«Martyrer» er skrevet av tyske Marius von Mayenburg, og oversatt av Anders T. Andersen, som også har regien på stykket. FOTO: MIMSY MØLLER

I ordkrig om kristen-teaterstykke

Stykket «Martyrer» som har premiere denne uka ved Nationaltheatret har allerede vekket debatt om kristenfundamentalisme. Regissør Anders T. Andersen mener norske kristne må tåle å vende blikket mot seg selv.

 

– Det var ikke noe å lure på. Stykket går rett inn i vår samtid, sier Anders T. Andersen, som har oversatt og er regissør for stykket «Martyrer», som settes opp ved Nationaltheatrets amfiscene. Premieren på stykket om den unge jenta Benedicte, en radikal kristenfundamentalist som mener Guds straff må ramme biologilæreren som underviser i evolusjonslæren og seksualitet, har premiere torsdag. Stykkets fokus på voldelig kristenfundamentalisme har allerede vekket debatt.

– Urealistisk

Det hele begynte med at hovedrolleinnehaver Lena Kristin Ellingsen uttalte til Dagbladet 29. mars at kristendommen kan fremstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion. Det er ikke bare innen fundamentalistisk islam man finner dette, sa hun.

Det fikk informasjonsleder for Norsk Luthers Misjonssamband, Espen Ottosen, til å skrive et innlegg til samme avis, der han hevder stykket er urealistisk.

«Omtrent daglig forteller våre medier at muslimske fundamentalister begår drap og terror. Ofte rammer terroren blindt. Tilsvarende historier finnes ikke om kristne,» skriver han. Ottosen mener Ellingsen kan være redd for å fremstå som islamfiendtlig, men at hennes sammenligning av islamske og kristne fundamentalister er urimelig.

«De fleste kristne opp gjennom historien har vært opptatt av Jesu ord om at vi skal elske våre fiender. det er dessverre et faktum at tusenvis av muslimer i dag mener at terror kan forsvares ut i fra muslimsk tro. Svært få kristne – om noen – mener det samme», skriver han.

Andersen har allerede møtt Ottosen til debatt i NRK Ukeslutt, og er oppgitt over motdebattanten.

– Han er helt uvillig til å se på og diskutere at det står meget problematiske ting i Bibelen, som er rett ut sagt voldsforherligende, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Snu hver stein

– Jeg mener vi må snu hver eneste stein, om det gjelder muslimer, kristne eller ateister, for å se hvilke mekanismer som gjør at folk kan forledes til å tro på helt sinnssyke ting. Det Ottosen forfekter er et typisk eksempel på menneskehetens store problem: Vi klarer ikke å vende blikket mot oss selv. Det er helt avgjørende for å unngå barbariet. I stedet gjør vi alt for å unngå å se på oss selv. Dette stykket skal sette i gang noen refleksjoner og debatter, men i stedet velger Ottosen å vende alt tilbake mot muslimer. Den fornektelsen vi har i oss er nesten like sterk som overlevelseskraften, sier Andersen.

Les også: De Kristne-topp trekker seg etter 22. juli-uttalelser

Religiøs fanatisme

Også til høsten er Andersen aktuell med et stykke som tar for seg radikalisering. Stykket «Vrede» settes opp på Oslo Nye Teater. Regissøren, som særlig er kjent for arbeidet med Christopher Nielsen-stykkene «Verdiløse menn», «Hustyrannen» , «Entropi» og «Holocaustmusikalen», skremmes av hva mennesker er i stand til å tro på. Han omtaler «Martyrer» som et idédrama.

– Det handler mest av alt om hvordan vi håndterer det liberale demokratiets motstykke. Går det an med demokratiske virkemidler å håndtere noen som vil akkurat det til livs? Det er vår tids store dilemma, sier han.

Han håper på en debatt om fundamentalisme og radikalisering også blant kristne.

– Jeg kan ikke se et eneste sted at 22. juli-saken har gjort noe som helst med oss som samfunn. Under den siste rettssaken nå snakker kommentatorene igjen om en sinnssyk mann. Men vi har dømt ham tilregnelig. Det er et kunststykke å gjøre det, men samtidig forholde seg til ham som sinnssyk. Det gjør det lettere å forholde seg til ham som norsk. Vi delte Hamsun i tre: Forfatteren, personen og den politiske. Så kunne vi fortsette å hylle ham som forfatter. Den norske delen av Breivik putter vi inn i et skap. Poenget er: Hvordan endte Breivik der han gjorde? Hva gjorde samfunnet? Og hva gjør eller gjør vi ikke med barn og unge som er i åpenbar sjelelig nød, spør Andersen.

Les også: – IS tømmer Syria for kristne

 

– Urealistisk handling

Espen Ottosen i Norsk Luthers Misjonssamband kaller handlingen i «Martyrer» for oppkonstruert og urealistisk.

– Jeg er uenig med Anders T. Andersen i hans beskrivelse av Bibelen. Det finnes tekster som løsrevet kan oppleves voldsforherligende, men det finnes heldigvis svært få eksempler på at kristne gir en religiøs begrunnelse for terror. En viktig grunn er at Jesus er kjent for oppfordringen «Elsk deres fiender». Så finnes det selvsagt eksempler på at kristne har begått overtramp og overgrep, sier Ottosen.

Han er enig i at man bør undersøke hvilke mekanismer som gjør at folk gjør forferdelige ting, og åpner for at «Martyrer» kan bidra. Men Ottosen fastholder sitt budskap om at stykket er urealistisk.

– Det finnes svært få eksempler – om noen – på at ungdommer går til fysisk angrep på sin lærer fordi de må dusje nakne eller lære om evolusjon, sier han.

Les også: Kristne var målet for terrorangrep i Pakistan