Jo Nesbø om de fire store

RESITERING/KONSERT

Jo Nesbø

Bok i sentrum

På bokmesse forventer man kanskje at en kveld om «de fire store» skalomhandle Ibsen Bjørnson Kielland og Lie en gang til. Jo Nesbø tilhører engenerasjon der de fire store er DumDum Boys Raga Rockers DeLillos og Jokke& Valentinerne. I det fullsatte «Bok i sentrum»-teltet i Spikersuppagikk sangeren og forfatteren grundig gjennom forutsetningen for norskerocketekster helt tilbake til skillingsviser Alf Prøysen Vidar Sandbeckog Ole Paus.

Statusen til «de fire store» sier litt om det norske språkets vedvarendeappell til et lokalt publikum. Disse gruppene hadde sin samlede storhetstidpå 80-tallet da det vitterlig var a-ha og Dance With A Stranger som varmest populære målt i platesalg og medieomtale. I nærkontakt med publikum påkonserter var det ingen tvil om hvem som hadde størst gjennomslagskraft. Nåbegynner vi også å ane hvem som varer lengst. Forståelige tekster skaper enegen entusiasme en kontakt mellom scene og sal som er helt spesiell. MortenAbel kan godt underholde et helt Oslo Spektrum med fine sanger på engelskmen taket løfter seg ikke før Prepple kommer på og synger «Hodet overvannet».

I Spikersuppa er folk helt stille og oppmerksomme i 70 minutter for detteer ingen konsert. Sammen med bassisten Lars Jones synger han bare én sang avhver av de fire i helt personlige tolkninger men forklaringene er lange oganekdotene mange. Nesbø snakker om forskjellen på sangtekster og poesi ogren resitasjon av flere tekster understreker denne motsetningen. MichaelKrohns «Hun er fri» står seg godt uten musikk. Lars Lillo-Stenbergs «Vår»blir mer komisk. Vi aner at den mest litterært orienterte delen av publikumrister på hodet og humrer «denne popmusikken dere». «Vår» hadde kanskjefortjent å bli byttet ut for eksempel med «Hjernen er alene».

Denne kvelden er et beundringsverdig raust tiltak av Jo Nesbø som da hanvar på topp som rockeartist med gruppa Di Derre solgte flere plater enn alle«de fire store» til sammen. Det ligger mye kjærlighet omtanke og respekt iframførelsen. Vi aner at han er aller mest glad i Jokke &Valentinerne og da han resiterte Jokkes «Narkoman» hadde det gått an å hørenåla falle i teltet. Med noen flere sanger kunne dette blitt en forestillingå satse videre på. Hvis han ikke har ei ny bok å skrive.

Nesbø spekulerte innledningsvis over når uttrykket «de fire store» først blebrukt i denne nye sammenhengen om det var for et halvt år siden iAftenposten eller på et nettsted i forfjor. Her i avisen går betegnelsen ialle fall ti år tilbake i tid til et intervju med Jokke &Valentinerne i forbindelse med utgivelsen av «Alt kan repeteres»: «Jokke& Valentinerne har nådd opp i et eksklusivt toppsjikt i norsk rock som enav «de fire store» gruppene i moderne tid. Sammen med DumDum Boys deLillosog Raga Rockers.»