Kultur

Jason og astronautene

Han lagde 90-tallets beste album med inspirasjon fra Jostein Gaarder. Nå lander romfarer Jason Pierce på Øya.

Bilde 1 av 4

«Bare filosofene legger ut på den farefulle ferden til språkets og tilværelsens yttergrenser (...)

– Mine damer og herrer, sier de.

– Vi svever i det ytre rom»

(Jostein Gaarder, «Sofies verden», 1991)

«Ladies and gentlemen, we are floating in space», siterer kvinnestemmen som åpner dette albumet: Sommeren for 20 år siden kom «Ladies And Gentlemen, We Are Floating In Space», plata som ga Jason Pierce og bandet hans Spiritualized en plass på rockens stjernehimmel. I den pågående feiringen av klassiske album fra sommeren 1997 har «Ladies And Gentlemen We Are Floating In Space» havnet i skyggen av Radioheads «OK Computer», som ble gitt ut samme dag (16. juni 1997. En brukbar mandag i britisk rock der, altså). Men mange vil fortsatt holde Jason Pierces storverk som 90-tallets beste plate. Det er et episk album fylt av stor musikk som formidler svimlende følelser av kosmisk ensomhet, endeløs kjærlighetssorg, og lengsel etter mening i tilværelsen. I en storslått kombinasjon av rock, soul, gospel og frijazz, med Dr John på piano og Elvis som har forlatt bygningen. «Den sterkeste, mest monumentale doprocken siden Velvet Underground», skrev Dagsavisen i sin anmeldelse.

Jason Pierce har ikke selv markert jubileet i sommer – han vil ikke at «Ladies And Gentlemen ...» skal overskygge det nye albumet han holder på med, har han sagt. Men han har ved flere anledninger fremført albumet i sin helhet med stort orkester, senest i London i høst, på to utsolgte og bejublede konserter. Nå kommer han til Øyafestivalen for sin eneste europeiske festivalkonsert i sommer, med strykere fra Oslo-Filharmonien og til sammen opptil 30 musikere på scenen. Her skal han gjøre et utvalg låter fra Spiritualizeds katalog, som inneholder mye bra både før og etter «Ladies And Gentlemen…».

Pierce gjorde seg først bemerket på slutten av 80-tallet i gruppa Spaceman 3, med sin medsammensvorne Pete «Sonic Boom» Kemper fra den ellers stille og rolige småbyen Rugby midt i England. De brøt garasjerocken ned i sine enkelte bestanddeler og satte den sammen på ny, til dronete, meditativ, hypnotisk ny-psykedelia, gjennom fire album og en serie EP-er før gruppa gikk i oppløsning i 1991. Med låter som «Walkin With Jesus» og «Ecstasy Symphony» var tematikk og sound lagt for det Pierce utforsket videre i sin nye gruppe Spiritualized, som han dannet sammen med blant annet sin daværende kjæreste Kate Radley på keyboard, og der han gjerne bare brukte aliaset «Spaceman».

Her hjemme huskes Spiritualized spesielt for å ha spilt på den aller første Quartfestivalen i 1992, og for å ha vært nær ved å brenne ned speiderhytta der de var innlosjert etter nattlig bålfest. Etter Spiritualizeds andre album «Pure Phase» i 1995 gikk Kate Radley hen og giftet seg med vokalisten i et helt annet britisk band, Richard Ashcroft fra The Verve. Det er vanskelig å tro annet enn at dette semi-offentlige bruddet satte sitt preg på arbeidet med Spiritualizeds neste album, som tok til mot slutten av 1995. Radley var fortsatt med i bandet på innspillingen og ved utgivelsen av «Ladies And Gentlemen…».

En av låtene på plata heter ganske enkelt «Broken Heart». Pierces samarbeidspartner John Coxon, som fortsatt spiller med Spiritualized, fortalte nylig til Q Magazine: «Da Jason først spilte inn «Broken Heart» var framføringen så hjerteskjærende at jeg fortsatt får klump i halsen av å tenke på det. Men han brukte ikke denne tagningen på albumet. Han holdt på å bryte sammen i opptaksrommet». Det er ikke kommet noen 20-års jubileumsutgave av «Ladies And Gentlemen ...». Men til 10-årsjubileet for plata kom en utvidet 3CD-utgave med en mengde ekstraspor, blant annet tre alternative tagninger av «Broken Heart», inkludert kuttet «Broken Heart – Early vocal», der Pierce låter helt sønderknust. Spesialutgaven gir en fascinerende innsikt i hvordan dette albumet er konstruert gjennom redigering, samtidig som det så definitivt er spilt i studio, med lange partier av øredøvende improvisasjon.

Pierce har helt siden albumet ble gitt ut, vært opptatt av å tone ned tilblivelseshistorien om hjertesorg og Kate Radley, og selvsagt er dette albumet uendelig mye mer og større enn som så. Dessuten er vel både Radley og Ashcroft på det nærmeste glemt nå. Men Pierces tidligere svigerfar spiller også en rolle i denne historien, det var nemlig Radleys far som ga «Sofies verden» i gave til Jason Pierce. Boka var blitt en internasjonal boksensasjon på midten av 90-tallet, med sin lekne og samtidig dypt alvorlige fremstilling av filosofihistorien, og grunnleggende tanker rundt menneskets eksistens. Og det er Radley som leser åpningsordene på plata.

– Jeg liker virkelig «Sofies verden». Den minner meg om «Alice i eventyrland», fortalte Jason Pierce da Dagsavisen møtte ham et par måneder etter utgivelsen av «Ladies And Gentlemen ...». Da skulle han spille i Oslo på rockklubben Mars, passende nok. Men han understreket overfor Dagsavisen at han ikke er spesielt interessert i romfart: «Det er ikke sånn at jeg drømmer om å reise i verdensrommet. Men vi svever alle i verdensrommet», sa Pierce før han overtok journalistens penn og papir for å tegne og forklare hvordan vi alle flyter i universet og at dette ikke var noen metafor, men et konkret vitenskapelig faktum.

Jason Pierce har ufortrødent fortsatt sin ferd i det ytre og indre rom, med en varierende rekke av med-astronauter i Spiritualized. På albumet «Let It Come Down» i 2001 var de så mange som 100 musikere på en gang. Uten at de helt klarte å gjenskape storheten og intensiteten til «Ladies And Gentlemen ...», det er ikke mengden det kommer an på. De senere årene har Pierce vært plaget av sykdom. Det er fem år siden sist Spiritualized ga ut album, det riktig fine «Sweet Heart Sweet Light», og nå er det lov å se fram til et nytt.

På Øya deltar også sangere fra det Oslobaserte gospelkoret Traces, mye brukt i NRK og på norske plater med alt fra Ost & Kjex til Wenche Myhre.

– Jeg liker gospel for gløden og entusiasmen i musikken. Ikke fordi jeg tror på budskapet, fortalte Pierce til Dagsavisen i 1997, og fortsatte:

– MC5 er gospel for meg. Stooges, Jerry Lee Lewis og Sam Cooke også.

Eller som det heter på en av låtene fra «Ladies And Gentlemen We Are Floating In Space»: «No god only religion».

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen