Ja da, kosedressen er kanskje sesongens favorittplagg for deg og meg. Men på TV og kino er det couture og høye hæler for alle pengene. I Dagsavisens nye podkast, Ille til mote, snakker Sissel Hoffengh og Espen H. Rusdal om TV-serien «And Just Like That», kinofilmen «House of Gucci»og hvorvidt mote er best på skjerm.
Tidens tann
Med HBOs «And Just Like That» er tidenes jenteserie tilbake på skjermen. For de som er født etter millenniet er dette en serie basert på tre av de særdeles velkledde New York-venninnene fra «Sex And The City» («SATC») som gikk sin seiersgang på TV fra 1998 til 2004. Den gangen var de fire: Carrie Bradshaw (Sarah Jessica Parker), Miranda (Cynthia Nixon), Charlotte (Kristin Davis) og Samantha (Kim Cattrall) – men siden den gang har Cattrall trukket seg, og blitt erstattet med et nytt innslag i venninnegjengen: Nichole Ari Parker. Den gang som nå var klær, vesker og sko kombinert med sex- og samlivsproblematikk selve attraksjonen. Dette var tross alt serien som brakte Manolo Blahnik og walk in wardrobe inn i vanlig, norsk dagligtale.
– De bor pokker så fint da. Og for en stor garderobe? Og hvorfor har ikke jeg det? Jeg har jo flere sko enn henne, slår Espen fast om Carries walk-in closet.
Og ja. Espen har nok flere sko enn Carrie.
Mens Sissel er mer enn fornøyd med starten av serien. Dog litt skuffet over at det kommer kun en episode i uken.
– I am back! I am all in! Nå går jeg bare og tenker, fillern at ikke alt bare ligger der med en gang da. For jeg hadde bare jafsa det i meg, sier Sissel.
Tidsriktig
Siden det ble kjent på vårparten at det faktisk ville bli en oppfølger til serien har forventningene vært skrudd i taket. Vi har grugledet oss, omtrent som om det var en familiefest. For, kunne en serie som var så til de grader preget av en bestemt tidsånd tåle tidens tann? Ikke bare er karakterene blitt nesten 20 år eldre, men hvordan ville forbruksgleden som preget SATC stå seg i 2021 – når det eneste motebransjen snakker om er gjenbruk og miljø? Og, allerede den gangen SATC-serien var ny ble den kritisert for sin blendahvite casting. I denne runden skal Nichole Ari Parker som ny venninne og podkast-verten Sarah Ramirez bidra til å skape mer mangfold i venninnefellesskapet, sistnevnte identifiserer seg også som ikke-binær, noe vi regner med vil bli et tema også for en av Charlottes døtre etter hvert. On trend, altså. Men – er det nok? Funker dette i 2021/22?
Vi må innrømme at vi syns det gikk litt trått i starten. Men, så skjer det ting og i løpet av første episode var det bare å slå fast: jepp, vi var tilbake i Carries klør – just like that!
[ Vi snakker om Virgil Abloh - vår tids karl Lagerfeld ]
Den italienske familien
For de som ikke vet det er det selveste Ridley Scott som står bak julens motefilm, og den handler om det italienske motehuset Gucci – basert på boka med den forførende tittelen: «House of Gucci. A Sensational Story of Murder, Madness, Glamour and Greed» skrevet av Sarah Gay Forden.
Historien om det familie-skapte motehuset er konfliktfylt og spennende, og så full av intriger og skurkestreker at vi aldri kunne diktet det opp. Men, virkeligheten overgår som alltid fiksjonen, og filmen tar utgangspunkt i drapet på Maurizio Gucci, som ble bestilt av ingen ringere enn hans ekskone Patrizia Reggiani – i filmen spilt av ingen ringere enn Lady Gaga.
Det er en historie som skapt for film. Men alle som har fulgt Gucci vet at motehuset hadde store problemer med å henge med i svingene på slutten av åttitallet, fram til Domenico Sole og Tom Ford tok over som direktør og sjefdesigner – og gjorde Gucci great again. I dag omfavnes merket av veldig unge motebevisste og har fått langt mer street kred enn noen gang tidligere i historien. Det ser vi riktignok ikke i filmen, men vi får se Al Pacino i grilldress. Så det er da noe.
Amerika versus Europa
Av perler fra arkivet har vi HBOs «So Ralph» om Ralph Lauren, og Netflix’ «Halston»-serie, samt dokumentarene «The People’s Designer» om designer Jeremy Scott og «Chaos and Creation» om den legendariske Vogue-redaktøren Franca Sozzani.
Ikke bare er det timevis av deilig TV-kikking for moteinteresserte, filmene viser også så tydelig forskjellen på det amerikanske og det europeiske folkelynnet – med de storslagne og businessorienterte Ralph og Jeremy og den langt mer kontroversielle og kompliserte Franca Sozzani.
Og serien om Halston er særlig interessant, med tanke på at han var en del av den legendariske motevisningen Battle of Versailles, en vennskapskonkurranse mellom franske og amerikanske motehus der amerikanerne kom til Paris som underdogs og feide over franskmennene som et friskt pust fra en ung, ny motevind - ikke minst på grunn av etnisk mangfold blant modellene på catwalken. Netflix-serien er god underholdning, om så bare for å beundre Ewan McGregors overbevisende skuespill og nyte dekadensen fra en tid da det var lov å cigge inne.
