«Det er mye sammenkrøkede hodeløse folk på bildene her. Du får tolke det som du vil»: Michael Krohn stiller ut malerier på Galleri MAP i Oslo.

«Jeg trodde karrieren var over»

Til uka skal hele rock-Norge hylle Raga Rockers. Mens Michael Krohn maler.

Kultur

– Du holder deg til gammeldagse rammer, bemerker gallerist Mari Ann Pettersen.

– Ja, du vet, jeg er blitt mer og mer konservativ, smiler Michael Krohn (56). Frontmannen i Raga Rockers gjennom 30 år har nettopp kommet inn døra med sju nye malerier. I dag åpner han separatutstilling på Galleri MAP i Tøyengata, fem år etter at han sist stilte ut her. I mellomtida har det først gått til helvete med Raga Rockers, og så til himmels igjen.

– Jeg trodde karrieren var over, sier Michael Krohn.

– For et par år siden gjorde vi en turné for å markere Ragas 30-årsjubileum. Vi spilte på klubber og det kom ikke så mye folk. Da tenkte jeg: OK, det var det, det var den karrieren. Jeg kan like godt trekke meg ut av dette. Men nå får jeg en bølge til, sier Krohn og smiler.

Til uka kommer nemlig den mye omtalte plateboksen «Sannhet på boks», der til sammen 137 norske band og artister gjør nytolkninger av alle Raga Rockers' innspilte låter. Onsdag er det hyllestkonsert på Rockefeller. Ingen annen norsk låtskriver er blitt gjenstand for så omfattende hyllest fra kolleger og konkurrenter.

– Det er klart jeg setter pris på det. Jeg syns jo det er moro, sier Krohn.

– Og det gjør at vi får bedre betalte jobber og flere tilbud. Men det viser jo også at det ikke er kvaliteten i mitt arbeid som har noe å si, det er hvor mye omtale du får i mediene, mener Krohn, og konstaterer:

– Det blir mye pes i tida framover. Det skal bli greit når denne greia er over. Da kan jeg forsvinne i glemselen igjen.

LES OGSÅ: 30 år med Nye Takter (og Raga Rockers)

Fritt liv

Det siste tiåret har Michael Krohn levd et rolig familieliv i Groruddalen. Han sitter hjemme og maler, pusler med nye og gamle låter, han har begynt å blogge, og engang iblant tar han Raga Rockers ut på veien. Eller han gjør akustiske konserter der han spiller Raga-låter sammen med gitarist Eivind Staxrud.

– Det er veldig OK og rolig. Tekstene kommer bedre fram. Det passer for en eldre herre som meg, sier Krohn.

– Jeg har begynt å få problemer med hørselen. Etter tre kvarter med Raga-konsert hender det at jeg blir helt tonedøv. Øra får så jævla mye juling av å spille på klubber. Festivalkonserter er bedre.

LES OGSÅ: Sandberg trakk seg i protest da Raga Rockers' «Noen å hate» ble spilt

Selvlært

Ett av Krohns malerier var omslaget på «Übermensch»-plata fra 2007. Både som kunstmaler og musiker er han selvlært.

– Jeg stjæler fra de jeg digger, sier Krohn og nevner Cezanne og Francis Bacon.

Motivene og stilen er gjenkjennelig på maleriene han nå stiller ut, men de er mer abstrakte og enda mørkere i tonen.

– Jeg liker det mørkt og dystert, i maleriene som i musikken. Det er mye sammenkrøkede, hodeløse folk her, ser jeg. Det kan man jo tolke som man vil.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Film og bok

Denne uka ble dokumentarskaperen Tommy Gullikstad tildelt støtte av Norsk filminstitutt til dokumentarfilmen «Når knoklene blir til gelé», beskrevet som «et utradisjonelt portrett av Michael Krohn». Samtidig holder Krohn på å skrive bok om Raga Rockers, i samarbeid med journalist Svein Mostad, med planlagt utgivelse neste høst.

– Jeg ser det kommer mange rockbøker nå. De er ofte skrevet av en ghostwriter. Det vil ikke jeg ha. Jeg vil skrive sjæl! fastslår Krohn.

– Svein kommer med fakta. Jeg fyller på med historier og anekdoter.

Siste plate

I 2013 ga Raga Rockers ut «Faktor X», bandets tolvte album, og kanskje det siste. Det er slett ikke sikkert det kommer flere plater med Raga Rockers nå.

– Jeg sitter i hjemmestudioet og holder på med noen låter. Men det er ikke så viktig for meg å gi dem ut. Kanskje jeg bare tar dem med meg i grava, sier Krohn.

– Plater selger jo ikke lenger. Skal du lage ordentlig skive, i ordentlig studio med produksjon og etterarbeid, koster det minst 250.000. Da har du ikke råd til å lage skive på den måten, konstaterer Krohn.

– Og da er det to muligheter: Sitte hjemme og programmere, slik jeg gjorde på den siste Raga-skiva. Da blir det litt slapt, det blir å presentere låtene. Eller du kan leie en låve og spille inn live, da blir det skittent og røft, men du får ikke den storslåtte lyden som på for eksempel «Übermensch».

– Så det er en problemstilling ved det å drive med denne typen rock i dag. Vilkårene er ikke til stede. Studentsamfunn og sånt er ikke så interessert i band lenger, de vil heller ha en DJ, det er enklere og billigere.

– Men jeg sipper ikke for det. Jeg har hatt min tid, jeg har hatt det mye gøy. Er det ikke lenger noe igjen i dette for meg, lar jeg andre ta over.

Farvel til Tro

For to uker siden var Michael Krohn i begravelse: Per Kristian Tro var bassist i Kjøtt, Krohns første band. Tro døde brått av hjertestans, 60 år gammel.

– Det var veldig trist med Per. Han var en normalt sunn kar, levde ikke utagerende i det hele tatt, den sindigste og fornuftigste i Kjøtt. Plutselig dør han, 60 år gammel. Du vet aldri når jokeren i kortstokken kommer opp.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!