Kultur

Ikke samtidsdans, men framtidsdans

I dag starter samtidsdansfestivalen CODA. Nytt av året er et eget program for unge dansere i det frie feltet. CODAfringe og framtidsdanserne Vrangforestilling lover å kuppe hele festivalen.

- Samtidsdans er blitt et utvannet begrep. Det inneholder så mye forskjellig. Vi vil dra det hele litt videre, og tilføre noe vi mener samtidsdansen har manglet, sier Ann-Christin Berg Kongsness. Hun er en del av dansetrioen Vrangforestilling, som er en del av programmet til CODAfringe.

En «fringe» er et alternativ til en allerede etablert festival, og «fringe» ble muligens et begrep da Edinburgh International Festival i 1947 lagde Edinburgh Festival Fringe. Dette var et ekstraprogram til festivalen der kunstnere som ikke hadde sluppet gjennom nåløyet og blitt programmert til hovedfestivalen, kunne vise fram arbeidet sitt.

- Det morsomme er at nå er Fringe-festivalen større enn originalen. Det må vel kunne være et slags mål for CODAfringe også, å kuppe hele CODAfestivalen, ler Jorunn Kjersem Hildre, som er programansvarlig for CODAfringe.

Smal festival

Ideen om å lage en CODAfringe ble utarbeidet av festivalsjef Lise Nordal og Hildre i felleskap. Men det er de tre danserne som kaller seg Vrangforestilling, Marte Reithaug Sterud, Ann-Christin Berg Kongsness og Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, som er inspirasjonen til hele ideen.

- Vi så dem i 2011 allerede, og tenkte at dette var noe vi måtte få med. Lise fikk en nostalgisk følelse fra 1970-tallet fordi hun følte danserne hadde et oppriktig engasjement. Man blir glad av slikt. Dessuten fanger ikke institusjonene opp alt det som skjer i dansefeltet. Der får man mer av det etablerte, sier Hildre. Hun har fått spørsmål om hvorfor CODA trenger et fringe-program. Det er jo allerede en så smal festival.

- Det er rart. Samtidsdans blir ofte anklaget for ikke å kommunisere. Jeg har ikke hørt billedkunstnere bli spurt om hvordan de kan kommunisere gjennom sine verk, sier Hildre.

Danserne i Vrangforestilling ser ikke på det de driver med som spesielt smalt.

- Jeg tenker ikke at vi er så smale. Vi er tvert imot mer i kontakt med grasrota enn man er i det etablerte institusjonsfeltet. Jeg tror det er mulig å komme folk i møte, og samtidig ikke forenkle ting. Dette høres «cheesy» ut, men det handler om å ta publikummet på alvor, sier Kongsness.

Hvite vegger

Vrangforestilling er i Kunsthall Oslo 3. oktober.

- Resten av CODAfringe er i Operaens prøvesal, men vi ville være her, fordi vi må ha hvite vegger, sier Kongsness.

Vrangforestilling består av tre soloverk av de tre danserne. De har ingen eksterne lydkilder. Er det musikk, så er det dem som synger. De er hverandres teknikere, og gjør alt selv.

- Vi startet samarbeidet for to år siden. Vi kan gjøre hver våre ting, men vi er forpliktet til å stille oss bak det hver av oss gjør. Så slipper vi å gjøre alt alene, sier Kongsness.

De tre traff hverandre ved Skolen for Samtidsdans, men driver med det de kaller framtidsdans. De har også startet en nettside, Framtidsdans.no, der dansekunstnere kan legge ut tekstmateriale som er brukt til verkene, slik at publikum kan få mer innblikk i verket, enn kun å se dansen.

Nakent uttrykk

- Det er vel et slags opplysningsarbeid, så det kan bli lettere for folk å forstå hva vi driver med, sier Marte Reithaug Sterud.

Koreografien til soloverkene er improvisert fram. Helt konkret foregår forestillingen sånn at én og én danser sitt verk, og forestillingen forflytter seg rundt i Kunsthall Oslo, med publikum med på slep.

- Det blir et nakent uttrykk og folk får møtt oss ansikt til ansikt. På godt og vondt kommer dette til å angå publikum, sier Kongsness. - Jeg tror folk ønsker å bli berørt når de oppsøker kunst. Dette er selvsagt noe annet enn å sitte i en sal, lengre unna. Hvis du er skeptisk til samtidsdans, kom på denne forestillingen, sier Jorunn Kjersem Hildre, som lover stor diskokule i taket, og avslører at de vurderer både røykmaskin og lavvo i forbindelse med CODAklubb.

- Det er viktig å ha store drømmer, ler hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen