Ingen skam å snu

KOMMENTAR: Det er ikke vanskelig å forstå at NRK ville trekke Michael Jacksons musikk fra spillelistene etter påstandene om seksuelle overgrep i ny dokumentarfilm. De gjorde likevel klokt i å snu.

 

Dette er en oppdatert versjon av kommentaren om Michael Jackson og NRKs visning av filmen «Leaving Neverland», etter at NRK tirsdag besluttet å snu i saken om å fjerne Jacksons musikk fra tre av sine radiokanaler. Kringkastingssjefen sier beslutningen var feil.

 

NRK snudde i sin sak. Likevel er det ikke vanskelig å forstå kanalledelsens ønske om å ikke støte noen, all den tid «Leaving Neverland» bygger på to voksne menns svært detaljerte beskrivelser om hvordan de fra alderen 7 og 11 år skal ha blitt grovt seksuelt misbrukt av Jackson, den største popstjernen verden har sett. NRKs opprinnelige avgjørelse om musikalsk boikott av Jackson reiste imidlertid flere problemstillinger, og understreker hvilken utfordring det er å ville «slå av» tidenes kanskje mest omfattende og bokstavelig talt innfløkte popkulturelle karriere.

Les også: NRK fjerner Michael Jacksons musikk

Utfordrende fordi Michael Jacksons musikk har betydd og betyr så uendelig mye for et utall millioner av mennesker verden over, både musikalsk, sosialt og politisk, ikke minst blant barn og unge som har opplevd hans musikk som retningsgivende og livsavgjørende. Problematisk også fordi Jackson selv – av åpenbare årsaker – men heller ikke hans familie eller forsvarere kommer til orde i den omdiskuterte filmen som utløste NRKs korte feilslutning. Jackson, som døde i 2009, ble aldri dømt for overgrep verken mens han var i live, i Jordan Chandler-saken fra 1993 og i rettssaken i 2005 etter søksmål fra Gavin Arvizo, eller posthumt i søksmål fra 2013 framsatt av koreograf Wade Robson.

Sistnevnte står nå sammen med James Safechuck fram i dokumentarfilmen «Leaving Neverland», med påstander om brutale overgrep. I 2005-rettssaken vitnet Robson i Jacksons favør. I 2013 saksøkte han Jackson for seksuelle overgrep, som ifølge uttalelser i filmen skal ha pågått gjennom sju år. De fleste påstandene etter «Leaving Neverland» har derfor vært framme før, i rettsøyemed. I de tilfellene har Jacksons advokater og familie framlagt sitt forsvar, og dette skal være dokumentert i filmen. I 2005 ble Jackson frikjent, i tidligere søksmål ble det inngått økonomiske forlik utenfor rettssalen. For eksempel skal Chandler-familien og deres advokater ha fått et sted mellom 20 og 25 millioner dollar, ifølge datidens retts- og mediereferat.

Les også: Se bildene fra Bylarm 2019

Michael Jackson var et musikalsk multigeni, og musikken hans har så langt overlevd skandalene, ryktene og påstandene om alt fra ansiktsoperasjoner, hudbleking, leketøysbonanza, pengesløseri og Peter Pan-kompleks, til seksuelle overgrep mot «det evige barnets» lekekamerater. Han var den mest eksentriske popstjernen verden har sett, og The Jackson 5-maskotens senere sologenialitet og popularitet som låtskriver, artist, produsent og danser har vært altoverskyggende. Men det har ikke manglet indisier, historier og søksmål som følge av påståtte usunne forhold til barn han omga seg med. «Leaving Neverland» har dermed vært lunta i et ulmende opprør fra den ble vist under Sundance-festivalen i USA i januar, men når den nå finner et større og ordinært publikum, blir filmen direkte eksplosiv. Det er «Time’s up» for Michael Jacksons ettermæle.

