Insektenes dronning

– Da barna mine var små, leste jeg en sånn pekebok for dem, som hadde tegninger av ulike dyr. Hver av tegningene hadde en liten tekst: «Den søte pusekatten», «Den pene fuglen» og så videre. På sistesiden var det en edderkopp, som var laget av et hårete stoff. I teksten som fulgte bildet, sto det: «Den stygge, slemme edderkoppen». Jeg leste alltid feil med vilje, og leste «Den søte, nyttige edderkoppen». Og så tegnet jeg et smilefjes på den med sprittusj, så den ble søt i stedet, ler Anne Sverdrup-Thygeson.

Rundt 20 år senere har biologen gjort suksess med sin første bok. «Insektenes planet» er ute i andre opplag, og er allerede solgt til Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, Polen, Estland, Finland, Sverige, Storbritannia, Australia, USA, Canada, Kina og Russland. Boka handler om insektenes forunderlige liv, og den rollen de spiller i økosystemet.

Det er lett å trekke linjene fra høytlesningen for barna, til kunnskapen hun formidler i boka.

– Det har jo nesten vært en hetskampanje mot insekter, og det fortjener de virkelig ikke. Insekter er fantastisk spennende skapninger. Hvis man bare vet litt om dem, er det vanskelig å ikke bli fascinert. Målet med boka er å åpne litt for de rare små livene de lever, sier Sverdrup-Thygeson og utdyper:

Saksedyr med Antibac

– Ta bare saksedyrmammaen. Hun løper rundt og slikker de små eggene sine. Hvorfor, kan man jo lure på. Grunnen er at hun har et slags Antibac i spyttet, og når hun slikker eggene sine, så er det flere av barna som overlever. Eller kjempevanntegen. Jeg bruker å si at hunnen gjør som Ibsens Nora, hun stikker. Hunnen legger eggene på ryggen til far, som sitter igjen med hele jobben.

Bier med eksplosivt sexliv

Forfatteren har flere fun facts på lager.

– Folk synes jo at honningbier er så søte. Det folk ikke vet, er at det siste en honningbiehann gjør i livet, er å forplante seg. Når spermien overføres til hunnen, så eksploderer kjønnsorganet, og hannen dør kort tid etterpå. Han avslutter livet med et smell – hvis du er nær nok, kan du faktisk høre lyden som et lite «pop».

Lenge ble honningbienes sexliv sett på som et mysterium.

– Lenge trodde man at bier var rene, jomfruelige skapninger fordi man aldri hadde sett honningbie-sex. I den katolske kirken var det blant annet et krav at messelys måtte være laget av bivoks, fordi dette ble forbundet med renhet og jomfruelighet.

Nysgjerrig av natur

At det var biolog hun skulle bli, var ikke noen selvfølge.

– Jeg har alltid vært opptatt av natur. Ikke av insekter spesielt, men jeg har heller aldri vært redd for dem, eller hatt noe imot dem. Drivkraften min er at jeg nysgjerrig på mye, sier hun og forteller med begeistring om da hun som ung student fikk Rotary-stipend og studerte et år i USA.

– Det var som å komme inn i en godtebutikk. Jeg tok masse rare kurs, greske tragedier, amerikansk utenrikspolitikk, vektløfting, dykking, journalistikk og fotografering, sier Sverdrup-Thygeson, som også har lært seg esperanto og morse. Sistnevnte da hun tok sertifikat i amatørradio.

– Jeg har alltid vært veldig glad i ord og språk, og kunne sikkert like gjerne studert språk som biologi.

Skrivekurs ga skriveglede

Men i møte med det knusktørre akademiske språket, fikk hun en solid nedtur. Ord som stringens og signifikans ga ingen glede. Et skrivekurs snudde alt.

– Jeg klarte å grine meg til et skrivekurs for forskere. Egentlig var aldersgrensen satt til 48 år, og jeg var akkurat for gammel. Men så fikk jeg være med likevel. Der skrev jeg to tekster, den ene kom på trykk i Aftenposten Viten, den andre på Harvest. Det ble begynnelsen på å skrive på en ny måte. Jeg startet insektbloggen sammen med et par kollegaer, og så begynte bare snøballen å rulle.

Populærvitenskapelig

Hun stortrives i rollen som populærvitenskapelig formidler.

– Jeg prøver å formidle lett og morsomt, samtidig som jeg er opptatt av å ha mitt på det tørre. Det gjelder å finne balansen mellom å popularisere og være etterrettelig rent faglig, sier hun.

– Jeg synes det er gøy å skrive og nå fram til andre grupper enn vanlige akademikere. Derfor synes jeg det er kjempekult når så ulike folk som bloggeren Sophie Elise og forfatter Gert Nygårdshaug anbefaler boka mi – da tenker jeg at den når fram til mange.

Språklig kreativ

De som har lest boka, eller bloggen, vet at Anne Sverdrup-Thygeson skriver på en frodig og kreativ måte. Da forskeren skulle skrive om samlivet mellom trær og sopp, fant hun like godt opp et nytt ord: kompissopp.

– Det kom faktisk på «Nytt på nytt», ler hun.

Forfatteren bruker også betegnelsen «sjeleslurperveps» om kakerlakkvepsen Ampulex dementor. Den som bruker kakerlakker som levende føde for barna sine. Ved å plassere nervegift i kakerlakkens hjerne, blir kakerlakken forvandlet til en levende zombie, som larvebarna kan spise på til den dør.

Ligner på oss

Den slags grøssende fakta til tross, Anne Sverdrup-Thygeson er insektenes forsvarer og snakker varmt om de seksbeintes rolle i et sårbart økosystem. Og synes det er interessant at to trender har utpekt seg inne sakprosa de siste årene: bøker om kropp og bøker om natur.

– Vi er jo veldig opptatt av oss selv, vi mennesker. Men når vi løfter blikket, ser vi at vi er en del av noe større, en større helhet, Det er så mange møtepunkter mellom insektenes verden og menneskenes verden. Når det gjelder insekter, tror jeg faktisk alle vil kunne kjenne seg igjen i noe. Jeg synes for eksempel det er morsomt å vite at syltetøyet er farget med en rødfarge som kommer fra insekter. Eller at de sosiale insektene, som maur, lever i samfunn som faktisk ligner litt på våre. Annenhver kjente art på kloden er et insekt, så det er ganske dristig av oss å være så ignorante om dem.

Det siste kapitlet i boka er viet det fine samspillet mellom mennesker og insekter. Og da er ikke klimaendringene til å komme utenom. Ei heller vår intensive bruk av arealer. I dette kapitlet skriver biologen om arter som utryddes i hurtig tempo. En fjerdedel av alle insektarter kan være utrydningstruet. Menneskeskapte endringer i økosystemene har skylda.

– Jeg har ikke noen tro på moralisme og pekefinger. Jeg har mer tro på å lirke inn en endring ved å vise folk hvor finurlig alt er skrudd sammen, og få dem til å tenke at «Dette er jo helt utrolig» og «Så kult dette er». Jeg snakker gjerne på naturens vegne i alle mulige fora. Kunnskap er viktig, og det monner faktisk litt hvis alle gjør bitte litt, sier Anne Sverdrup-Thygeson.