Kultur

Julas beste litterære hefter

De gamle er fremdeles eldst – og best – av de litterære juleheftene. Men på fire år har Herborg Kråkeviks «Juleroser» fått gledelig mange konkurrenter av høy kvalitet.

Dagsavisen anmelder

6

«Juleroser»

Herborg Kråkevik m.fl. (red.)

Samlaget

###

For fire juler siden blåste skuespiller og artist Herborg Kråkevik nytt liv i den gamle tradisjonen med litterære julehefter. Heftet, som blant annet hadde tekster av Vigdis Hjorth, Herbjørg Wassmo, Jon Fosse og Agnes Ravatn, og kunst av blant andre Ørnulf Opdahl, Anna-Eva Bergman og Anne-Lise Knoff, ble en umiddelbar kjempesuksess, kjapt utsolgt landet over. Året etter fulgte flere forlag på med sine litterære julehefter, med litt ulik profil og av ulik kvalitet, og trenden er nå godt etablert.

Men Herborg Kråkeviks «Juleroser» er fremdeles standarden alle må måle seg mot. Lekker design på tjukt papir rammer inn godt og variert innhold. Også i årets utgave bidrar Vigdis Hjorth, denne gangen med en nyskrevet såkalt ekfrase, det vil si en tekst skrevet opp mot eller om et eller flere bildekunstverk, i dette tilfellet signert Håvard Vikhagen. Det er et samarbeid som godt understreker hva som godt viser hvorfor «Juleroser» fremdeles stiller i en klasse litt over mange andre gode bidrag: Sammenstillingen av tekster og kunstverk er spesielt godt gjennomtenkt. Kunsten er tydelig valgt med klar smak og varmt hjerte, ikke etter en slags generisk idé om hva som er «julete». Svært få av kunstverkene i «Juleroser», har noe med jul å gjøre, sånn direkte. Men det er god kunst. Hannah Ryggens bildevev på omslaget setter tonen, også for årets tema, som er «Barnet». Her er norske ikoner som Christian Skredsvigs og Edvard Munch, og nåtidige navn som fotograf Jan Töve og tegner Katrin Berge. Tre av bildene er trykket på ekstra glanset postkortpapir, og kan nappes ut uten å ødelegge heftet.

Forholdet mellom bildekunst og litteratur understrekes også i valget av nettopp Skredsvig og Munch, som begge skrev selv, og er blitt omskrevet av mange. I årets hefte er Skredsvig representert med en novelle, og presenteres i en grundig, men lett, profil signert Arnhild Skre. Heftet har et samisk innslag ved Rawdna Carita Eiras tekst «Himmelraiden», tonesatt av Mari Boine og oversatt av Brit Bildøen. Det har nynorsk og bokmål, glede og melankoli, tradisjon og nyskaping, sekulært og religiøst, fordelt på nyskrevne tekster og nøye utvalgte klassikere. Dessuten Juleevangeliet, i både Johannes’ og Matteus’ versjon, i år som tidligere år. Frode Gryttens «Og så fell alle saman» er heftets høydepunkt for meg – men her var konkurransen sylskarp, med noe til alle som tør å utfordres med innhold som strekker seg forbi allerede kanoniserte norske julestandarder.

Les også: Herborg Kråkevik hadde stor suksess med juleheftet sitt også i fjor 

5

«Ren poesi: Når nettene blir litt for lange»

Ellen Wisløff (red.)

Aschehoug

###

Instagram-kontoen @renpoesi, startet og drevet av Ellen Wisløff, har i skrivende stund over 103.000 følgere. Det er fantastisk imponerende, og ikke så lite oppløftende, at en konto viet lyrikk appellerer til så mange. Ikke minst siden diktene stort sett deles i fototeknisk uinspirerte knips av boksider på skeiva, helt uten styling og rekvisitter. På filterfikserte Instagram er det sjelden kost. «Ren poesi»-bøkene har også truffet bredt og solgt godt – Ellen Wisløff har uten tvil et unikt blikk for hva som treffer av korte tekster. Rett og slett brei folkelig appell, i ordets mest positive betydning.

Denne har hun nå tatt med seg inn i sitt første av det jeg håper blir flere julehefter. Et artig-melankolsk forord signert Wisløff setter tonen. Dette er heftet «til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen [ ...] Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange.»

