Jager alvoret bak humoren

WROCLAW (Dagsavisen): I helgen vant «En mann ved navn Ove» Den europeiske filmprisen som Beste komedie. Rolf Lassgård – som nordmenn også kjenner fra TV-serien «Dag» og filmen «Løvekvinnen» – var selv nominert som beste skuespiller, og ankom utdelingen i polske Wroclaw rett fra lobbyvirksomhet i New York og Los Angeles, der målet er Oscar for beste fremmedspråklige film.

– Etter at «En mann ved navn Ove» ble valgt ut til Sveriges Oscar-kandidat, har den gått djevelsk bra i USA, og er så vidt jeg forstår den mest sette utenlandske filmen der i år, sier Lassgård om komedien som hadde premiere på 150 kinokomplekser i USA, et ikke lite antall til å være en europeisk «arthaus»-film.

– Det som her hos oss er en kommersielle komedie, blir automatisk en kunstfilm i USA. Det beror nok på at den er tekstet, men anmeldelsene har vært gode og publikum stiller helt andre spørsmål der enn hos oss, sier Lassgård, og forteller at ett av de vanligste spørsmålene de har fått under lobbyvirksomheten for Oscar i USA er om det virkelig er mulig å plassere et menneske på et aldershjem på statens bekostning.

– Dette ville aldri vært et spørsmål her i Norden, sier Lassgård.

Dagsavisen anmelder «En mann ved navn Ove»: God, gretten grinegubbe

«Løvekvinnen»

– Det kan være vanskelig å reise rundt å selge en komedie, men det har vi på ingen måte opplevd med «En mann ved navn Ove», og det kommer nok av at dramaet i historien er så sterkt tilstede. Vi har aldri jaget etter latteren, jeg har snarere jaget etter alvoret i måten jeg har valgt å spille Ove på. balanserer den på samme måte som mange av de filmene jeg vokste opp med, de som berører samtidig som de morer.

– Du har vært mye i Norge, og er også snart klar med den amerikanske storfilmen «Downsizing» av Alexander Payne, også den delvis innspilt i Norge. Har du flere norske oppdrag?

– Det er ikke noe konkret på gang. Jeg har alltid trivdes med å jobbe i Norge, med Øystein Karlsen, Atle Antonsen og «Dag»-gjengen, og nå også «Løvekvinnen» som jeg gjorde med Vibeke Idsøe. Det har vært to komplett forskjellige utfordringer med disse rollene, Ernst i «Dag» og denne innesluttede stasjonsmesteren i «Løvekvinnen». Jeg har stortrivdes med dem begge. Det finnes en satsing i norsk film, og nå har dere gjort noe i Norge som vi i Sverige ikke våger, og det er å lage et epokedrama som «Kongens nei». Og det gjelder ikke bare historier fra krigen heller, også «Løvekvinnen» er jo et epokedrama, sier han.

– «Løvekvinnen» ble ikke den suksessen den var lagt opp til. Har du noen formening om hvorfor?

– Den gjorde ikke det. Jeg vet ikke, men tror kanskje «Løvekvinnen» ble for ubestemmelig rent sjangermessig og falt mellom to stoler. Jeg er veldig glad i den da, sier han kort om filmen til antatt 80 millioner kroner som stanset på i underkant av 40.000 solgte billetter.

Til sammenlikning solgte «Max Manus» over 130.000 bare i åpningshelgen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mere «polis»

Fans av Lassgård vil uansett ha mange muligheter til å se han i tiden framover, ikke minst i svenske SVTs kommende miniserie basert på Leif G.W. Perssons «Den døende detektiven - en roman om en forbrytelse». Politietterforskeren Lars Martin Johansson er den opprinnelige teaterskuespilleren Lassgårds store «polis»-rolle ved siden av hans ikoniske Kurt Wallander-figur.

– Jeg er veldig glad for at jeg har fått gjøre så utrolig mye, det var jo en stund jeg var redd for at jeg skulle bli «polis» på film resten av livet, sier han, og forteller at han nettopp er ferdig med innspillingen av G.W.s roman.

– Det var en utrolig sterk og utmattende innspilling, av denne politimannen som får slag og som kjemper en kamp helt til han, ja, det er vel ingen hemmelighet hva som skjer. Nå er jeg på et punkt der jeg må frigjøre meg helt fra både Ove, stasjonsmesteren i «Løvekvinnen», «Downsizing» og G.W. Persson. Jeg må rense meg, finne ut av ting og så bestemme meg for hva jeg har lyst til å gjøre videre. Man må fordøye det man har gjort. En person som Ove sier man ikke bare ha det bra til etter at innspillingen er ferdig. Jeg søker rett og slett det svarte hullet, sier han.

Downsizing

– Jeg har alltid vært drevet etter lysten, finnes ikke den der kan jeg like godt gi meg. Det er den jeg vil beskytte nå når jeg har spilt rolle etter rolle uten å ta pause, sier han og sier at han har oppdrag på vent både i Sverige og Tyskland, men uten at noe er bestemt på dette tidspunktet.

– Og hva gjør Rolf Lassgård når han er nede i det svarte hullet?

– Jeg bor jo utenfor Stockholm, utenfor bransjemiljøet, og det er jo en renselse i seg selv, når du kan lese, se på hockey og bare være. Jeg får mye næring av å være sammen med «bare» vanlige mennesker og for eksempel høre en hockeysupporter forelle meg om en mann som heter Ove.

– Filmen er en satire over våre problemer i verden med klimakrise, overbefolkning og uro, og jeg spiller en norsk vitenskapsmann som skal løse disse problemene og får en kjempeidé om at hvis man krymper menneskene til 12,9 centimeters høyde, så vil alt restavfall kunne redusere drastisk på bare et år. Men så kommer Matt damons rollefigur og velger å sette dette ut i livet, og da går selvsagt ikke alt etter intensjonene, sier Lassgård, som ikke har store USA-planer selv om «En mann ved navn Ove» går godt i USA og han spiller en hovedrolle hos Payne, en av USA største regissører om dagen.

– Nei. Jeg har heller ingen agent i USA. Jeg har en agent i Sverige som jobber mot USA, men jeg er jo en fullvoksen mann og snart innser man jo at de rollene jeg får hjemme er helt andre roller enn de jeg kanskje skulle fått der borte.

Ove er også på teater: Gøyal gammel grinebiter