Kommer med bok i «Norsk Røyndom»-serien: Sumaya Jirde Ali (20).

«Jeg har vært lammet av redsel»

Hetsen forsvinner aldri, konstaterer Sumaya Jirde Ali. Her forteller hun om angsten hun har opplevd, og prisen hun må betale for å være samfunnsdebattant.

Kultur

– Jeg har vært lammet av redsel, sier Sumaya Jirde Ali, forfatter, samfunnsdebattant og lyriker. Hun har blitt hetset, drapstruet, og går med voldsalarm fra politiet.

Mandag kommer hun til Oslo for å være med på lanseringen av boken «Ikkje ver redd sånne som meg», hennes bidrag til Det Norske Samlagets nye serie «Norsk røyndom», der inviterte forfattere skriver om den norske samtida.  

I vår ble 20-åringen Norges mest omtalte samfunnsdebattant. Først fikk hun Zola-prisen for sivilt mot i januar. I februar klaget hun nettavisen Resett inn til PFU for rasistisk hets. I mars møtte hun veggen, etter omfattende netthets, og trakk seg fra å holde 8.mars-tale på torget i Bergen. Erna Solberg gikk ut med støtte til henne, og etter landsomfattende støtteaksjoner under mottoet «Vi står med Sumaya» kom hun seg på beina igjen.
Etter en turbulent vår er Sumaya Jirde Ali nå klar med en personlig og politisk pamflett, og til høsten en ny diktsamling.

– Jeg har både gledet og gruet meg til boka kommer ut. Fordi jeg har aldri vært så personlig som jeg er her. Boka er veldig utleverende. Jeg hadde ikke sett for meg at den skulle bli så personlig, sier Jirde Ali.

Les også: Står opp mot hetsen

22. juli-reaksjon

Camara Lundestad Joof og Kristin Fridtun er de to andre som gir ut bok i «Norsk røyndom»-serien samtidig med Ali.

Sumaya Jirde Ali kom til Norge fra Somalia som 6-åring, og bor i Bodø. I «Ikkje ver redd sånne som meg» forteller hun om oppveksten, skriver om hvorfor hun bærer hijab, om hvordan det oppleves å bli tatt ut av klasserommet for å bli spurt om hun er omskåret, blant mye annet.

Tittelen er tatt fra en NRK Ytring-kronikk av den  syriske flyktningen Suha Alhajeed, som er intervjuet i Alis bok.

Et sentralt punkt i boka er Sumaya Jirde Alis reaksjon etter 22. juli-terroren i 2011.

– Under skriveprosessen kom det opp mye jeg hadde fortrengt. I 2012 ville jeg bort fra Norge, jeg ville dra hjem til Somalia. Jeg innser nå at det var min reaksjon på 22. juli-terroren. Det var da jeg begynte å hate min annerledeshet. Når så mange mennesker ble drept som straff for å la muslimer komme til Norge – da måtte det være noe galt, noe ondt med meg.

Resett

Hun begynte å skrive leserinnlegg til Aftenpostens ungdomsside SiD i 2016. Hun ble kjent for en bredere norsk offentlighet gjennom sommeren 2017. Et innlegg i Dagsavisen med kritikk av Sylvi Listhaug gjorde at hun fikk hatmeldinger, skriver hun i boka. Høsten 2017 fikk hun voldsalarm, og fortalte om hvordan stadige omtaler på det høyreekstreme nettstedet 24avisen utløste grov hets og drapstrusler mot henne. 24avisen ble siden lagt ned. I høst startet den alternative, innvandringskritiske nettavisen Resett med Helge Lurås som redaktør. Da Sumaya Jirde Ali i februar ble tildelt Natt & Dag-prisen som årets stemme 2017, sa hun «Fuck Listhaug» fra scenen. Deretter skrev Resett flere kritiske kommentarer om Sumaya Jirde Ali. I februar klagde hun Resett inn til PFU for blant annet «ærekrenkelse som har ført til direkte hets mot meg».

Les også: Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali

– Personangrep

– Denne hetsen har jeg kjent mer på kroppen enn med 24avisen. Forskjellen er ikke at Resett skriver mer om meg – 24avisen skrev om meg flere ganger i uken i ukevis, rene personangrep – men det Resett skriver, genererer enda mer hets. På Facebook, på Twitter, i innboksen. Det skjer hver gang, i mye større skala enn med 24avisen, og er vanskeligere å unngå. Resett dyrker et fiendebilde av meg, og mange som hetser meg refererte til det Resett skrev.  

– Helge Lurås og mange som kommenterer på blant annet Resett mener du må tåle harde tilbakemeldinger når du selv går hardt ut. Er dette sånt man må forvente som samfunnsdebattant?

– Nei, på ingen måte. Resett og Helge Lurås har karakterisert meg som islamist og sier jeg kommer med ekstreme påstander. Når han blir bedt om å komme med eksempler, koker det ned til to «fuck»-utsagn som jeg har beklaget, flere ganger. («Fuck the police» og «Fuck Sylvi Listhaug») Det er helt absurd.

– Det at du går med hijab, signaliserer at du er en islamist, skriver Helge Lurås. Er du en islamist?

– Det er et dumt spørsmål. Virker jeg som en islamist på deg?

– Et annet spørsmål, da: Er du norsk i hjertet?

– Ja. det vil jeg si at jeg er. («De er kanskje norske på papiret, men ikke i hjertet», sa Fremskrittspartiets leder Siv Jensen under vårens landsmøte, om «personer som mener Koranen står over norsk lov».).

