Siv Jensen besøkte Sjonkel Rolf og Titten Tei i «Sjokedorisei» på NRKs barne-TV i 1978. Nå vil partiet hennes kvitte seg med TV-lisens og NRK for enhver pris. FOTO: SKJERMDUMP/NRK

Kampen mot NRK-tilværelsen

KOMMENTAR: Først skulle de ta Marienlyst, nå går de etter BBC. Den blåblå kampen mot lisens­kanalene er ikke mye å rope sjokedorisei for.

Denne uka prøvde Frp å ta æren for at britenes regjering har startet enda en offensiv mot BBC. David Cameron og hans beryktede, BBC-kritiske kulturminister Tony Wittingdale vil tukte og krympe verdens største allmennkringkaster, den over 90-årige statskanalen som er forbildet for NRK og all verdens public service-medier. Tory-ministerens argumentasjon er forbausende lik den de NRK-demoniserende politikerne bruker her i landet.

BBC er for stort, BBC er for kommersielt, BBC må bli smalere, bli mindre for å bli bedre. Erstatt BBC med NRK, og det er Høyres mediepolitiker Kårstein Løvaas som snakker.

LES OGSÅ: NRK tviholder på gullrekka, selv om flere av programlederne selv ikke orker mer

Retorikken er lik i mange land der høyrefløyen vil bygge ned eller bli kvitt lisensfinansiert kringkasting. Mørkeblå politikere har tydeligvis blitt enige om en strategi for å tvinge fram en mer kommersiell medievirkelighet. Selv Stutum-påstanden om at statskanaler er venstrevridde ARK-apparater, går igjen på mange språk – norsk, svensk, dansk, engelsk. Det er en mørk eurovisjon.

Spørsmålet er hvorfor politikerne har nedbygging av offentlige medieselskaper så høyt på agendaen. Det handler tydeligvis om mer enn ideologisk aversjon mot statlig drevne virksomheter.

Statskanalfienden hadde dessuten en bedre sak for 15 år siden. Da brukte BBC lisensmilliarder på mye annet enn programproduksjon. Direktørene hadde privatsjåfør og sluttpakker, BBC-profilene de feteste kontraktene i bransjen. En nasjonal kringkaster ville bli nye medier-kjempe og gjorde BBC Online til et av nettets mest populære.

LES OGSÅ: TV-selskapene jubler for møkkavær

Pengebruken ble minst én BBC-sjefs bane, og nettgiganten tatt ned. Siden har BBC kuttet for titalls milliarder kroner, fjernet 2.500 jobber og solgt TV-senteret utenfor London som får Marienlyst til å minne om Skomakergata. Her hjemme har NRK kuttet 300 millioner kroner og 300 stillinger de siste årene. Dette er omstillingsprosesser politikerne later som om ikke har skjedd.

Faktum er at EU har strammet inn lisenskanalenes livreimer siden tidlig på 2000-tallet. Det var da den kommersielle TV-bransjens vekst nådde taket, selskaper gikk konkurs. Reklame-TV trengte hjelp, bestemte EU-politikerne med ett, og åpnet for mer reklame, sponsorater og produktplassering på skjermen. Samtidig ble EUs strengere policy mot lisensfinansiert TV født. Med ett ble det nødvendig å se nærmere på hva statsfinansierte kringkastere skal ha lov til å drive med.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

At lisenskanaler først og fremst er en fare for kommersielle medier, er retorikk spredt med høyrevinden som blåser over Europa. At NRK og TV 2, BBC og Sky TV har vidt forskjellige oppgaver, ser de mørkeblå bort fra.

Et kommersielt foretaks jobb er å tjene penger for eierne. En allmennkringkaster skal informere, opplyse og underholde, drive kulturell og språklig røkt, strebe etter å være en byggekloss i samfunnet.

Politikernes problem er at folk flest ikke ser like blåsvart på det, men tvert imot er faste, fornøyde brukere av innholdet de får for lisensen. Like fullt vil politikere rive statskanalene ned, i Norge, i Sverige, i Danmark, i Frankrike. TV-lisenser er kuttet og fryst i mange eurovisjon-land. Ett unntak er Italia, som er i gang med å bygge opp igjen statlige RAI nå som kanalene er ute av Silvio Berlusconis hender.

Høyrekreftene her i landet insisterer på at de må gjøre noe med NRK, faktisk regulere et fritt mediemarked, fordi bransjen har det så tøft. Samtidig går NRKs konkurrenter med solide overskudd, i år etter år. Selv knøttsmå TV-kanaler håver inn reklamekroner her i landet.

TV 2 har tjent hundrevis av millioner årlig siden selskapet kvittet seg med nær 200 årsverk i 2010. Mediehuset TV 2 gjorde det rekordbra i 2014, omsatte for på 3,7 milliarder, hadde et driftsoverskudd på 719 millioner kroner. 2014 var også TV 2-eier Egmonts beste i selskapets 136-årige historie.

TV 2 er ikke den eneste mediegiganten som svartmaler for egen vinnings skyld. Mediemogul Rupert Murdoch driver kampanjen sin mot offentlige mediehus på flere kontinenter. I England har han brukt avisene sine til å svekke BBC i flere tiår, omtrent siden Siv Jensen var gjest hos Titten Tei og Sjonkel Rolf i «Sjokedorisei». TV 2 har ikke kjempet mot NRK like lenge, men ble med i lobbygruppa til Rupert Murdoch og Europas store mediehus i Brussel i 1998. Målet var å vende EU mot statskanalene, og skaffe kommersielle TV-hus bedre kår.

LES OGSÅ: Forfattere rasende på NRK

Den gang uttalte Schibsteds Eivind Thomsen til Nettavisen at NRKs satsing på høye seertall kunne føre til at smale seergrupper ble neglisjert, og at underholdning og sport var sånt bare kommersielle kanaler skulle sende.

– En kan spørre om vi er tjent med at NRK bruker mer og mer penger for å kapre seere i prime time, med underholdning og sport, sa Schibsted-direktør Thomsen til Nettavisen i 1998.

Jeg synes jeg har hørt dette før. Det vil si i år.