– Jeg har det gale genet. Jeg er jo en samler

KISTEFOS/JEVNAKER (Dagsavisen): Kistefos-museet utstilling har åpnet for sommeren, og for første gang i «The Twist», det spektakulære galleribygget som like etter nyttår fikk plass nummer 21 på New York Times’ prestisjefylte liste «52 Places to Go».

Da koronakrisen slo inn ble årets utstilling sittende koronafast i USA. Så da gjorde Kistefos-museet som Vestfossen, de snudde seg rundt og satte sammen en utstilling med kunst fra stifterens egen samling. Men det var kunstsamleren som skinte sterkest under den lukkede åpningsseremoniens, da han undertegnet et gavebrev som skjenker nesten halvparten av Sveaas' private kunstsamling, 800 verk, til en stiftelse han selv skal være styreleder for.

– Forskjellen er at nå vil de 800 verkene bli offentlig tilgjengelig gjennom en nettside. Den skal lanseres snart. Den andre halvdelen er privat. Den får du ikke se. Men både den og stiftelsens del av samlingen er åpen for utlån til museer. Jeg har alltid ført en liberal praksis der, sier han til Dagsavisen.

Les også: Er det nødvendigvis godt å ha noe å tro på?

Ikke innsyn

Tidligere er deler av Christen Sveaas’ samling blitt vist på gourmetrestauranten Bagatelle. Utover det er det få som har kjent innholdet. For å ha noe å snakke med samleren om, ba jeg om innsyn i samlingen i forkant av intervjuet. Det gikk ikke.

Sveaas’ høyre hånd og samlingens direktør, William Flatmo, lettet litt på sløret ved å fortelle at samlingen består av både klassisk og nyere kunst, og at den har hovedvekten på internasjonal og norsk samtidskunst. At kjønnsbalansen er så skjev som utstillingen «Come Out!» viser, det sa han ingen ting om. Kun tre av utstillingens 31 kunstnerne er kvinner. Innholdet i den anerkjente skulpturparken på Kistefos er litt bedre: Syv av de 45 skulpturene er laget av kvinner. Det hører med at kun to av utstillingens kunstnere er norske. Det speiler jo, for så vidt, Norges posisjon i verden.

– Det er viktig for meg å si at Kistefos-museet ikke er et sted for visning av min kunst. Det ligger ingen føringer i gavebrevet. Jeg har 350 kunstnere i samlingen, så det ville tatt sin tid hvis museet skulle vise alle. Museet har full kuratorfrihet, min samling skal i beste fall danne utgangspunkt for utstillinger. Det viktigste er at samlingen nå blir åpent tilgjengelig, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra årets utstilling «Come Out!», foran Sverre Bjertnæs «Rune Red, Tor Olav, Kenta, Dennis, Nader, Rune, Henrik, Kirupa, Daniel og Shahab», bak Iza Genzkens skulptur «Schauspieler II». Foto: Kistefos

Satt på kartet

Intervjuet foregår i den koronastengte kafeen. Utenfor nyter de som har tatt turen lokalproduserte pølser og sprudlevann. Christen Sveaas er kjent som en sjenerøs mann. Bevertningen på åpningsdagen er gratis, enten du er invitert eller har betalt inngangspenger. Oppmøtet er bra. Christen Sveaas er populær på Jevnaker. Lokalbefolkningen støtter opp om Kistefos. «The Twist» har jo satt bygda på kartet. Den internasjonale turiststrømmen som var ventet etter anbefalingen i New York Times ville jo hatt sine ringvirkninger i lokalsamfunnet. Nå satser Kistefos på norske turister i stedet.

Samleren begynte med frimerker. Da det viste seg at han var allergisk mot frimerkelimet, byttet han til mynter. Da oppdaget han at han kunne tjene penger på hobbyen. Siden har han samlet på det meste. Det har han råd til. Formuen ble i fjor anslått til 5,6 milliarder kroner. Det ga Christen Sveaas en 40. plass på tidsskriftet Kapitals liste over Norges rikeste. Under koronakrisen har ingen i Kistefos-systemet blitt permittert.

– Jeg har ikke noe forhold til størrelsen 5,6 milliarder. Jeg har det jo ikke som kontanter i banken. Som de aller fleste er man litt fattigere i dag enn for noen måneder siden. Ingen kunne forutsi koronasituasjonen. For mange andre er det dramatisk. Vi er litt heldigere. Jeg greier meg. Kistefos-museet greier seg, sier han om den saken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Marina Abramovics «Holding the Lamb!» er med på utstillingen. Foto: Marina Abramovic. Christen Sveaas' Kunststiftelse

Les også: I år kan du sende avataren din til Lillehammer på litteraturfestival

Giverglede

Christen Sveaas er en samler med stor giverglede. Sølvskatten er donert til kunstmuseet Kode i Bergen, norsk kunst er donert til prestisjemuseer verden over, som The Metropolitan i New York og Kunsthalle Zürich i Sveits. Kistefos-museet har kostet ham millioner. Han selger nesten ingen ting fra kunstsamlingen, men vinsamlingen er solgt for millioner på auksjon. Før det skjedde ble tomflaskene etter et drikkelag dokumentert av kunstneren Mikkel McAlinden. Bildet viser vinflasker som, ifølge VG, var verdt en million kroner – før de ble tømt.

– Jeg har det gale genet. Jeg er jo en samler, sier han.

– «Kråkereiret» (sølvsamlingen på Kode i Bergen, red. anm.) fyller jo ti år i år, og vi jobber med å utvikle bedre lyssetting. Så har jeg jo donert fem millioner til ytterligere kjøp av sølv. Jeg har ikke vurdert pengegaver til museet ut over det. Det er ikke riktig at en privatperson skal påta seg driften av offentlige museer. Kistefos-museet får et lite bidrag over statsbudsjettet, og Riksantikvaren har bidratt til industrimuseet. Men når du spør meg om hvordan andre private samlere ordner sitt samarbeid med offentlige museer, da synes jeg det blir feil å kommentere. Hvordan andre finansierer visningen av sine samlinger får være opp til hver enkelt, sier han kort om kontroversene rundt Nicolai Tangen og Kunstsiloen i Kristiansand.

Les også: Anmeldelse: Henrik Langelands «Showtime!» lever opp til tittelen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kistefos nye museumsbygg «The Twist». Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Men han snakker gjerne om donasjonene av Peder Balke, I.C. Dahl, Thomas Fearnley, Harald Sohlberg (som skal ha vært den første kunstneren Sveaas kjøpte) og Frits Thaulow. Nå planlegger han en donasjon til Museum of Fine Arts i Houston.

– Disse museene tar ikke imot gaver hvis det ikke er av ypperste kvalitet. Jeg synes det er veldig gøy at vi har så god kunst at det er ettertraktet av de beste. Det er et privilegium å få vise norsk kunst for verdenssamfunnet. Det morsomme er at bildene jeg har donert henger fremme.

Christen Sveaas er født i 1956, og kunstdonasjonen til stiftelsen er nok påvirket av alderen. Men selv om han kan bla opp millioner for ett enkelt kunstverk, kjenner han pengenes verdi.

– Jeg begynte å samle på kunst på 1980-tallet. Rundt 1990 ble jeg tilbudt et verk av en norsk samtidskunstner for 500.000. Det var mye penger den gang. Bare Munch var dyrere. Det var da jeg forstod at internasjonal samtidskunst var interessant og overkommelig. Nå skal jeg dele samlingen med flere. Jeg har ikke veggplass nok. Men litt vil jeg beholde for meg selv, ennå en stund, avslutter han.