– Det er et spørsmål som fungerer splittende. De som sier at noen er norske i hjertet og andre ikke, dyrker en oss-mot dem-mentalitet som skaper større avstander i samfunnet. Vi bør ikke gå med på å stille hverandre det spørsmålet.

Jirde ali
Sumaya Jirde Ali holdt appell mot den høyreorienterte østerrikeren Marin Sellner. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix

8.mars-støtte

Jirde Ali omtaler ikke Resett i boka, men skriver detaljert om tiden rundt 8. mars, da hun var invitert til å holde en av hovedappellene på torget i Bergen. Få dager i forveien avlyste hun som følge av hetsbølgen.

– I dagene før 8. mars hadde jeg det ikke bra. Jeg var veldig langt nede. Jeg klarte ikke komme meg opp av senga. Det bare strømmet på med hets. Telefonen ringte konstant, det kunne være flere hundre varsler på mobilen min.Jeg fikk ikke puste, jeg klarte ikke å distansere meg fra det, sier Jirde Ali

Etter avlysningen rykket Erna Solberg ut og forsvarte henne: «Måten Sumaya og andre unge debattanter møtes på, er forkastelig. Jeg har advart mange ganger at om slike stemmer stilnes, så svekkes demokratiet», uttalte statsministeren til Klassekampen.

– Jeg ble glad over at dette kom fra den høyresiden som Resett og Helge Lurås har tatt til inntekt for seg. Men den anstendige høyresiden kom på banen og markerte avstand. Også Unge Høyre-leder Sandra Bruflot tok et tydelig oppgjør med Resett. Det var veldig viktig.

Les også: Sumaya Jirde Ali ombestemte seg

Sumaya-masker

Samtidig ble det startet en støtteaksjon der det ble delt ut masker med Sumayas ansikt, som folk bar i 8. mars-toget, slik at Sumaya Jirde Ali skulle være representert. Mens både Youngstorget og Torgalmenningen i Bergen var fullt av folk med Sumaya-masker, hadde Sumaya kommet seg på beina og stilte overraskende på scenen .

– Det var veldig sterkt å stå der og holde tale 8. mars. På vei til torget kom folk og klemte meg, de jublet når jeg kom på scenen – det var rørende. Jeg prøver å tenke tilbake på det når ting er på sitt verste. All støtten jeg fikk gjorde at jeg klarte å gjennomføre talen likevel. Jeg kom meg ut av den håpløse, mørke tilstanden der jeg tenkte at alle var imot meg.

– Jeg håper jeg ikke virker utakknemlig, men det å anerkjenne all støtten tok mye energi. Jeg var allerede helt utmattet av å stå midt i en storm. Hvordan skulle jeg klare å ta imot all denne varmen? Jeg hadde aldri opplevd noe sånt før, det kom fra over alt – kronerulling, støtteerklæringer, innlegg, blomster. Og jeg er bare én person. Jeg følte et ansvar for å svare alle. Det ble for mye, jeg ble utslitt, sier Sumaya Jirde Ali.

– Nå har jeg slått av varsler på mobilen og har hatt en lang pause fra sosiale medier. Fortsatt har jeg pusteproblemer og angst. Det er ikke borte. Men jeg er ikke i den lammende tilstanden lenger. Det er jeg glad for.

Les også: Sumaya Jirde Ali: – Jeg har vært sengeliggende og dypt deprimert de siste dagene

Klarte ikke skrive

Det siste året har Sumaya Jirde Ali vært fast spaltist i Klassekampen, der hun veksler med fem andre på den ukentlige kronikkplassen «Feminist, javisst». Den siste spalten hennes sto på trykk 11. mai, og handlet om hvor befriende hun opplevde å være i Sverige, der hun ble karakterisert som «hun norske». Samtidig skrev Jirde Ali på Twitter: «Så godt det er å kunne skrive igjen! To måneder siden sist. Jeg ‘mistet’ to spalter for jeg klarte ikke å skrive: rammet av redsel for represalier»

– Jeg skulle hatt en spalte på trykk sist mandag også. Men forrige uke klarte jeg ikke å skrive. Noen ganger blir jeg bare lammet, sier Sumaya Jirde Ali.

– Jeg har ikke klart å skrive på en stund. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg har bare ikke maktet det. Hetskampanjene tar aldri helt slutt. Det må jeg leve med hvis jeg skal være en stemme i offentligheten. Jeg synes det er veldig synd. Når du ikke er fri til å uttrykke deg som du vil, når du blir så lammet av redsel at du ikke klarer å skrive – det unner jeg ingen.

– Hva gjør at du fortsetter tross alt?

– Jeg liker å skrive. Jeg er glad for å kunne være forfatter. I år gir jeg ut to bøker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye dikt

Gjennom begivenhetene i vår har hun også skrevet dikt. Sist høst ga hun ut diktsamlingen «Kvinner som hater menn» på forlaget til tenketanken Minotenk. Til høsten kommer hennes andre diktsamling på Aschehoug, «Melanin hvitere enn blekemiddel».

– I diktene trenger jeg ikke følge noen konvensjoner. Rammene skaper jeg selv. Jeg er mye mer fri i diktformen. Derfor har jeg klart å skrive dikt selv når jeg ikke har klart å skrive kronikker eller politiske innlegg. Dikt kan jeg skrive uten å være redd for hets og trusler, uten å måtte tenke på å gå med voldsalarm i månedsvis. Det gjør jeg igjen nå. Men skrivingen holder meg gående. Jeg vil skrive mange bøker.

PFU henla klagen mot Resett 23. mars, som følge av at Resett ikke er medlem av Norsk Presseforbund. Helge Lurås ønsker ikke å kommentere intervjuet med Sumaya Jirde Ali.

Les også: Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali