er mest effektivt med en distributør, men litteraturpolitisk, er det annerledes, mener han.

- Den typen argumentasjon bokbransjen bruker for å ha en fastprisavtale er at de skal ha størst mulig spredning og kunne formidle bøker i alle kanaler. Stenger du ute en distribusjonskanal, så oppfyller du ikke det, og det gir en dårligere spredning av litteraturen, sier Løyland til Dagsavisen.

- I den ene sammenhengen er forlagene kulturinstitusjoner, men samtidig driver de knallhard business, og de bruker sannsynligvis de argumentene som passer den situasjonen de er i, sier han.

Kan ta uker

Konkurransetilsynet opplyser overfor Dagsavisen at det vil ta tid, kanskje uker, å analysere ferdig dataene de har funnet hos forlagene.

Professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Lars Sørgard, tar forbehold om at man ennå ikke vet resultatet av tilsynets undersøkelser, men han mener saken sett utenfra virker som en kamp om distribusjon.

- Når Interpress nektes distribusjon kan det bety at bøkene i stedet distribueres gjennom Bladcentralen. I så fall blir distribusjon og dermed muligens profitt flyttet fra en distribusjonskanal til en annen. Hvis det er det sentrale, er det liten grunn for oss bokkjøpere å være bekymret. For oss bokkjøpere er det likegyldig hvem som har distribuert boken til dagligvarebutikken eller kiosken, så lenge utvalg av bøker og pris er det samme. Da handler dette ikke om konkurransen om oss bokkjøpere, men i stedet er det en kamp om profitt mellom Reitan og forleggerne. Jeg kan vanskelig se at det i seg selv er et brudd på konkurranseloven, sier han.

Reitangruppen opplyser til Dagsavisen at de ikke ønsker å kommentere hvorvidt de vil benytte Bladcentralen for å få bøker fra de store forlagene til Narvesen og 7-Eleven, mens Bladcentralen forteller Dagsavisen at det er kjedene selv som bestemmer hvem de vil bestille fra.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Ap: – Vi trenger et lovverk

Situasjonen med forlagene og Konkurransetilsynet viser at vi trenger en boklov, mener Aps Rigmor Aasrud.

Bente Rognan Gravklev

På Stortinget har politikerne fått med seg dramaet i bokbransjen etter at Konkurransetilsynet gjennomførte en razzia hos Gyldendal, Aschehoug, Schibsted og Cappelen Damm tirsdag. Det som har framkommet etter det, får Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson, Rigmor Aasrud til å reagere.

– Denne situasjonen viser at vi trenger et lovverk på området og at det ikke er tilstrekkelig med en bransjeavtale, sier Aasrud.

Hun forteller at det er forskjell på en lov og en avtale.

– Bokloven ville fjernet muligheten til å inngå slike bransjesamarbeid som det er snakk om her, sier hun.

Bør fryses

Kulturpolitisk talsperson i Frp, Ib Thomsen, ønsker at man skal stille behandlingen av Bokavtalen i bero på grunn av situasjonen.

– Den bør fryses til man ser hele problemstillingen, sier han.

– Prinsipielt sett må vi ha aktører som forholder seg til konkurranselovgivning, og at man ikke gjør avtaler som gjør at andre holdes utenfor, sier kulturpolitisk talsperson i KrF, Geir Bekkevold. Han mener man må avvente til man ser resultatet av tilsynets undersøkelse.

– Dersom det har skjedd noe ulovlig må vi se på lovverket, sier han.

– Handler ikke om avtalen

Administrerende direktør for Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson, minner om at massemarkedet som det her er snakk om uansett ikke omfattes av Bokavtalen eller den døde Bokloven.

– Bokavtalen handler om forholdet mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, og har ingenting med dette markedet å gjøre. Den eneste reguleringen massemarkedet må forholde seg til er bestemmelsen om fastpris på nye bøker, og det er heller ingenting som hindrer dagligvarekjeder å ta inn nye bøker med fastpris, sier Einarsson.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen