I kveld går noen her hjem med en statuett

– Jeg er glad og takknemlig. Prisnominasjoner er kun hyggelig, helt uten bivirkninger, sier Rune Christiansen til Dagsavisen.

Han er forfatteren av romanen «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen», som er en av fire nominerte til Bragepris i klassen for skjønnlitteratur for voksne. For tre år siden vant han, for «Ensomheten i Lydia Ernemans liv».

Likevel er han neppe årets vinner. I hvert fall ikke ifølge ham selv.

– Det kan jeg si helt uten å være kokett. Både Ole Robert Sunde og Matias Faldbakken har skrevet sterke bøker. Og Olaug Nilssen har fått stor oppmerksomhet, skriver veldig engasjert. Så det er en veldig åpen klasse i år, umulig å tippe noen vinner, sier han.

Les også: Olaug Nilssen: Stort å bli nominert til Brageprisen

Hverdag igjen

At Bragepris betyr økt salg, merket han forrige gang.

– Men det forrykker ikke noe med skriveprosessen, konsentrasjonen, hverdagen og livet og arbeidet med litteratur, sier Christiansen.

Siden 1986 har han skrevet over tjue bøker, både diktsamlinger, essays og romaner. Ifølge prisnominasjonsjuryen er «Fanny og mysteriet...» stemningsfull og poetisk, billedrik og realismeoverskridende, samtidig som gjenkjennelig hverdag og eksistensiell undring smelter sammen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etter sjokket

Hovedpersonen er Fanny. Før romanen starter, da hun var sytten, mistet hun foreldrene i en bilulykke. Nå er hun blitt nitten, og bor alene i familiens hus i skogen. Går siste året på videregående, og holder ut med hverdagen som best hun kan.

– Jeg har en mening, veldig subjektiv, om at de sterkeste fortellingene begynner før eller etter det store nedslaget. Ikke i det. Eksplisitt dramatikk har jeg ingen interesse for. Men etterdønningene, livet man skal leve i skyggene av det som har skjedd, interesserer meg. Der ligger det allmennmenneskelige dramaet. Slik er livet. Smerten er relativt kjapt forbigått. Men så må vi bygge opp igjen etterpå. Stå i det. Takle, komme videre, kanskje også fortrenge noe. Action og melodrama er mindre interessant enn det, sier Christiansen.

Inspirasjonen kom fra folkeeventyret om «Den rettferdige firskilling». Det handler om en fattig gutt som velger klokt og rettferdig, og etter å ha sendt en hjelper gjennom diverse prøvelser ute i verden ender opp rik.

Eventyrlig

– Ville eventyret endt annerledes om gutten i eventyret var en jente? Det er få jenter i eventyr, de er som regel noe Askeladden skal oppnå som et mål. Det betyr ikke at det ikke fins tøffe jenter, mest at de kun skimtes, i bakgrunnen. Uansett ville jeg ta denne jenta ut av eventyret og skrive om henne i en helt annen setting.

Jenta basert på gutten i eventyret ble til Fanny i boka.

– Det kunne vært en gutt, men nå har det blitt sånn at jeg ofte skriver om kvinner. Jeg synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende eller unaturlig i det hele tatt. Jeg har levd lengre sammen med kvinner enn jeg har gjort mange andre ting folk skriver om i litteraturen. Akkurat i dette tilfellet var det dessuten veldig fint å belyse en tid i mitt eget liv – de sene ungdomsåra eller tidlige voksenlivet. Men fortellerstemmen er voksen. Ukjent, men med et voksent blikk og innsikt, kanskje også spekulasjoner om Fannys liv.

Bruddet

Voksen er også presten Fanny er blitt litt kjent med etter foreldrenes død.

– Prester fins det mange av i norsk litteratur. Og i eventyrene?

– Ja. Denne presten kom ikke fra eventyret, han er sammensatt av forskjellige personligheter og personer og ideer jeg har møtt, sikkert også en del av meg selv. Er kanskje litt atypisk prest i samtidslitteraturen, for han er faktisk troende, ingen tviler. Jeg hadde lyst å skrive fram relasjonen mellom ham og Fanny uten at det ble seksuelt eller klamt. Han er ganske enkelt en relativt real fyr som vet en del om tilværelsen og blir en omsorgsperson. Jeg interesserer meg for ham.

– Jeg likte det veldig godt, at «ingenting skjer» mellom de to. Ingen tafsing, ingen overgrep, ingen ubehageligheter, ingenting av det man forventer når man introduserer en voksen mann med autoritet i historien om en ung sårbar kvinne.

– Veldig hyggelig at du sier det, og at du la merke til det! En av grunnene og drivkreftene mine til å drive med litteratur, er å endre og forandre og rokke ved forventningene vi alle er koda med. Man forventer det sedvanlige, men så skjer det ikke. Likevel framstår ikke historien som naiv eller løgnaktig. Det er liv og død nok i denne romanen, sier Christiansen.

En uke, to priser

Brageprisene deles ut tirsdag kveld. Torsdag ettermiddag deles dessuten Bokhandlerprisen ut, til bokhandlernes favoritt blant årets bøker. Det er liten overlapp mellom listene, kun Maria Parr er nominert til begge prisene, for barneboka «Keeperen og havet». Hun har fått Brage også tidligere, for «Tonje Glimmerdal».

Og de nominerte er

Til Brageprisen

Deles ut tirsdag kveld på Dansens hus i Oslo. En jury velger de nominerte, elektorer stemmer. Vinnerne får Brage­statuetten, som er laget av kunstneren Børre Larsen, dessuten 75.000 kroner. I tillegg til tre faste og en åpen klasse, deles det ut en hederspris til en person eller institusjon som har betydd mye for norsk litteratur.

Åpen klasse: lyrikk

* Kristin Berget: «og når det blir lyst blir det helt fantastisk», Cappelen Damm

* Jo Eggen: «Ruindikt», Aschehoug

* Cecilie Løveid: «Vandreutstillinger», Kolon

* Knut Ødegård: «Tida er inne», Cappelen Damm

Barne- og ungdomsbøker

* Helene Guåker: «Sveiseblink», Gyldendal

* Mari Kanstad Johnsen: «ABC», Gyldendal

* Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen (ill.): «Gutt og Jente later som», Cappelen Damm

* Maria Parr: «Keeperen og havet», Samlaget

Sakprosa

* Thomas Reinertsen Berg: «Verdensteater», Press

* Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann: «Gleden med skjeden», Aschehoug

* Monica Kristensen: «Amundsens siste reise», Press

* Marte Spurkland: «Klassen», Cappelen Damm

Skjønnlitteratur

* Rune Christiansen: «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen», Oktober

* Matias Faldbakken: «The Hills», Oktober

* Olaug Nilssen: «Tung tids tale», Samlaget

* Ole Robert Sunde: «Penelope er syk», Gyldendal

Til Bokhandlerprisen

Deles ut torsdag ettermiddag på Litteraturhuset i Oslo, etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Vinneren får bronsestatuetten «Takk for boken», utført av billedhugger Nils Aas.

* Lars Saabye Christensen, «Byens spor, Cappelen Damm

* Tom Egeland, «Lasaruseffekten», Aschehoug

* Helga Flatland, «En moderne familie», Aschehoug

* Jørgen Jæger, «Guden», Juritzen

* Jan Kjærstad, «Berge», Aschehoug

* Maja Lunde, «Blå», Aschehoug

* Maria Parr, «Keeperen og havet», Samlaget

* Siri Pettersen, «Bobla», Gyldendal

* Trude Teige, «Pasienten», Aschehoug

* Carl Frode Tiller, «Begynnelser», Aschehoug