Jon Michelet hjemme i skrivestua.

Jon Michelet: En sjøens historiker

Uten Jon Michelet ville norsk historieforskning om krigsseilerne sett dårlig ut. Michelet var til stor inspirasjon, og kom med nye kilder og ideer, sier historiker.

 

– Dagbøker, fotografier, filmer, det er et overveldende materiale som kommer min vei, fortalte Jon Michelet til Dagsavisen i september 2014, like før utgivelsen av bind tre i hans store romanverk om norske krigsseilere, «En sjøens helt», og villig lot seg omtale som et slags «omvandrende forskningsinstitutt på sjøkrigshistorie». For allerede da hadde Michelet fått inn flere tusen brev og henvendelser fra krigsseilere og deres etterkommere. Dette nye materialet resulterte ikke bare i Michelets mange skjønnlitterære bestselgere, men fikk også uvurderlig betydning for norsk historieforskning på feltet.

Føler et tap

Jon Michelet rakk som kjent så vidt å gjøre ferdig bind seks før han døde natt til 15. april. Historiker Bjørn Tore Rosendahl ved Norsk senter for krigsseilerhistorie vet nesten ikke hvor han skal begynne når Dagsavisen spør ham om hva forfatteren Jon Michelet og denne romanserien har betydd for hans egen krigsseilerforskning. Han tok det tungt da han fikk høre om Michelets død, og føler et tap både personlig og faglig.

For det var Jon Michelet som tok initiativet og var den direkte foranledningen til at senteret Rosendahl nå er faglig leder for, i det hele tatt eksisterer i dag. Det er dette senteret som i dag hovedsakelig forvalter norsk krigsseilerhistorie. Initiativet kom like etter intervjuet i Dagsavisen, seint i september 2014. Michelet gikk ut på NRK og sa at «det overveldende materialet som kom hans vei» burde tas skikkelig vare på av et nasjonalt mottakssenter, slik at det ble bevart for ettertiden på en skikkelig måte.

– Det var hans idé og vi fulgte opp. Han følte et ansvar for at dette materialet ble tatt godt vare på, sier Rosendahl til Dagsavisen.

Les også:Jon Michelet skrev til det siste

Nye ideer

Rosendahl forteller om et tett og nært samarbeid med den kjente forfatteren, om diskusjoner, gjensidig nytte og inspirasjon. En ting var at historieforskere fikk tilgang på mye nytt materiale, og at Michelet var en mester i å skaffe krigsseilernes sak sårt tiltrengt oppmerksomhet i offentligheten. En annen var at Michelet kom med nye ideer til videre forskning.

– Det var for eksempel Jon som bidro til å gjøre meg oppmerksom på de utenlandske sjøfolkene som jobbet på norske skip under krigen, og at ingen hadde forsket på dem. Han var en viktig grunn til at jeg fortsatte å forske videre på dette temaet, og han bidro til at vi ga ut boken «De var også krigsseilere», om de utenlandske sjøfolkene som omkom på norske skip. Dette førte også til at navnene deres kom på minneplater i Stavern 8. mai i fjor, sier Rosendahl, som forteller at det blant annet var dette temaet han tok doktorgraden sin på i februar i år.

Rosendahl har dessuten også vært fagkonsulent for flere av Michelets bøker.

– Jeg kom derfor tidvis tett på ham og så hvordan han jobbet med bøkene sine. Jeg ble imponert over hvor grundig han gikk til verks, og hvor opptatt han var av å få fram nye og ukjente sider ved norsk krigsseilerhistorie, sier Rosendahl.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et kraftfelt

Historikeren mener også at Jon Michelet skal ha en stor del av æren for at senteret i dag arbeider med å registrere hver eneste krigsseiler med egen nettside i Krigsseilerregisteret.no.

– Vi får daglig henvendelser fra etterkommere, som enten har opplysninger eller vil vite mer om et familiemedlem, sier han, og forsøker å sette ord på hva som gjorde den tidligere krimforfatteren, journalisten, og politikeren Jon Michelet til et slikt et kraftfelt for krigsseilerforskningen de siste årene han levde.

– Det var nok en unik kombinasjon av hans sterke engasjement, store kunnskaper, hans egne erfaringer som sjømann og at han var sånn en dyktig forteller, som gjorde at dette romanverket traff så bredt som det gjorde, mener han.

– Jon har betydd så mye for alle som er opptatt av krigsseilere, og kanskje aller mest for krigsseilerne selv, og deres etterkommere. Michelet så uretten ved at de ble glemt og neglisjert, og den skammen mange av dem kjente på over en bestefar eller onkel som ikke taklet livet så godt, ble gjort om til stolthet.

Les også: Jon Michelet etterlater seg et tomrom på Larkollen