Transkjønnet «Czardasfyrstinne»: Kostymedrama i grenseland mellom fashion og eventyr

Etter suksessen med kostymene til oppsetningen av «Jane Eyre» på Nationaltheatret, har Alva Brosten blitt Norges heteste kostymedesigner. I «Czardasfyrstinnen» tar hun kreativiteten helt ut. Referansene i de fargerike og eventyrlige kreasjonene skurrer og skrangler burlesk mellom fortid og nåtid, der rokokko og jugend møter Alexander McQueen. For Brosten, som er utdannet designer fra Kunsthøgskolen i Oslo, lar seg ikke tøyle av historiske korrekthet.

Budapest

«Czardasfyrstinnen» er den ungarske komponisten Emmerich Kálmáns mest berømte operette, breddfull av meget iørefallende sanger. Det handler om en kabaretartist som blir forelsket i en fyrste og forretningsmann, i årene før første verdenskrig, men blir ikke godtatt av fyrstens familie. Stykket ble umiddelbart en suksess etter uroppførelsen i 1915.

– Jeg begynte nesten å grine da Hanne Tømta ringte og spurte om jeg ville lage disse kostymene. Det er helt fantastisk å få lov til å jobbe her, sier Alva Brosten når Dagsavisen får møte henne i en liten pause mellom kostymeprøvene på Operaen.

Jeg begynte nesten å grine da Hanne Tømta ringte og spurte om jeg ville lage disse kostymene.

—  Alva Brosten, kostymedesigner

– Det er også en jobb med et enormt ansvar, det er så mangle flere på scenen enn det jeg har opplevd når jeg har jobbet med teater. Her er det for eksempel et helt kor på rundt 50 personer som skal ha antrekk, i tillegg til solistene. Det gir også muligheten til å male med en mye større palett, det er ikke bare en rød og en blå figur som kommer inn på scenen, men en helt mengde folk. Og mye bevegelse.

Sukker for øyet

I de mange oppføringene av den populære operetten er hovedrolleinnehaveren gjerne blitt fremstilt som en typisk kabaret-diva: utfordrende og lettkledd. Det ville ikke Alva Brosten ha noe av.

– Nå er jeg jo ikke akkurat kjent for å følge historisk korrekte linjer, smiler hun.

– Jeg ser på hva som er blitt gjort før, for da trenger ikke jeg nødvendigvis å gjøre det samme.

I Operaens oppsetning har opretten også fått en annen vri: her er Czardasfyrstinnen transkjønnet. Og når det gjelder kostymene skorter det ikke på eye candy. Selve hovedpersonen sine antrekk veksler mellom en overdådig lakserosa tyllbombe av en kjole med Swarovski-krystaller og Kendall Jenner-swag, og en mer hverdagslig look, med hestehale og fløyelsdress, tenk Tom Fords debutshow for Gucci anno 1995. En av de mannlige solistene har fått en fabelaktig lilla dress med gedigen sløyfe – såkalt pussy bow – slengbukser og spisse boots. Og flere av de mannlige danserne har korsetter, laksefargede parykker og glitrende masker.

[ Denne 101-åringen har 2.4 følgere på Instagram ]

– «Czardasfyrstinnen» er en operette som ofte har seksualisert kvinner. Du har liksom dame som underholder menn. Det syns jeg blir litt old news. Derfor har vi har endret litt på det med hele casten, både klærne og hvordan danserne beveger seg og hva som er fokus, slik at det ikke blir bare langbeinte damer i små dansekostymer og menn i svarte dresser, forklarer hun.

Brosten har alltid likt å snu litt på ting, overraske, lage en egen vri. Hun er tross alt kvinnen bak landets mest berømte brudekjole nest etter den som kronprinsesse Mette-Marit bar. La oss spole tilbake.

Brudeferden

I 2017, fem år før Harry Styles poserte med stor selskapskjole på coveret av britiske VOGUE, gjorde den norske rapartisten Lars Vaular entre på Øyafestivalen iført mørke solbriller og en gedigen, hvit brudekjole. Kreasjonen var signert Alva Brosten, fersking og nylig uteksaminert fra Kunsthøgskolen. Entreen er ett av de største, norske sceneøyeblikk for folk som er over middels interesserte i motedesign og styling. Brosten, som også var blitt kjent for det norske TV-publikum gjennom NRK-serien «This Is It» om unge klesdesignere, hadde tatt første skritt inn i det som må kunne kalles en kometkarriere. Hun ler når vi nevner TV-serien.

– Åh, vi var så bombastiske og skråsikre på den tida, samtidig som du ser usikkerheten i de flakkende blikkene våre, ler hun.

Egentlig var hun ikke spesielt interessert i mote, og mer opptatt av kostymedesign da hun startet utdannelsen. Men så endret det seg.

– Da jeg starta på KHiO var jeg ikke i motebransjen inni hodet mitt. Jeg syntes allerede den gangen at teater og kostyme var gøyere. Men, så hadde vi så mange dyktige og bestemte veiledere som var klesdesignere, folk som jeg så veldig opp til, som blant annet Amir Batlak, Anne Karine Thorbjørnsen og Mikael Olestad.

