Kultur

«Ja, han har ertet på seg borgerskapet, men ingen har vært i tvil om den kunstfaglige kvaliteten»

KOMMENTAR: Direktør Jérémie McGowan ved Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) i Tromsø har fått avskjed på grått papir. Er det et høyrepolitisk kupp, eller er det noe helt annet?

Hva er viktigst, å levere utstillinger som engasjerer bredt, skaper debatt og får folk til å oppsøke museet? Eller å levere rapporter så styret har noe å jobbe med? Så enkelt kan konflikten mellom NNKMs nye styreleder Grete Ellingsen og nylig sparkede direktør Jérémie McGowan oppsummeres.

Kun én og en halv måned etter at Ellingsen 14. februar ble presentert som NNKMs nye styreleder, har hun sparket direktøren med tre dagers varsel, oppnådd at tre styremedlemmer trakk seg i protest, og fått majoriteten av de ansatte mot seg. Hvordan kunne dette skje? Nyheten om at det ferske styret hadde «løst» direktøren fra åremålsavtalen ble sluppet mandag 30. mars. Det ble ikke gitt noen begrunnelse utover at styret «ønsker et skifte i ledelsen». McGowan har vært en klar og synlig leder, så det ble fort en opphetet debatt. Blant annet har det oppstått mistanke om et politisk komplott. Styreleder er tidligere statssekretær for Høyre, og nestleder er en lokalt profilert FrP-politiker. Én grunn kan være at McGowan ertet på seg borgerskapet både i Tromsø og Harstad da museet, i forbindelse med den feministisk orienterte utstillingen «Like Betzy», dekket til statuer av kjente menn i de to byene.

Les også: The Beatles: De 20 beste sangene

Styreleder anklages for manglende åpenhet fordi hun ikke ville begrunne avskjedigelsen, eller hvorfor den kom så raskt og overraskende. Etter stort press sendte Ellingsen ut en redegjørelse sent torsdag 2. april. Der forklarer styrelederen i detalj hva hun mener er begrunnelsen for styreflertallets oppsigelse av McGowan. I brevet får hun tilslutning fra «alle styremedlemmer». Hun fremstiller det som at det er enighet i styret, som har seks medlemmer og fem varamedlemmer. Men styreleder har bare fått tilslutning fra fire representanter, og to av disse er vararepresentanter. Og en av de fire, de ansattes vararepresentant, var ikke stemmeberettiget da vedtaket ble gjort. Og vedtaket ble fattet mot de kunstfaglige representantenes vilje.

Realiteten er at styrelederen, før hun sendte ut sin redegjørelse, hadde mistet tre av styrets medlemmer: Joar Nango, som er oppnevnt av Kulturdepartementet, pluss Inger Blix Kvammen og Trygve Luktvasslimo, som er kunstnerorganisasjonenes representant og vara, trakk seg i protest 31. mars. I sitt avskjedsbrev peker de blant annet på at prosessen er «blitt gjennomført i et uforsvarlig tempo», og at styrets ledelse har hatt «manglende interesse for å bygge et godt klima for diskusjonene inn i mot institusjonens ansatte og personal». Og de hevder at «den kunstfaglige retningen (…) ikke har blitt vektlagt i diskusjonen i styret».

Les også: Sulten på teater? Her er 12 teatre som viser digitale forestillinger

Senere er styreleder blitt anklaget av Svein Aamold, professor i kunsthistorie ved UiT og styremedlem ved NNKM i syv år, om flere feil i sin saksfremstilling. Ellingsen peker blant annet på «situasjoner som følge av direktørens personalbehandling.» Aamold påpeker at McGowan overtok en personalkonflikt fra den tidligere direktøren, og at den skal ha vært løst i fjor. Noen annen personalkonflikt er det ingen som kjenner til. Så sent som 2. desember i fjor protokollerte styret at det var «Ingenting alarmerende og ikke noe som tyder på psykososiale utfordringer i organisasjonen.»

Det må være lov å spørre om de ansattes representanter i styret virkelig representer de ansatte? For i forkant av det hasteinnkalte styremøtet fredag 27. mars, der eneste punkt på møteplanen var «Åremålsavtale direktør», sendte de ansatte et brev til styret der de støtter direktøren. De skriver at han «har implementert store og positive endringer» og «Han inkluderer alle ansatte i store og viktige prosesser, som strategi og metodikkarbeid. Medvirkningen har gitt rom for innspill, bidrag og eierskap til det museumsfaglige arbeidet. Vi vil være med å jobbe videre i denne retningen. Utviklingen av, og programmering ved, NNKM har i stor grad involvert kollegiets bidrag.» Majoriteten av museets ansatte har undertegnet brevet. Så vidt vites mangler kun tre underskrifter.

En bedre attest kan ikke en leder få. I løpet av sin første åremålsperiode har Jérémie McGowan levert den ene suksessutstillingen etter den andre. Museet har skapt debatt og satt publikumsrekord, og det har vært drevet med overskudd. Ja, han har ertet på seg borgerskapet, men ingen har vært i tvil om den kunstfaglige kvaliteten. Den har vært så bra at NNKM ble tildelt Kunstkritikerprisen og kåret til Årets museum i 2017. Så sørger da også styreleder for å takke ham for innsatsen på den kunstfaglige fronten.

Les også: Munchmuseet: Slapp poet og musiker løs på «Skrik»

Men kunstfaglig suksess er ikke nok. Det må være noe helt annet, og ganske graverende ting som får et styre til å sparke direktøren uten begrunnelse og med tre dagers varsel. For eksempel underslag, seksuell trakassering eller alvorlige personalkonflikter. Så vidt vites gjelder ingen ting av dette McGowan. Han startet i jobben 1. mars 2016 med et åremål på fire år. I fjor fikk han forlenget åremålet med to år, mot normalt fire år. Man kan kanskje anta at det har vært en konflikt mellom direktøren og det forrige styret, ikke minst fordi han måtte akseptere en klausul i kontrakten som ga styret rett til å avskjedige ham på kort varsel og uten noen begrunnelse. Dette er høyst uvanlig, men ikke ulovlig. Nytt styre ble valgt på nyåret 2020. Første styremøte var 24. februar. Så kom koronakrisen, og i løpet av én uke rundt månedsskiftet ble det avholdt fire styremøter. Alle på telefon og med kort innkallingsfrist. Når denne prosessen presses gjennom i hurtigtogsfart, i et styre som knapt kjenner hverandre og som (så vidt vites) ennå ikke har vært på befaring i museet og møtt de ansatte, da virker det som beslutningen er tatt på sviktende grunnlag.

En direktør og en institusjon blir ikke bedre enn det styret de har. Styreleder har forårsaket opprør og uro i museet, hun har ikke presentert noen visjon for museets videre utvikling, og hun har ikke sagt noe om hva slags direktør hun ønsker seg. Tvert imot, alt skal fortsette som før. Det er vel tvilsomt om noen vil søke stillingen i det hele tatt, eller om museet har noen ansatte når denne krisen er «over». Spørsmålet nå er om det ikke er styrelederen, i stedet for direktøren, som bør skiftes ut.

Mer fra Dagsavisen