Kultur
Jentene gjør opprør: Punk og postpunk forandret rocken for alltid
Punkrocken var ikke bare et musikalsk opprør. Med den kom også en rekke artister og grupper som tok et oppgjør med kjønnsrollene i musikken, og lagde plater som høres like tøffe ut snart 50 år etter.
Siouxsie (Susan Janet Ballion) & The Banshees på Chateau Neuf i Oslo i 1982. Da hadde hun vært en av forgrunnsfigurene i den nye bølgen siden 1978.
Kåre Eide/Nasjonalbiblioteket
I mange år ble popmusikkens kvinnelige artister nedsettende omtalt som «syngedamer», som gjerne framførte sanger menn hadde laget for dem. Vi ble brutalt minnet om dette da Marianne Faithfull gikk bort i januar, og Dagbladet meldte at «Mick Jaggers ekskjæreste er død». Vi ble også minnet om at Faithfull kom tilbake med helt ny selvsikkerhet med albumet «Broken English» i 1979. Da gikk hun rett inn i den rådende tidsånden, med en rekke nye kvinnelige artister som utfordret gamle, konservative holdninger til sang og musikk.
Les også: Marianne Faithfull – en av de fineste stemmene i vår tid
Denne nye tida begynte høsten 1975. Viv Albertine fra gruppa The Slits forteller i sin selvbiografi om hvordan livet hennes ble forandret av albumet «Horses» med Patti Smith: Der sto hun i spissen for et band med gutter. Det var som hun skapte en ny, kvinnelig bevissthet i uttrykket sitt, som ikke hadde vært der i rocken før. Jenter hadde opptrådt kontrollert og høflige. Patti Smith var helt fri.