Les også: Nicki Minaj: Monarkens maniske popfest i Oslo

NRK viser den todelte dokumentaren sent kommende søndag kveld. Wade Robson og James Safechuck forteller om hvordan de begge ble «oppdaget» av Michael Jackson etter talentopptredener og imitatorkonkurranser. Begge guttenes foreldre ble pleiet som superstjerner, overøst med gaver, penger, eiendom og transportert rundt på luksusklasse og invitert til Jacksons fornøyelsespark av en ranch, Neverland, oppkalt etter Peter Pans fantasiøy. Mens barna sov i samme rom som Michael Jackson, ble foreldrene innlosjert på egne rom eller hoteller. Lignende historier er blitt fortalt av veldig mange utover de to det nå gjelder, og bakteppet er alltid blendende berømmelse, makt, penger og drømmer.

Les også: Anderson .Paak: Fjetrende funk for kropp og sjel

NRK viser «Leaving Neverland» med den uvanlige erkjennelsen at var de selv produsent, kunne de ikke sendt filmen uten å innhente kommentarer fra fornærmede. «Det som har vært avgjørende for hvorfor vi vil vise filmen, er de historiene som hovedpersonene og andre sentrale kilder presenterer og debatten dette har skapt», sier NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk til NRK. Ut fra et presseetiske standarder er den allmenne interessen rundt filmen så stor at det antakelig forsvarer visning.

Undertegnede har ennå ikke sett filmen, men de intime beskrivelsene av overgrepene som har lekket ut er grufulle nok til å forstå at NRK ønsket å ta sine forholdsregler av hensyn til radiolyttere. Selv om de nå snur, vil debatten i kjølvannet av «Leaving Neverland» både lokalt og internasjonalt handle om hvorvidt man kan skille kunsten fra kunstneren, slik man opp gjennom historien har hatt utallige diskusjoner om. Her hjemme vurderes fortsatt Knut Hamsuns forfatterskap opp mot hans støtte til Hitler og nazismen. Historien har i tilfellet Hamsun vist at et udiskutabelt stort forfatterskap av verdensformat kan leses og respekteres uavhengig av personen bak. Andre forfattere og kunstnere har forblitt bannlyst for sine veivalg. Da handler det gjerne om hvorvidt kunsten har gjenspeilet den enkeltes ideologiske holdninger og eventuelt handlinger. Pedofili og misbruk av barn derimot, er oftere en udiskutabel faktor for et kunstnerskaps eller -personlighets ettermæle. Michael Jackson blir i så fall ikke den første som ribbes for all ære. Han blir heller ikke den siste, men han kan bli den største.

Les også: – Jeg opplevde at vi ikke fikk platekontrakt i USA fordi jeg ikke ville ligge med en i Geffen Record

«Top Of The Pops»-programleder Jimmy Saville rystet Storbritannia og ble ødeleggende for BBCs omdømme da han etter sin død ble avslørt som en av tidenes verste kjente serieovergripere. Artisten Gary Glitters karriere er for lengst fjernet fra jordens overflate. R & B-artisten R. Kelly ble nylig tiltalt for ti tilfeller av grove seksuelle overgrep av jenter i alderen 13 til 17 år som følge av en TV-dokumentar, «Surviving R. Kelly». Det er heller ingen formildende omstendigheter rundt pedofili- og overgrepsanklagene mot Michael Jackson, skulle de bli bekreftet. Og «Leaving Neverland» vil uansett få følger for hvordan han og musikken vurderes for ettertiden, det samme gjelder hans omfattende musikkvideomateriale, ofte med barn som medaktører.

At NRK som nøytral allmennkringkaster altfor tidlig valgte side angående beskyldninger som har til gode å bli verifisert, bar likevel mest preg av en «bedre føre var»-botsgang for å unngå anklager om dobbeltmoralisme. Kanalledelsen ville åpenbart unngå «premiere» på «Leaving Neverland» samtidig som «Beat It», «The Way You Make Me Feel» og «Billie Jean» figurerer som underholdende musikalsk fyllstoff på radio. Men det de først og fremst greide var å skape enda mer blest og debatt rundt sin egen forestående «Leaving Neverland»-premiere. Også slike faktorer er en grunn til at boikott eller historisk utsletting sjelden er en god løsning når kunsten blir brysom. Hvorvidt Michael Jacksons musikk vil tåle påstandene filmen framsetter, blir opp til publikum, lyttere og brukere å avgjøre, ikke NRK. Det er ikke dermed sagt at de eller andre profesjonelle medie- og strømmeaktører fortsatt skal behandle Jacksons enorme katalog med tankeløs allmenngyldighet.