– Jeg vil holde unge unna fengslene

– Målet mitt med filmen er å holde de som er unge unna fengslene. Jeg vil at frykten for å havne i fengsel skal være verre enn det å faktisk havne i fengsel, sier Leon Bashir til Dagsavisen.

Han er kjent fra «Izzat» og «Tomme tønner»-filmene. I januar i år kunne VG fortelle at Bashir i etterkant av filmsuksessen ble dømt for grov vold. I 2014 da han skulle sone dommen, rømte han fra lavrisikofengslet i Trøgstad etter en uke. Resultatet ble et halvt år i Oslo fengsel under langt strengere forhold.

– Jeg har en tanke om at hvis jeg ikke får «Gjengangere» ut av systemet fortest mulig, så kommer de bare til å bure meg inne igjen, sier han om filmen som han har skrevet på i åtte år, blant annet etter å ha fått utviklingsstøtte fra Norsk filminstitutt. Det blir en ren fengselsfilm som han håper vil være en vekker for folk.

Les også: Spiller på kebab og heroin

Tar friheten for gitt

– Det må jo være måte på å drive reserach slik du har gjort?

– Det har jo ikke vært helt planlagt, jeg kan ikke si det. Det er en tøff erfaring selv om jeg i ettertid kan sitte å humre av det. Selvfølgelig er det noe jeg kjenner på kroppen. Jeg vet hva man har å tape på å havne i fengsel. Noen snakker om at det å sitte inne er som å være på hotell. Bullshit! Sjekk inn på det hotellet, så får du se hvor lenge du gidder å være der.

– Hva tar du med deg fra det du selv erfarte da du satt inne?

– Det å føle seg hjelpeløs, samtidig som du vet hva friheten egentlig er verdt. Vi har det så bra her i Norge og vi tar så mye for gitt. Det viktigste vi har er friheten til å bevege oss fritt og til å gjøre akkurat hva vi vil når vi vil. Det er som en innsatt sa til meg, første jula du sitter inne renner det på med julekort, telefoner og til og med gaver. Men år to og år tre begynner du sakte å forsvinne, uansett hvor tett og nært forhold du har til folk. De har et liv der ute som du ikke er en del av, og du kommer ut igjen og finner ut at du faktisk ikke har noen, ingen tilhørighet, ingen postkasse, ingen regninger, ikke noe ansvar, sier han og legger til:

– Selv nå når jeg har sonet ferdig og åpner manuset til «Gjengangere», så er jeg tilbake i fengslet, psykisk sett. Sist fotografen og jeg skulle endre på en ting etter at vi hadde låst den, så gruet jeg meg til å åpne det på nytt.

Joner og Gimle

– Er det en fordel eller en ulempe at du har sonet når det gjelder å lage en film som dette?

– Noen har spurt om det egentlig er denne typen film jeg burde lage nå, at jeg heller burde lage en romantisk komedie og feid det andre under teppet. Det hadde vært enklere. Jeg elsker å jobbe med komedie og kunne kommet ut som stueren gullgutt, men jeg tror man skal være real mot seg selv. Jeg har gjort opp for meg og tatt straffen min. Det er ikke tilgivelse jeg leter etter bortsett fra ofrenes, som faktisk har gitt meg den, sier Bashir.

Han har hatt en rekke kjente støttespillere i manusprosessen, blant dem skuespillerne Kristoffer Joner og Ingar Helge Gimle. Hovedrollen Josef skal han selv spille.

Fotograf er Petter Holmern Halvorsen fra «Tomme Tønner»-filmene, produsent Elaine Gumatay og utøvende produsent Espen Vidar, selv filmskaper. Han kom inn i bildet da Norsk filminstitutt ikke bevilget produksjonsstøtte i denne omgang.

– Dette handler om energi, og drivkraften er støttespillerne, både i crewet og blant skuespillerne, sier Bashir, som hadde valget mellom å fortsette nå eller vente et år eller to på eventuell offentlig støtte.

Vidar så muligheten for å skape filmen med lokal tilknytning til Grønland i Oslo og nærheten til Oslo fengsel.

– Jeg har bodd 21 år på Grønland, og vet av erfaring hva dette handler om. Jeg kommer til dekka bord minus grunnfinansieringen av en lavbudsjettfilm. Men denne filmen har ikke vært vanskelig å finansiere. Utfordringene er tidsaspektet for innspillingen slik at vi ikke mister skuespillere og crew til andre produksjoner, sier Vidar.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Old School

– Jeg er av den gamle skolen som tilsier at bare man jobber hardt og lenge nok, så har det andre en tendens til å løse seg. Jeg er jo født og oppvokst på Grønland, sier Bashir.

Han legger til at som filmskaper vet han at veien fra noen sier de skal skaffe pengene, til at de faktisk er der, er lang.

– Men her er det dugnadsånd. Da jeg så at det var mulig å gjøre innspillingen uten produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt, trengte jeg bare å kontakte skuespillerne og resten av crewet. Jeg er 37 år nå. Dette er min fjerde spillefilm, og jeg er ikke redd for å ta sjanser, akkurat som andre har gitt meg sjanser slik at jeg fikk et navn, sier Bashir om «Gjengangere», som blir hans mest personlige film.

Enten eller

– I hvert fall følelsesmessig. Og det er de følelsene jeg sjonglerer med gjennom historien, både på det gode og det mest vonde. Det er et system der inne som fungerer når du er innafor, som kriminalomsorgen. Jeg gjør mitt beste for å være objektiv. Der inne er det en verden som vi utenfor vet så lite om bortsett fra en glattcelle vi har sett på nyhetene eller i en dokumentar. Hvis jeg lykkes med å stoppe en 15-16-åring slik at han slipper å bli plassert på lukka soning med hardbarka kriminelle, da har jeg nådd langt.

– Hvorfor blir unge kriminelle gjengangere i fengselsvesenet?

– Det er ingen mellomstasjoner. Enten blir du bare snakka til eller så blir du putta inn. Det handler om hvilken offentlig etat du havner hos og til hvilken tid. Fengselsfrykten vil alltid være der hos en 15-åring, uansett hvem du henger med eller hva de forteller deg. Det er det ukjente som er skremmende, men har du først vært inne er det lettere å gjøre de gale tingene når du kommer ut, sier Bashir, som også vil lage en underholdende film.

– Jeg har tilbakeblikk på hovedkarakteren Josef utenfor fengslet, og da er vi helt på Michael Bay-nivå. Publikum skal få noe igjen også i underholdningsøyemed, sier han med henvisning til «Transformers»-regissøren.

Innspillingen starter etter planen i august i nedlagte Moss fengsel.