Inntok Nord-Korea med Laibach

Det vakte oppsikt da Morten Traavik i 2015 sto bak den første vestlige rockekonserten i Nord-Korea. At valget falt på det slovenske bandet Laibach, førte til debatt. Bandet spiller industriell rock og er kjent for sin flørt med uniformer og symboler og for sin lek med totalitær estetikk. Flere har pekt på at Laibach iscenesetter seg selv, på samme måte som det nordkoreanske regimet. Spørsmålet er om de er ironiske? Under konserten i Pyongyang spilte de i alle fall coverlåter som «The Sound of Music», «Do-Re-Mi», «Life is Life» og «The Final Countdown» for et publikum på 1500 utvalgte.

Les om åpningsfilmen på Film Fra Sør: Terningkast 5: Sex, løgn og gamle bøker

Delte reaksjoner

Publikums reaksjoner var delte, sier Traavik i en e-post fra Nord-Korea hvor han har oppholdt seg de siste dagene.

– Tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at de yngre syntes det var heftig, nytt og spennende, mens de eldre rynket (høflig) på nesa. Samme tendens gjaldt for så vidt den 10 prosent store ikke-koreanske delen av publikum. Han du ser i filmen med fingrene i ørene var den palestinske konsulen, som etter sigende betegnet konserten som «lydtortur», sier Traavik.

– Den tilbakemeldingen jeg kanskje setter høyest er en eldre herre som lot seg intervjue av BBC i foajeen etterpå: «Det finnes mange typer musikk i verden. Og nå vet vi at det finnes musikk som dette også.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kontroversiell

Dette er ikke første gang et av Traaviks prosjekter vekker oppsikt. Han har blant annet stått bak omdiskuterte kunstprosjekter som Miss Landmine Cambodia og Pimp My Aid Worker. I 2010 var han Forsvarets forsvarskunstner, og tredde et sju meter langt kondom over en atomrakett. Kunstneren sier han har spilt med åpne kort overfor nordkoreanerne, og vist fram tidligere prosjekter.

– Når lederen for Komiteen for Kulturelle Forbindelser i filmen sier til Laibach: «Uten tillit kunne vi aldri invitert dere hit» er det tilliten til meg han sikter til. Jeg har alltid vært helt åpen om kontroversene rundt både mine andre prosjekter og Nord-Korea-samarbeidene, så dette er noe de kjenner godt til, sier Traavik.

– Gjensidig tillit

Forholdet til nordkoreanerne er preget av gjensidig tillit, sier Traavik.

– At konsertene kun var vanskelige å få til og ikke helt umulige skyldes at vi gjennom en årrekke og stadig mer omfattende samarbeidsprosjekter både i Norge og internasjonalt har bygd en samforstand og en gjensidig tillit. Den gjør at nordkoreanerne føler seg trygge på at selv om prosjektene er risikable på mange måter både for dem og meg, så kommer jeg ikke til å la dem i stikken. Vi er sammen om dette, og nettopp denne grunnleggende tilliten er alfa og omega i enhver holdbar mellommenneskelig relasjon. Den tar tid og krefter å bygge opp, men når den først er der tåler den litt av hvert.

– Hvorfor valgte du bandet Laibach?

– Både Laibach og Nord-Korea har, hver på sitt vis og til sin tid, vært grunnleggende inspirasjonskilder for min måte å betrakte verden på. Det føltes logisk å sammenføre dem. I tillegg representerte prosjektet en så stor utfordring på så mange plan for alle involverte – meg selv, Laibach, nordkoreanerne, dem og dere som publikum og fortolkere – at det var umulig å ikke la seg friste til å i hvert fall prøve.

– Hva er det ved dette prosjektet som er kunstnerisk interessant for deg?

– Jeg mener at kunst som vil kalle seg samfunnskritisk på ordentlig ikke kan målbære enkle budskap, den må kunne rette søkelyset i mange retninger – samtidig. Det mener jeg vi har klart med denne forestillingen og denne filmen.

«Liberation Day» vises under Film fra Sør lørdag 8. oktober. Traavik vil være til stede, sammen med den latviske regissøren Ugis Olte og de sentrale Laibach-medlemmene Mina Spiler og Ivan Novak.