Thorhild Widvey (H) understreker at frivilligheten er noe av det som holder Norge i gang. – Uten den blir samfunnet vårt kaldere, mener hun. FOTO: HILDE UNOSEN

– Jeg har levert 100 prosent

Thorhild Widveys (H) dager som kulturminister er trolig talte. Hun vil etterlate seg flere kvinner i styrerommene, og mindre symbolpolitikk.

– Jeg har levert 100 prosent fra den dagen jeg tok over. Hvorfor ikke bruke muligheten til å utøve politikk når man er i posisjon? Dette er vesentlig for hvordan de ulike kulturdebattene går. Det blir for mye symbolpolitikk og for lite realiteter.

Thorhild Widvey (H) snakker kjapt og tydelig, og slår hånden i bordet for å understreke poengene sine. Særlig når hun snakker om Arbeiderpartiet. Etter over to år som kulturminister ser hun tilbake på de mange kulturdebattene som har rast. I dag byttes hun visstnok ut, og en ny politiker skal ta over debattene om NRK-lisens, festivalstøtte og private penger. Og ikke minst debatten om kvinneandel i filmbransjen.

LES OGSÅ: Her kan du se hvilket terningkast Widvey får av Dagsavisen

Kvinnekrav

– Jeg opplever at det var en bred støtte i Stortinget for filmpolitikken, sier Widvey. Men hun fikk likevel det Arbeiderpartiets Arild Grande kalte «en korreks» i spørsmålet om likestilling i filmbransjen. Mot Widveys vilje må Kulturdepartementet nå finne tiltak for å sikre 40 prosent kvinner i nøkkelroller i film. Kravet hun med stolthet fjernet fra tildelingsbrevene til Norsk filminstitutt er dermed på plass igjen.

– Jeg mener det er feil. Ikke fordi vi ikke skal ha kvinner inn i bransjen, men fordi vi må begynne i motsatt ende. Vi må begynne med utdanningene. Det er kjempemange kvinner der ute som er alvorlig flinke. Men det er liten vits i et mål uten virkemidler, sier Widvey. Hun har selv ment at likestillingen er noe bransjen må håndtere. Selv om 487 millioner statlige kroner går til filmfondet, vil ikke Widvey pålegge noen kvinnekrav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I styrerommene

– Filmindustrien består av bransjen som produserer film. I styrer og råd er det en annen situasjon. I styrer til kulturinstitusjoner har jeg vært bevisst på å hente fram kvinner i ledende stillinger, og det skulle da bare mangle at vi ikke kan finne godt kvalifiserte kvinner. Men å si til en som skal produsere film at du må finne en kvinne til hovedrollen blir feil. Se på forlagene: Hvis vi mener det er for lite kvinnelige forleggere, skal vi kvotere der også? Eller hva med mediebransjen, der de fleste direktører er menn, spør hun.

Den siste uka har hun plukket Kristin Skogen Lund til styrelederverv i Oslo-Filharmonien og Marianne Johnsen til styreleder for Kilden.

– Jeg har sittet i styrer med mange menn. De er ikke spesielt fremoverlent for å få kvinner fram, skal jeg si deg. For å få endringene må vi ha kvinner inn i de rommene. Jeg blir irritert på alle de kvinnene som sier nei til styreverv fordi det ikke passer. Da ringer jeg dem opp og sier: «Du, det vil jeg ikke høre. Du må også ta en posisjon i samfunnet vårt». Det har jeg gjort senest denne uka, sier Widvey.

LES OGSÅ: Per Sandbergs 16 beste sitater noensinne

Uløste oppgaver

Selv om Widvey har igangsatt, og mottatt, en hel rekke kulturpolitiske utredninger, og lansert konkret politikk som insentivordning for filmproduksjon og en omveltning i festivalstøtten, er det flere uløste oppgaver en ny statsråd må ta tak i. Widvey trekker fram kulturhusenes momsregning og ikke minst: Operaen og teatrenes pensjonsbomber.

– Det verste eksemplet er Operaen, som får et likviditetstilskudd på 25 millioner kroner i året. Jeg har en forventning om at partene tar tak i pensjonssaken til våren igjen. Vi kan ikke sitte og se på at pensjonskostnadene spiser opp institusjonenes handlingsrom i overskuelig framtid. Det er ingen dør her som står åpen for å få mer ressurser. Døren er lukket, sier Widvey.

Hun får mange søknader om statlig støtte til nye kulturhus i hele landet. Trolig dukker det opp en søknad fra Oslo kommune, som ønsker hjelp til å bygge nytt hovedbibliotek også. Widveys svar er kontant nei.

– Vi har store kulturinstitusjoner som trenger opprustning de neste årene. For Nationaltheatret må vi pusse opp det som er der, og finne løsninger med andre lokaliteter i nærliggende områder. Den Nasjonale Scene og Rogaland Teater står og blør. Det er de viktigste institusjonene å ta vare på nå, sier hun.

«Europas grønne gren», kaller hun Norge, som er heldige med en sterk kultursektor, mener hun.

– Vi har et yrende kulturliv som skaper et mangfold. Jeg er imponert og stolt.