Kultur

«Jenta har ennå ikke sagt et ord»

I kveld sender NRK «Faten tar valget», etter tidenes klagestorm på forhånd. Afshan Rafiqs bekymring er nå at alt bråket skremmer både Faten og andre unge minoritetsjenter til taushet.

Bilde 1 av 3

– Jeg håper ikke dette går så langt at hun tenker: «Det er rett og slett ikke verdt det. Å stikke hodet fram i offentligheten krever for mye av meg». Og jeg håper ikke de minoritetsjentene som kommer etter henne, skremmes til taushet på samme måten, sier Afshan Rafiq om den 22-årige programlederen Faten Mahdi Al- Hussain.

I kveld leder Faten det første av i alt fire programmer i valgserien «Faten tar valget».

Kommentar: Hat, hijab og Skam (Bente Rognan Gravklev)

– Modig stemme

En som i alle fall skal sette seg ned foran TV-en i kveld, er Afshan Rafiq, medlem i Kringkastingsrådet og derfor vel kjent med de over 5.500 klagene som har kommet inn, i tillegg til alle mailer og henvendelser som har gått direkte til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og redaksjonen. Afshan har tidligere sagt at hun støtter at Eriksen har uttalt seg om egne henvendelser, selv om selve klagene ikke behandles før neste møte i K-rådet den 14. september.

– Helt uavhengig av at jeg sitter i Kringkastingsrådet, men personlig, og som et samfunnsengasjert menneske, så mener jeg Faten er en ung, tydelig og veldig modig stemme som bør slippes til i den offentlige debatten, slår Rafiq fast.

– For det handler om å være modig, når man stikker hodet fram. Det vet jo jeg alt om, sier Afshan Rafiq, som selv bare var 20 år da hun ble valgt inn i Oslo bystyre for Høyre. I 2001 ble hun den første faste stortingsrepresentanten med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Hun satt på Stortinget for Oslo Høyre i fire år, og som vara etter det. Hun er fortsatt Høyre-politiker.

Intervjuet: – Politikerne spiller på islamfrykt (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

– Slaktet på forhånd

Rafiq mener Faten-saken er et eksempel på klassisk dobbeltkommunikasjon.

– Først oppfordrer man minoritetskvinnene til å engasjere seg mer på den offentlige arenaen, og etterlyser disse stemmene i debatten. Men når de først gjør det, så skal de altså trues og skremmes til taushet. Fatens program er ennå ikke sendt, og jenta har ennå ikke sagt et ord! slår Rafiq fast.

– Ingen vet om hun gjør en god eller dårlig jobb på skjermen. Likevel blir hun og programmet hennes slaktet på forhånd. Folk ser bare hodeplagget, hijaben hennes, mener Rafiq, som håper ikke Faten lar seg skremme.

– Men jeg tror andre kan komme til å tenke seg godt om, før de stikker hodet fram nå. Det er denne uheldige virkningen jeg er redd for. Hvor mange er det nå som tør å gjøre noe utradisjonelt eller mene noe, om man bruker hijab eller bare er litt annerledes? spør Rafiq.

– Jeg mener at selv om du er annerledes, skal du sikres retten til å delta i den offentlige debatten, på lik linje med andre samfunnsborgere. Dette er et grunnleggende prinsipp for meg, enten folk bærer hijab, kalott, kors eller turban, sier den tidligere stortingsrepresentanten.

– Det er for meg et kjennetegn på et sunt demokrati.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et stort talent

– Vi har stor tro på Fatens program, som skal være en guide til de unge førstegangsvelgerne. Vi ser veldig fram til at serien nå endelig skal sendes, sier Håkon Moslet, som er redaksjonssjef for TV i NRK P3.

Han har latt debatten om programmet «gå på et overordnet NRK-nivå», og i stedet fokusert på å lage ferdig serien «Faten tar valget». Han syns heller ikke det er naturlig at Faten selv debatterer programmet før det er sendt.

– Faten er fra før en sterk stemme i offentligheten mot religiøs ekstremisme, noe hun har fått kritikk for av andre muslimer. Så hun er vant til debatt om seg selv, mener Moslet.

– Hun er et stort talent foran kamera, og i NRK ønsker vi talenter velkomne, enten de er jøder, kristne eller muslimer. Faten er ikke «bare ei jente med hijab». Hun er noe for seg selv, samtidig som hun er en helt vanlig jente som i serien skal finne et parti å stemme på. Vi tror mange vil følge Faten i denne serien, sier Moslet, som bare har opplevd noe lignende en gang før i sin NRK-historie: Den kraftige klagestormen mot sexprogrammet «Trekant» for noen år siden.

– De klagene kom også lenge før programmet ble sendt.

Les også: Ler av æresdrap og machomenn

Mer fra Dagsavisen