– Innkjøpsordningen virker vilkårlig

– Dette viser først og fremst at innkjøpsordningen for sakprosa er så liten og trang at det får utslag av vilkårlighet hva som blir kjøpt inn eller ikke, sier forlagsredaktør Cathrine Sandnes, sjef for sakprosa i Gyldendal.

Fire av åtte Brage-nominerte sakprosa-bøker i år er avslått innkjøpt av kulturrådet, skrev Dagsavisen i går. Innkjøpsordningen for sakprosa har også tidligere fått kritikk for å avslå sentrale bøker.

Les også: Kulturrådet sa nei, Brage sa ja

– Mange svært gode sakprosatitler blir ikke kjøpt inn fordi ordningen er for liten. Dette har vi sett i mange år. Anne Bitsch vant kritikerprisen for beste sakprosa i år, hun ble ikke kjøpt inn, sier Sandnes.

Hun har vært redaktør for Helene Uris bok om språk og kjønn, «Hvem sa hva?», en av de fire Brage-nominerte i klassen sakprosa, som ikke ble innkjøpt av Kulturrådet.

Over halvparten av titlene holder høy nok kvalitet, mens bare 30 prosent av titlene kan bli innkjøpt, forklarte leder for Kulturrådets vurderingsutvalget for sakprosa Ida Berntsen i Dagsavisen i går.

– Det blir feil å skyte på vurderingsutvalget. De gjør så godt de kan innenfor veldig trange rammer. Ordningen må utvides, mener Sandnes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økende interesse

– Sakprosa er et felt i stor utvikling. Interessen for norsk sakprosa er økende, også internasjonalt. I en tid hvor journalistikken er under press, blir sakprosalitteraturen viktigere, den gir skribenter mulighet til å jobbe med et stoff over lengre tid, og gå dypere inn i saker. Det er mange gode grunner til å styrke den. Man vil få mye igjen for ganske få kroner, mener Sandnes.

15 millioner kroner vil være nok, anslår Arne Vestbø, leder for Kulturrådets litteraturseksjon.

– I år gis det 23 millioner over statsbudsjettet til innkjøpsordningen for sakprosa. Med 10–15 millioner til ville vi sikret en større forutsigbarhet. Delvis er det så enkelt. Systemet med skjønnsbasert innkjøpsordning vil alltid medføre uenigheter. Men en romsligere økonomi ville gjort ordningen bedre, mener Vestbø.

– Dette er skjønnsmessige vurderinger, de vil alltid være forskjellige, og det må vi leve med. Verken Kulturrådet eller Brageprisen sitter på noen fasit. Jeg skjønner at noen kan synes dette er rart. Men sånn må det være. Vi må ha tillit til vurderingsutvalgets kompetanse. Det er synd om ordningen oppleves tilfeldig, understreker Vestbø.

Flere har etterlyst begrunnelser på avslagene fra Kulturrådets innkjøpsordning. Vestbø er skeptisk til at Kulturrådet som statlig aktør skal diskutere kvalitet:

– Ønsker man at Kulturrådet som forvalter av statlige midler skal gripe direkte inn i debatten om kvaliteten på enkelttitler? En samlet vurdering er at vi ikke vil gi begrunnelser, men vi er åpen for å diskutere dette, sier Vestbø, og påpeker:

– En ordning for å gi begrunnelser ved avslag vil kreve ressurser, som kunne vært brukt til å kjøpe inn flere titler.

Les også: Uri: – Avslaget er synd

Overmoden

– Innkjøpsordningen for generell sakprosa er overmoden for modernisering, kommenterer styreleder Geir Hønneland i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFO).

– Vi er ikke nødvendigvis ute etter en ordning lik den skjønnlitterære, der nærmest alt blir kjøpt inn. Men at tida nå er inne for en tydelig oppgradering og flere innkjøpte sakprosatitler er det ingen tvil om. Forlagene er blitt flinke til å få fram bøker som blir lagd med tanke på folk flest. Se for eksempel oppblomstringen av bøker om populærvitenskap. Nå trenger vi en innkjøpsordning som harmonerer med samtida, mener Hønneland.

– Sakprosabøker i stort monn er på bestselgerlistene. Vi har gjennom flere år hatt fire dedikerte sakprosafestivaler i året, med tusenvis av besøkende. Sakprosaforfattere gjester litteraturhus og bibliotek over hele landet, de er synlige i media og er referansepunkter i den offentlige samtalen. Vi synes det er et tydelig signal når Ida Berntsen, leder for vurderingsutvalget, uttaler at 50 prosent av de påmeldte titlene holder høy nok kvalitet for å bli kjøpt inn – mens det er budsjett for bare 30 prosent av disse.

Les også: Her blir det flest menn som vinner

Innkjøpsordningen for sakprosa

* Innført i 2005 som selektiv ordning, dvs at et vurderingsutvalg avgjør hvor mange bøker som blir innkjøpt ut fra ordningens budsjettrammer.

* For 2018 er 23 millioner avsatt til innkjøpsordningen for sakprosa.

* Kulturrådet fordeler midlene gjennom et vurderingsutvalg.

* Skjønnlitteratur kjøpes inn automatisk etter en refusjonsordning, med en budsjettramme på 51 millioner kroner.

* Hver bok kjøpes inn i 773 eksemplarer (70 som e-bok) og distribueres til landets folkebiblioteker.

* For 2017 ble 302 titler oppmeldt og 92 innkjøpt i sakprosa-ordningen.

* Hittil i år er 262 bøker oppmeldt. 84 av bøkene er innkjøpt.