Kampen om Sinnataggen er ikke over

– Vi ser fram til å legge fram vårt syn på denne saken, sier jurist i Kulturetaten, Anne Inversini til Dagsavisen.

I flere år har Oslo kommune jobbet for å få registrert kjente Vigeland-kunstverk som Sinnataggen og Monolitten og Munch-verker som «Skrik» og «Madonna» som varemerker.

Årsaken er at opphavsretten til verkene har bortfalt, da det er over 70 år siden kunstnerne døde. Frykten er at de kjente verkene vil bli misbrukt som motiver til ulike kommersielle produkter.

– Vi har blant annet sett at det har vært laget kjøleskapsmagneter med noen fryktelig dårlige gjengivelser og med et fargevalg museet aldri ville akseptert, som små gullstriper som har vært lagt på motivene. Vi har hatt anledning til å stoppe dette før, så lenge opphavsretten har vært i behold, men ikke etter 2013 uten at kommunen har tatt grep for å sikre fortsatte rettigheter til kunsten, sa jurist Inversini, til Dagsavisen høsten 2014.

Les hele saken her: Nå er Sinnataggen fritt vilt

Avviste søknaden

Det var da Patentstyret fattet sin avgjørelse vedrørende Sinnataggen, og de valgte å avvise søknaden. Årsaken var at Patentstyret mener kravene for å få registrert Sinnataggen som varemerke ikke er innfridd.

Et varemerke kan registreres dersom det er egnet til å skille egne varer eller tjenester fra andres.

«De som besøker parken vil se kunstverket «Sinnataggen», og etter vår vurdering er det ingenting ved besøksantallet som tilsier at de besøkende vil oppfatte statuen gjengitt i merket som noe annet enn turist- og kulturattraksjon», skriver Patentstyret i sin avgjørelse fra i høst.

Under de muntlige forhandlingene 7. april er det Oslo kommune som skal legge fram sitt syn på hvorfor de mener avgjørelsen til Patentstyret er feil.

– Vi er ikke part i forhandlingene nå, men kommer til å være der og høre på, sier seksjonsleder i Patentstyret, Knut Andreas Bostad.

Avgjørelsen til Klagenemnda for industrielle rettigheter, som er en egen instans under Nærings- og fiskeridepartementet, vil ha mye å si, ikke bare for Vigelandkunsten. Også registreringssakene for Munch-verkene «Vampyr», «Skrik» og «Madonna» vil avgjøres på bakgrunn av Klagenemndas dom.

– Disse sakene er parallelle på mange måter, og derfor er det fornuftig at vi stiller dem i bero i påvente av avgjørelsen i Vigeland-saken, sier Bostad.

Les også: Snart kan du kopiere Sinnataggen

Les også: Munchmuseet frykter dårlig bruk av Munch

Prinsipiell sak

Og avgjørelsen til nemnda kan dermed bety slutten på en årelang kamp for Oslo kommune.

– Spørsmålet er om kunstverk kan fungere som varemerker for tjenester. For denne typen saker vil avgjørelsen ha mye å si, forteller Bostad.