Hansen, Johansen og Olsen er fremdeles størst, med Jensen hakk i hæl. Men siden Olav Veka samlet sammen og ga ut første utgave av «Norsk etternamnleksikon» i 2000, har mye forandret seg. Ikke minst er navn som vietnamesiske Nguyen og muslimske Mohamed nå kommet med i leksikonet, på henholdsvis 51.- og 134.-plass etter antallet bærere.
– Endringer i befolkningen slår ut i etternavnstatistikken. Innvandring er en slik endring. En annen er befolkningsøkning generelt, som gjør at flere etternavn kommer over 25 brukere, som er grensa for å bli med i leksikonet, sier redaktør Olav Veka til Dagsavisen.
Han har riktig nok tatt med en del mindre brukte etternavn om de er spesielt kjente, historiske eller uvanlige, eller språklig og kulturelt interessante. For alle navn oppgir etternavnsleksikonet navnets opphav og betydning.
Les også: Aina Stenersen (Frp) tar sterk avstand fra partifellens «trønderske banneord»
Flest kommer fra gård
De tretten første navnene på lista over vanligste etternavn, slutter på -sen. Men det betyr ikke at nordmenn flest har et sen-navn.
– Den vanligste etternavnstypen i Norge er et gårdsnavn. Mellom seksti og sytti prosent av oss har slike navn. Berg. Haug. Bakke, Bakken, Bakkane, Bakkom. Stava. Sandve. Veka. Små og store gårder fra hele landet, sier Olav Veka.
Gårdsetternavnene er dessuten på sterk framgang, på sen-navnenes bekostning.
– Sen-navnene er på rask retur. I 2015 het litt over 50.000 nordmenn Hansen. Det er 10.000 færre enn i 2000. Når man i tillegg vet at befolkningen har økt i samme periode, blir tilbakegangen forholdsvis enda større, sier Veka.
Både kvinner og menn «kvitter seg med» sen-navnet sitt idet de gifter seg, eller de velger det bort for barna sine.
– Folk oppfatter sen-navnene som lite individualiserende. Møter du en Hansen i et selskap, er det ikke mer å si om det. Men møter du en som heter Sandve, eller Veka, ligger det mange opplysninger i det. Da kan man snakke om hvor stedet ligger, og andre man kjenner med samme navn. «Bondevik? Er du kanskje i slekt med..?»
Les også: SV tar Lan-sjikane til Stortinget
Internasjonal møter norsk
I dag offentliggjør SSB sin statistikk over de mest brukte fornavnene til barn født i 2016. I fjor var William og Emma på topp i Norge. Andre internasjonale favoritter, som Liam og Leah, var også på fjorårets navnetopp. Ifølge Olav Veka er det imidlertid stor forskjell på trendene innen valg av fornavn og etternavn.
– Det påfallende er at selv om vi lever i en tid der internasjonaliseringen går raskt, så er det fremdeles den tradisjonelle etternavnstypen, altså norske gårdsnavn, som har prestisje i Norge. Man kunne tenke seg at en som het Ås ville bytte til Hill for å være mer internasjonal, men den tendensen ser vi ikke. På fornavn, derimot, har de internasjonale navnene styrket stillingen sin kraftig de siste tiårene. Liam, for eksempel, var knapt brukt for femten år siden. William aner vi ikke hvor kommer fra. Men heter William Sørbø til etternavn, vet vi det med en gang. Kun nordmenn har slike etternavn.
Våre nærmeste naboer har nemlig andre tradisjoner.
– Norden er ett språkområde og vi er ganske kulturelt like. Men ikke på etternavnstradisjon. I Norge dominerer gårdsnavn. I Sverige er ikke gårdsnavna i bruk som etternavn. Den gruppa som dominerer i Sverige er navn som slutter på -son, pluss navn de har laget med ledd fra naturen og planteriket. Ekblad. Lindkvist. Lundgren. Og i Danmark dominerer sen-navna, med flere hundre tusen hver av Nilsen og Jensen. Egentlig er det litt pussig, at vi er så like men likevel så ulike på et sentralt punkt, sier Veka.
«Norsk etternamnleksikon» har også med artikler om samiske og finske navn.
Les også: Sylvi Listhaug vinner årets tåkepris 2016
Mest brukte etternavn
Hansen 53011
Johansen 50088
Olsen 49303
Larsen 37869
Andersen 37025
Pedersen 35145
Nilsen 34734
Kristiansen 23397
Jensen 22879
Karlsen 21234
Johnsen 20650
Pettersen 20101
Eriksen 19136
Berg 18080
Haugen 14346
Hagen 14073
Johannessen 13286
Andreassen 12100
Jacobsen 11906