Skrytelista over bidragsytere er lang og variert, fra Cezinando til Helge Torvund, via Sumaya Jirde Ali, Ruth Lillegraven og Herbjørg Wassmo, for ikke å glemme @renpoesi-favoritten og artisten Trygve Skaug. De langt fleste tekstene er nyskrevet for heftet. De som ikke er det, er likevel gjennomgående gode, ofte originale valg. Ta for eksempel Trude Lorentzens smått geniale «De usynlige», om det altoverskyggende slitet – og gleden – det innebærer å være forelder, å være «sinksalve i rumpa, tran i skjea, og lusekam i håret», være «nei og nei og nei. Men så er vi plutselig ja likevel, når prinsippene ryker». Jeg hadde ikke tenkt på det som poesi, direkte, men ser nå at teksten faktisk er det likevel, og at den passer fantastisk godt særlig nå mot jul.

Nils-Øivind Haagensen skriver om en far som står midt i småbarnsstresset, men som har en morsom, men grusom måte å fikse det på. Johan Harstads mørketidsmelankolske «Myk pakke» handler om ensomhet, men ender heldigvis godt. For «det blir jul til sist / uansett», som Ruth Lillegravens fine dikt oppsummerer stemningen i heftet, som også er rikelig krydret med kjærlighets- både -sorg og -lengsel.

På illustrasjons- og bildesida dominerer fotografier av snølandskap, retro glansbilder og julepynt, glitter og border. Her er ingen tradisjonelle blide nisser i røde luer, men fjær og snøkuler i en slags gyllenbeige shabby chic. Jeg ville ikke kjøpt «Ren Poesi Julehefte» for det visuelle. Men tekstene er prima vare, så heftet anbefales definitivt. Både til dem som elsker jul, og dem som egentlig kan styre sin begeistring.

Les også: Hun tegnet julehefter i glovarm sommerhete (+)

5

«Barnas Juleroser»

Herborg Kråkevik m.fl. (red.)

Samlaget

###

«Juleroser» er blitt mor, og barnet er nydelig! Også her er Herborg Kråkevik med i redaktørstaben, sammen med barne- og voksenbokforfatter Brynjulf Jung Tjønn og forlagsredaktør Bente Lothe Orheim. «Barnas Juleroser» er sydd over samme kvalitetslesten som de voksnes, bare med tekster tilpasset alle fra barneskolealder og oppover. Fonten er litt større, tekstene litt kortere, men også her er det en svært god miks av nytt og klassisk, fiksjon og fakta, vitenskap og religion, lyrikk og prosa – i samspill med kunst og illustrasjoner på svært høyt plan.

Et barnebokstjernelag bestående av blant andre Bobbie «Luridiumstyven» Peers, Maria «Tonje Glimmerdal» Parr og Audhild «Superbitchene» Solberg har skrevet tekster. Bobbie Peers’ spinner sin versjon av en klassisk nissesledefortelling, her lagt til krigen. Maria Parr skriver varmt om kald mobbing, om pasifisme og mot, og Audhild Solberg vinner min favorittpris med sin smarte fortelling om underdogen som ingen forventer skal bli årets Lucia – men som klarer det likevel. Sluttpoenget i hennes «Årets Lucia» forsvarer prisen på juleheftet alene.

H.C. Andersens svært mye brukte «Den lille piken med svovelstikkene», som jo egentlig er en romjuls- eller nyttårstekst, er her tilføyd noe nytt av Øyvind Torseters illustrasjon. Hans tegning står også nydelig til Ruth Lillegravens fine dikt om juletreet. Pris- og publikumsvinnerne Lisa Aisato, Kristoffer Kjølberg, Åshild Kanstad Johnsen, Stian Hole og Inga H. Sætre kompletterer den sterke lista over bladets bildekunstnere. Anders Kvammen har laget juleventetegneserie, og fysiker og folkeopplyser Andreas Wahl deler kule juleeksperimenter.

Smarte foreldre, besteforeldre, tanter og onkler kjøper «Barnas Juleroser» til ungene, slik at de får lese det selv. Og mangler man barn i kretsen, er det faktisk fritt fram å kjøpe heftet til seg selv likevel. Det er det verdt.

Les også anmeldelsen av «Julenissens datter»: Vil være nisseverdenens svar på Harry Potter (+)

4

«Julegleder»

Runhild Skjølaas m.fl. (red.)

Bokklubben

###

«Få julestemning med herlige julehistorier, julesanger, dikt, sitater, hjernetrim, julequiz, smarte tips, juletradisjoner og julekryssord med fine premier!», lokker baksideteksten på Bokklubbens nye julehefte. Det er med andre ord ikke noe rent litterært hefte, men ligner mer på aviser og ukebladers julebilag i stoffmiksen, inkludert kryssordet med innsendingsfrist 14. januar.