Som student blir man lett påvirket og hun husker at hun tok seg i å begynne å snakke ned kostymedesign.

– Men det har jeg tatt tilbake, nå er jeg kjempestolt over å jobbe med kostymer.

[ Kronprinsessen donerer Dundas-kjole ]

Tradisjon for designere

Hun er i godt selskap, mange av verdens mest kjente motedesignere jobbet med kostymer til teater og opera. Både Dior, Yves Saint Laurent, Jean Paul Gaultier og ikke minst Coco Chanel jobbet alle med teater fra tid til annen, sistnevnte med blant annet med en oppsetning av Jean Cocteau og Diaghilevs russiske ballett.

I Den Norske Opera og Ballett lages alle kostymene av kostymeavdelingen. Alva Brosten kan ikke få fullrost de som jobber der nok – og for en designer blir det litt som å jobbe med haute couture-atelierene i Paris.

– Det er håndlagde ting helt ned til detaljnivå. Jeg hadde for eksempel en idé der jeg ville lage prints med referanser fra Budapest på et fløyelsstoff – det laget vi på fargeriet. Skal det være noe som glitrer er det er ikke sånn at man bare kjøper inn en stoff med ferdig påklistret glitter, for det holder ikke. Nei, da er det er håndsøm av Swarovskikrystaller og så videre. Det er jo helt vilt at vi har ressurser til dette, sier Alva Brosten. Å være del av et team er deilig, også for den med premierenerver.

– Det er deilig å vite at det ikke er mine kostymer alene som skal selge billetter, sånn som det er med motevisninger.

Det er deilig å vite at det ikke er mine kostymer alene som skal selge billetter, sånn som det er med motevisninger.

—  Alva Brosten

Selv fikk hun en smakebit på den hyperkommersielle motebransjen da hun laget en smykkekolleksjon som solgte bra. Men alt ståket rundt, med presseeventer og så videre ga ikke mersmak.

– Som motedesigner MÅ du lage noe som selger, og det syns jeg også er litt trist når du kanskje har lyst til å lage noe helt annet. I hvert fall når det ikke er veldig gode støtteordninger for klesdesignere. Man er avhengig av å være så kommersiell.

Variert

Som frilanser jobber Alva Brosten i flere forskjellige felt, både som kostymedesigner, stylist for artister som Girl In Red og Lars Vaular og for TV-produksjoner og reklame.

– Allerede mens jeg gikk på KHiO gjorde jeg noen småjobber i forskjellige fagfelt innenfor klær. Og det gjør at jeg har fått jobber innenfor film, teater og TV-drama. Det er lange prosjekter som ruller og går, i motsetning til styling for foto for eksempel. Og så kan jeg gjøre litt reklame, litt musikkvideoer og styling innimellom. Når du jobber såpass variert så må du holde deg våken, og suge til deg nye impulser.

– Hva foretrekker du?

– Jeg liker miksen. Håper det gjør at jeg aldri blir lat. Jeg er livredd for å falle ned i en grop der jeg bare begynner å godta ting. Jeg vil stå på mitt, sånn: ja vi MÅ ha blod, ja vi MÅ ha tre helt like kjoler som er sydd på den måten. Det er viktig å kjempe for kreativiteten, utvikle og lage nye uttrykk. Være sulten og sette krav, ikke bare hente fram noe vi har på lageret fra før, fordi det er mer behagelig enn å krangle om ting.

Enten man jobber som fotograf og modell eller stylist er det reklamejobbene som betaler best også når det gjelder styling og kostymer.

– Ja, der er det jo alltid store selskap bak, folk med romslige budsjetter. Jeg vet mange velger å ikke gjøre reklame, men jeg har ikke råd til det. Dessuten kan det være ganske gøy, men det er hardt, kort og intenst med tøffe deadlines som krever is i magen.

[ Kvelertak selger uglemaskotten ]

Popbransjen

Under pandemien utviklet hun et godt samarbeid med Marie Ulven, kjent som artisten Girl In Red. Å jobbe med artister kan være alt fra å style en fotoshoot til å lage et helt nytt image.

– Om en artist ikke ønsker at du skal lage en ny stil så handler det om å følge merkevaren, så du ikke overkjører noe. Noen ganger sender folk en moodboard på mail, og om det er en stil som ikke passer meg takker jeg nei. Jeg syns ikke det er noe gøy å kjempe mot estetikk.

Å kjempe for visuelle fag derimot, vil hun gjerne. Og syns det er synd at ikke kostymedesign har en høyere status i Norge.

– Amanda har en kostymepris, men ikke Heddaprisen. Der er det fortsatt en delt pris for scenografi og kostyme. Helt hårreisende, spør du meg. Det er jo to vidt forskjellige fagfelt, vidt forskjellige kontrakter på jobb. Så det syns jeg er skikkelig gammeldags av heddakommiteen, og vitner om lav forståelse for hva vi driver med.

[ – Jeg håper «Michelet-debatten» er ferdig nå. Dette handler ikke om meg ]