Rawdna Carita Eira er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for den norsk-samiske diktsamlingen "løp svartøre løp", som handler om ei jente og reinsdyret hennes. FOTO: MARIT ANNA, NORDISK RÅD

I morgen kåres Nordens beste bok

En norsk-samisk diktsamling om et reinsdyr kan i morgen bli kåret til Nordens beste bok. Rawdna Carita Eira, Merethe Lindstrøm og Øyvind Rimbereid er Norges håp i kampen.

I morgen kveld deles Nordisk råds litteraturpris ut. Det er Nordens mest prestisjetunge litterære pris, med nominerte fra alle de nordiske landene, inkludert Færøyene, Åland, Grønland og det samiske språkområdet.

Kandidaten fra sistnevnte er norsk. Rawdna Carita Eira debuterte litterært i høst, med diktsamlingen «Løp svartøre, løp», alias «Ruohta muzetbeallji, ruohta», som ble publisert på både samisk og bokmål i ett bind.

- Det handler om ei jente og reinsdyret hennes, fra hun merker det som tenåring til hun slakter det noen år etter. Et langdikt, eller en samling som kan leses dikt for dikt, sier Eira til Dagsavisen.

 

Norsk først, så samisk

Hun har skrevet alle diktene på norsk først, og samarbeidet med Heaika Hætta om oversettelsen til nordsamisk.

- Jeg har norsk som førstespråk, og lærte samisk i ungdommen. Nå er jeg tospråklig, og bruker samisk også hjemme. Men det er likevel lettere for meg å dikte på norsk. Samisk krever mer av meg, for å få alle de fine nyansene helt riktig. Så jeg gjendiktet til samisk selv først, før jeg og Heaika Hætta jobbet oss fram til den endelige samiske versjonen etterpå, forklarer hun.

 

Naturen og livet

Noen ord er likevel samiske, også i den norske versjonen. Som «áhkku», et ord som betyr «bestemor», men også mye mer.

- Samisk er, naturlig nok, et rikere språk på alt som omhandler reindrift. Men diktsamlingen skal ikke være en romantisering eller eksotifisering av samisk kultur. For meg er alt jeg skriver om reelt, kunnskap om natur og hvordan man oppfører seg i den. Dessuten handler det vel så mye om livet, om svingene det tar, sier Eira.

 

Skriving er lik reindrift

Dikter-jeget slakter til slutt reinsdyret, etter at ord som «intensjonsavtaler», «reguleringsplaner», «erstatningsbeløp» og «bleikfeite forsikringer» har tvunget seg inn i teksten. Eira sluttet selv med reindrift for ti år siden.

- Det ligger definitivt en sorg i å måtte gi opp. Men for meg var det rett beslutning. Jeg klarte ikke mer. Så jeg tenkte meg om: Hva minner mest om rein? Jo! Skriving! Det har også litt galskap og masse kjærlighet.

Latteren runger. Den litterære debuten har åpenbart vært en suksess. Eira jobber dessuten som dramatiker og inspisient tilknyttet Beaivváš, det samiske nasjonalteatret i Kautokeino.

 

Hestedikt

I dag er det Verdens poesidag. Da passer det ekstra godt at også en annen poet, siddisen Øyvind Rimbereid, er en av Norges kandidater til Nordisk råds litteraturpris. Han har skrevet langdiktet «Jimmen», der fortellerperspektivet veksler mellom en gammel arbeidshest og hestens eier. Hesten snakker et arkaisk, eddaaktig norsk, mannen nyere stavangerdialekt. Handlingen er lagt til tidlig syttitall i Stavanger, og hesten og mannen har som jobb å hente og tømme matavfallet, «sydrene», i byen. De tømmer dessuten utedoene om natta.

Rimbereid var nominert til Nordisk råds litteraturpris også i 2008, da for samlingen «Herbarium», som samme år vant Brageprisen. Aller mest kjent er han imidlertid for diktsyklusen «Solaris korrigert» fra 2004, et slags episk sci-fi-dikt skrevet i et egenkomponert framtidsspråk, en blanding av siddis, oldnordisk, engelsk og skotsk.

 

Stilt tilbakeskuende

Ifølge litteraturkritiker Marta Norheim i NRK er fellestrekket ved alle de 14 kandidatene til årets pris at de er tilbakeskuende. Det gjelder også Merethe Lindstrøms «Dager i stillhetens historie», som nylig fikk Kritikerprisen. Romanen handler om et eldre ektepar der han er i ferd med å bli dement og dermed språkløs. Likevel presser parets hemmeligheter seg på, ting de for lengst hadde glemt eller bestemt å legge bak seg.

Lindstrøm har vunnet det meste av prestisjetunge litterære priser allerede. I 2008 var hun også nominert til Nordisk råds litteraturpris, for novellesamlingen «Gjestene». Likevel er hun ingen bestselger:

- Nå, etter å ha holdt på med dette i 28 år, merker jeg at jeg gjerne vil ha flere lesere, sa Lindstrøm til Dagsavisen i høst.

Det hadde hun fortjent.