Ine Hoem tar plass blant de beste

Ine Hoem vokste opp på Grünerløkka, begynte senere på jazzlinja i Trondheim, og dukket rundt 2010 opp i gruppa Pelbo, en av forløperne til Highasakite. I 2014 var hun blitt soloartist, en av våre utvalgte «11 av 111» blant alle de unge og lovende på Bylarm. Hun begynte å gi ut egne album, først med engelske tekster, siden på norsk på «Hundre dager» i 2018. Denne overgangen gjorde sangene hennes enda mer interessante.

Ganske nøyaktig fem år er gått siden «Hundre dager», så det er godt å høre henne igjen. I mellomtida har vi riktignok fått albumet «Alt vi har kjært», der faren Edvard Hoem hadde skrevet tekstene. Ine Hoem også har gjort mange opptredener med faren i senere år. Tittelen «Minnelandet» kommer fra en setning i hans roman «Husjomfru», men tekstene har hun skrevet selv. På det nye albumet perfeksjonerer hun samspillet mellom musikk og lyrikk.

Ine Hoem har vært flink til å gi sangene sine innhold som strekker seg lenger en generisk pop-poesi. Helt tilbake til «This Year», som jeg likte så godt på debutalbumet. Selv om mange av dem beskriver dagligdagse hendelser blir de formulert med levende fortellerglede. Når hun synger om et måltid med «suppe med nybakt brød/spilte Keith Jarrett på vinyl», så endrer hun planene for min egen middag denne dagen.