– Jeg har en unik mulighet til å bruke stemmen min

På bare ett år har Sigrid opplevd et karrierehopp de færreste popartister kan drømme om. Det gir henne muligheten til å engasjere seg også utover musikken.

Kultur

 

ROSKILDE (Dagsavisen): – Jeg syns det er veldig viktig å lytte. Vi burde alle lytte mer til hverandre og reflektere over det man hører et lite sekund før man bestemmer seg for hva man skal mene, sier Sigrid Raabe (21), mest kjent som bare Sigrid.

Dagsavisen møter henne bak scenen på Roskilde, på samme sted vi møtte henne for ett år siden, da som en nesten helt fersk artist. Noen små timer senere skal hun gå på scenen foran langt over 10.000 publikummere og vise hvorfor hun på kort tid er blitt en av de mest etterspurte nye popartistene i dag, som tross en formidabe .l suksess det siste året framstår som den samme jordnære jenta fra Ålesund som smøg seg inn i folks bevissthet med «Don't Kill My Vibe».

Les også anmeldelsen av Cezinando-konserten: Ingen gikk skuffet derfra

Lave skuldre

– Hele greia med konserter for meg er å gå ut på scenen og spille mine egne favorittsanger. Ta Roskilde i fjor, jeg hadde ikke forventa noe og sa til bandet at nå måtte vi ha veldig lave skuldre. Vi hadde ikke gjort noe promo i Danmark eller noe, og så kommer vi ut og det er flere tusen som står det og det var helt sjukt. Det var det samme i Polen nå før Roskilde, vi hadde ingen forventninger og så var det over 10.000 foran scenen. Den sjokkgreia er kul.

– Du lar deg fortsatt overraske selv etter et år som du har hatt?

– Ja, det er digg. Det som er så spennende med jobben min er et den en blanding av rutine og så de syke øyeblikkene som har en «wow-faktor» over seg.

Årets konsert i Roskilde lørdag kveld, på festivalens nest største teltscene, mistenker vi føltes som alt annet enn rutine. Men øyeblikk med «wow-faktor» har det vært mange av for Sigrid i løpet av det siste året. Lenge før hun har utgitt et helt album har hun oppnådd listeplasseringer, konsertbookinger, talkshowopptredener og priser andre artister knapt er forunt gjennom en hel karriere. Det hele ble toppet da britiske BBC utropte henne til årets mest spennende artist i 2018 og ga henne utmerkelsen «Sound of 2018».

Les også: Retter blikket mot de usynlige

– Det har betydd masse. Det du vinner med en slik heder er jo eksponering, og det er en stor ære både for meg og teamet å vinne en slik pris. Takken formidler jeg til alle som har bidratt til at vi kunne vinne, både fansen og radiostasjoner og aviser og alle, og jeg ser jo at det har en stor effekt særlig i England men også USA og andre steder hvor jeg merker at dette stadig kommer opp når jeg snakker med folk.

– «Don’t Kill My Vibe» ble jo for øvrig kåret av norske kritikere til årets beste låt av norske kritikere under Dagsavisen Nye Takters årlige kritikerkåring.

– Ja, det var sykt stas, det satte jeg utrolig pris på, sier Sigrid, som ser at oppmerksomheten hun får gir henne muligheter til å snakke også om andre ting enn musikk.

Les også: David Byrnes dans med hjernen

Gir sin støtte

Tidligere i år var hun med på å fronte MedHum, Medisinernes Humanitæraksjon, som i 2018 støtter UNICEF-prosjektet «Makani» som jobber for å gi barn på flukt fra Syria grunnleggende helsetjenester og lese- og skriveutdannelse. Gjennom Instagram blant annet oppfordret Sigrid fansen til å gi sin støtte.

– Jeg ser at jeg har en veldig unik mulighet til å bruke stemmen min og den plattformen jeg har til noe som er viktig. Som er viktig for mange. Jeg driver jo med dette fordi jeg syns musikk er gøy, men av og til kan det være kult å kunne snakke om andre ting. Jeg vet ikke om den posten hadde noe å si, men hvis den fikk noen til å tenke litt etter eller kanskje gi litt penger til aksjonen så har jeg oppnådd det jeg ville. Pengene gikk uavkortet til det prosjektet, og det var viktig for meg. Men jeg er jo bare en person, så det er begrenset hvor mye jeg kan få gjort.

– Ser du på karrieren som en mulighet til å ha en talerstol?

– Jeg snakker veldig vagt nå, og jeg vet jeg ikke har svaret på alt, men jeg lærer hele tida og så støtter jeg ting som jeg synes er viktige og riktige. Med den aksjonen er det noe så enkelt som at det er ikke flyktninger, det er mennesker det er snakk om, og jeg synes vi bør ha en human tilnærming til innvandringspolitikk og hvordan vi skal behandle flyktninger, sier Sigrid, som medgir at det å møte nye mennesker hele tida gir henne mye nyttig lærdom.

– Men jeg har ikke dratt til konfliktområder. Når jeg reiser ser jeg for det meste bare konsertlokaler og jeg er fullt ut klar over at det er masse jeg ikke vet om hva som foregår. Gjennom å støtte en slik aksjon prøver jeg ikke å si at jeg vet mye, men det var en kul ting å gjøre, å gi barn mulighet til å kunne lese.

Les også: Dunkel duo fylt av Smerz

London

I dag fortsetter Sigrid en reise som har brakt henne til noen av Englands mest prestisjetunge konsertlokaler. Tirsdagens signering av EP-en «Raw» og konsert på HMV på Oxford Street i London er et varslet sirkus, og morgendagens konsert i legendariske Somerset House i London for lengst utsolgt. Utover sommeren skal hun også innom en rekke andre festivaler i kjølvannet av OverOslo som hun spilte nylig, og helgens Roskilde.

– Det er kjekt å føle på at dette er blitt en tilnærmet hverdag. Festivaler er blant favorittgreiene mine innenfor musikken. Det er viktig for meg at det er stillhet rundt meg innimellom for å få ro, men med festivaler er det koselig med all lyden som er rundt hele tida, det skaper en fellesfølelse som jeg synes er kul.

– Og du får rom nok til å fortsatt kjenne på stillheten?

– Ja, men sånn har det alltid vært. Det var stillheten som gjorde at jeg ble glad i musikk, det at jeg kunne sitte ved pianoet for meg selv og bare surre rundt. Stillhet er viktig for å ha det bra med seg selv.

– Når kommer det nye sanger fra Sigrid?

– Det vil jeg ikke si, sier hun og ler så det triller.

– Jeg jobber med nytt materiale og det er veldig spennende, EP-en er ikke helt ferdig ennå, men jeg jobber på samme måte som alltid, går i studio og ser om det skjer noe. Jeg har jobba mye med Odd Martin Skålnes, Martin Sjølie og Emily Warren, sier hun om samarbeidet med det som ser ut til å ha blitt faste og nære låtskriverkolleger og produsenter.

– Og det har stort sett vært jobba i Norge, noe som har vært fint fordi da har jeg kunnet kombinere det med litt hjemmetid. Du går jo egentlig bare inn og jakter på den gode låten, du eksperimenterer litt og så plutselig oppstår det noe. Og det går alltid gjennom pianoet, selv om en låt kan starte med en trommebeat så må jeg alltid hjem til pianoet.

Les også: Roskilde-festen er over, det er minner igjen