Men de litterære bidragene som har fått plass mellom husstelltips og oppskrifter, forventede julesanger, gåter og annen hjernetrim, er av høy kvalitet, selv om de fleste er utdrag fra bøker, ikke spesialskrevne. Utdraget fra Linn Ullmanns «De urolige», om en voksen datters utprøvende, ensomme julefeiring med sin far, som er åtti år og enkemann, står seg godt alene – men enda bedre som en påminnelse om å (gjen-)lese hele romanen.

Far og datter Ullmann spiser kjøttboller julaften. I utdraget fra «En muslimsk mors kamp» av Azra og Maria Gilani handler det også om julemat, særlig bakst, og om andre norske tradisjoner sett for første gang. Hvem ante vel at så få kom på jobb dagen etter julebordet, og at det som skjer på julebord, blir på julebord?

Heftets klart morsomste tekst er imidlertid den tilsynelatende nyskrevne «Norsk jul» av Bjørn Ingvaldsen, som er aller best kjent som barnebokforfatter. Den handler også om norsk julemat, og om hvordan det går å tilberede den når man bor i utlandet, det vil si et land der tørrfisk mørnet av kaustisk soda eller ramsalt og ihjeltørket sauekjøtt ikke regnes som delikatesser, og der kålrabi kun serveres buskapen.

Klassikerne Bokklubben har valgt ut er mye brukt fra før, både i julehefter, julebøker og de nevnte julebilagene i aviser og blader. Selma Lagerlöfs «Legenden om julerosene» er ett eksempel, et utdrag av Astrid Lindgrens «Alle vi barna i Bakkebygrenda» et annet. Men både Tage Danielsons fortelling om Karl-Bertils jul og Barbra Rings «Itte no’ knussel» er i og for seg koselige og slitesterke fortellinger, det er jo derfor de er klassikere.

Her er minimalt fokus på bildekunst, kun opptrykk av ett og annet klassisk julekort, samt illustrasjonsfotografier som følger tekstene. Alt i alt er «Julegleder» kanskje mest heftet for dem som er ute nettopp etter en lett og grei miks av litt litteratur og mye annet, i en helt kurant innpakning.

Les også: Lengter du til jul? Her finner du de beste julemarkedene.

3

«O jul med din glede»

Trude Monssen (red.)

Gloria forlag

###

Hadde dette heftet kommet først og vært det eneste litterære juleheftet i mylderet av knoller, totter, smørbukker og andre kjenninger, hadde «O jul med din glede» vært en kjærkommen nyvinning. Men slik er det ikke. Og målt opp mot andre, mer originale julehefter, blir dette litt for tynt.

Bokstavelig talt, egentlig, for også papirkvaliteten i dette heftet føles tynnere, mindre eksklusiv enn de andre omtalte heftene. Som i «Juleroser» er Edvard Munchs «Stjernehimmel» viet en side, men der man i «Juleroser» kan nappe ut en pen, glanset versjon av bildet, er samme motiv i «O jul med din glede» blassere, mer utflytende, mindre eksklusivt. Selv om det er et godt valg av bilde i begge tilfeller.

Både Munch og resten av illustrasjonene – flest klassiske postkort, pluss et par Carl Larsson-er – mangler dessuten tydelig kreditering av kunstneren på siden i heftet der bildet står. Jeg lette lenge før jeg fant kunstnernavnene, trykket i bitte små, lysegule bokstaver mot brunlilla bakgrunn.

I tekstutvalget dominerer klassikerne som er veldig mye brukt fra før. H.C. Andersens pike med svovelstikker er med også her, men uten ny illustrasjon. Det er også «Den standhaftige tinnsoldat» og «Grantreet» av samme forfatter, Juleevangeliet, og klassiske julesanger som Gustava Kiellands «O jul med din glede», Hans Adoph Brorsons «Mitt hjerte alltid vanker» og Bernhard Severin Ingemanns «Deilig er jorden», alle dessverre uten noter eller besifring.

«O jul med din glede» har undertittelen «Julens fineste fortellinger». Og for folk som liker aller best tekster de kjenner fra før, vil det sikkert trykke på mange nostalgiknapper. Men det fins altså hefter med større ambisjoner både på kunsten og litteraturens vegne enn dette.