Kultur

Internett dreper konger

I sin nye roman om en persisk sjah på 1800-tallet, viser Kader Abdolah hvorfor Iran og resten av Midtøsten er attraktive krigsmål for Vesten også i dag. Det triste er bare at iranerne selv ikke får lese boka.

Iransk-nederlandske Kader Abdolah ble en bestselgende forfatter i mange land, inkludert Norge, med romanen «Huset ved moskeen». Nå er han tilbake med den historiske romanen «Kongen». Den beveger seg inn i de aller innerste maktsirklene - til sjahens hoff i daværende Persia, nåværende Iran, på 1850- til 1900-tallet.

- Jeg vokste opp i huset ved moskeen, sammen med besteforeldrene mine. Fordi de ikke likte sjahen, nektet de oss å høre på radio. I stedet fortalte de historier, hver kveld, sier Kader Abdolah til Dagsavisen.

Mange av fortellingene gikk igjen. Særlig én:

- Bestefar fortalte alltid at hans bestefar, som var en stor statsminister, ble drept av sjahen, kongen. Da vi spurte hvorfor, var svaret alltid likt. «På grunn av sjalusi». Men vi forsto det aldri.

Så da Abdolah ble voksen, flyktet til Nederland, og oppfylte drømmen om å bli forfatter, bestemte han seg for å nøste mer i bestefars fortelling.

- Jeg var ferdig med «Huset ved moskeen. Ville skrive en ny bok, og hørte bestefars stemme. «Sjalusi», sa den, og jeg forsto at jeg måtte finne ut mer.

Arkivjakt

Det ble en jakt gjennom mange kilometer arkivpermer, mikrofilmer og støvete gamle brev, i dagbøker og det som ellers fantes av historisk materiale fra Persia på siste halvdel av 1800-tallet. Materiale som nå er blitt til «Kongen», om den mest berømte sjahen i iransk historie - Nader Shah, alias Nasser al-Din Shah.

- Det jeg fant, var telegraflinjer. Elektriske lamper. Nye veier. Etter hvert også olje og gass. Kort fortalt - den industrielle revolusjonen. Jeg fant stormaktene, Storbritannia og Russland, og deres maktkamp, sier Abdolah.

Stormakters lekegrind

Og midt oppi det hele, et lite og sykt land, forhenværende stormakt uten politisk pondus.

- Persia ble stormaktenes lekegrind. Britene ville ha telegraflinjer til India, og strakte dem gjennom landet. Russland ville ha forbindelse til Persiabukta, og anla veier. Siden fant britene olje, og klarte lett å ordne seg tilgang og rettigheter. Fattige og vanstyrte Persia hadde jo ingenting å stille opp med mot slike stormakter, sier Abdolah.

Men makta, personifisert som sjahen, kunne gjøre en ting. Den kunne kvitte seg med de som ivret for stort for framsteget, som virket som de talte Vestens sak. Derfor ble Kader Abdolahs tippoldefar Mirza Kabir drept. Han ivret for telegraf og jernbane, til folket.

Nett nå, telegraf da

Jo mer Abdolah utforsket, jo klarere ble parallellen til dagens situasjon:

- Hver gang et nytt kommunikasjonsmiddel innføres, vil konger og statsledere dø, og makta endre seg. I dag er det internett som gjelder. Facebook og Twitter og forum og nettaviser endret Egypt. Hosni Mubarak måtte gå. Internett endret Libya. Gaddafi er død. Det vil endre Syria, bare vent. På samme måten endret telegrafen alt da den kom. Den utfordret makta i Iran, i Irak, i det som nå er Afghanistan, i hele regionen, sier han.

Dessuten ga den Vesten endelig innpass i Midtøsten. Oljefunnene fra siste halvdel av 1800-tallet og utover har fremdeles store konsekvenser for regionen.

- Det er derfor vi har alle disse krigene. Derfor USA bryr seg om Iran, om Irak, om Afghanistan. Grunnlaget ble lagt i den perioden «Kongen» beskriver, sier Abdolah.

Det er en roman som dessuten beskriver islams inntog som politisk kraft. De som ønsker å fjerne sjahen, som ønsker framskritt, allierer seg med de religiøse lederne, ayatollaene. Konsekvensene sliter vi med ennå, sier Abdolah.

Sensureres i Iran

Forfatteren så gjerne at hans tidligere landsmenn, iranerne, selv fikk lese romanen hans. Men det vil de neppe få, på grunn av sensur.

- Jeg har skrevet en nødvendig bok, en viktig bok, en bok som viser unge iranere hvem vi er, og hvordan vi endte opp der vi er nå. At endring er mulig. Men det blir for truende for styresmaktene. Det er fryktelig synd, sier han.

Mer fra Dagsavisen