Kultur

Ibsenfestival med fire Peer Gynt

Fire ensembler på fire scener framfører fire veldig forskjellige tolkninger av «Peer Gynt» under Ibsenfestivalen som åpner i morgen.

Kjente scener som bukkerittet og mor Åses død fra Henrik Ibsen-stykket «Peer Gynt» er obligatorisk lesning for de fleste i norsk grunnskole. Under Ibsenfestivalen blir det vanskelig for publikum å gå utenom Peer. Det vises nemlig ikke bare én versjon, men hele fire versjoner.

- Det finnes ikke noen mer gjennomtolket figur enn Peer Gynt, likevel er det alltid mulig å se teksten og Peer med et nytt blikk, sier Øystein Røger som tolker tittelfiguren i oppsetningen som spilles på Torshovteatret med premiere førstkommende lørdag.

Den litauiske regissøren Oskaras Korsunovas har valgt å ta tak i siste akt i stykket, hvor Peer er på vei hjem.

- Vi har valgt å se på det eksistensielle - selvoppgjøret. Peer har mistet alt og har ingenting igjen bortsett fra seg selv, så finner han ut at han ikke har dét heller, sier Røger.

Selv om han har jobbet som skuespiller i 25 år, er dette hans debut som Peer Gynt.

- Peer Gynt har vært med meg siden skolealderen og jeg har sett både store og mindre oppsetninger. Likevel finner jeg nye ting ved karakteren hver dag, sier han.

Storslått scenografi

Torshovteatret er blitt til et sirkustelt drapert i rød fløyel og med gullbelagte søyler. På scenen står en båt og midt i den står et tre. Kostymene er heller ikke av det beskjedne slaget. Her møtes sirkus og karneval, Alice i Eventyrland og steampunk i fargerike kostymer og masker. Korsunovas har også valgt å bruke sang i tillegg til tekst.

- Rom er viktig i teater. Det fysiske rommet og det akustiske rommet. Det er viktig å fylle alle, så man når fram til publikums fantasi, sier Korsunovas til Dagsavisen.

Han mener «Peer Gynt» vil kunne nå fram til ungdom fordi nye generasjoner oppdager nye sider ved stykket.

- Alle har en Peer inne i seg og vi er alle på reise. Ikke nødvendigvis fysisk, men kanskje i den virtuelle verden. Et så stort personlig drama vil alltid være aktuelt, sier han.

Alene på scenen

Kåre Conradi startet nylig Det Norske Ibsen-kompani, inspirert av det britiske Shakespeare-kompaniet. Kompaniets første forestilling er «Om Peer» som går for fulle hus under Fringe-festivalen i Edinburgh. Mandag 3. september kommer den engelske versjonen av enmannsforestillingen til amfiscenen på Nationaltheatret, der Conradi veksler mellom å være forteller og hovedkarakteren Peer Gynt.

- «Peer Gynt» handler om oss mennesker, våre feil og hvordan vi kommer til kort. Folk som aldri har hørt om Peer før, kan plutselig komme til meg etter en forestilling og si at de vil snakke om løken, sier Conradi til Dagsavisen.

- Ibsen var en menneskekjenner, og det er flott å se at man når fram med teksten, legger han til.

Conradi forstår godt hvorfor så mange ønsker å tolke det klassiske stykket.

- «Peer Gynt» er rikt og har mange innfallsvinkler, jeg tror flere regissører ser enkelte ting de ønsker å løfte fram. I tillegg er det så voldsomt med norsk natur, troll, rikdom, galskap og hele fantasien til Peer som er så rik for teatret, sier han.

I Conradis versjon er dette voldsomme strippet ned.

- Det er bare meg og en stol i et fortellerteater som er en blanding av et foredrag, forestilling og små komiske øyeblikk, sier han.

Liten plass

Mens Conradi skal fylle hele scenerommet alene, blir det trangt om plassen når Teater Joker og Nationaltheatret setter opp stykket «Per på en pall», som har premiere på amfiscenen 6. september. Blant skuespillerne er det to skoleelever som ble plukket ut gjennom auditionrunde. Som tittelen tilsier foregår mesteparten av stykket på en pall, hvor seks skuespillere må manøvrere rundt hverandre på kun to kvadratmeter mens de gjør tegneseriemime.

- Det er en form for teater hvor man bruker filmatiske grep som klipping, zoom og hopp i sted og tid. Dette er noe ungdommen ser ut til å like, sier Niels Peter Underland som regisserer stykket sammen med Yngve Marcussen.

Han mener «Peer Gynt» var et naturlig valg for formen tegneseriemime.

- Helt fra vi begynte å jobbe med denne formen for teater har vi spurt oss selv hvilke stykker som egner seg. «Peer Gynt» har vært på toppen av listen, vi kunne ikke satt opp «Et dukkehjem» eller et stykke av Tennessee Williams, sier han.

Den fjerde og siste forestillingen er et internasjonalt samarbeid som setter Peer Gynts historie og skuespillernes historier opp mot hverandre. Kompaniet er ledet av Neil Hancock, en britisk skuespiller som sitter i rullestol. Prosjektet vises fredag 7. september.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen