I finanskrisens spor

- Detroit var kapitalismens Mekka. Jeg bodde der selv for 35 år siden, som utvekslingsstudent. Det sjokkerte meg mer enn jeg hadde trodd å oppleve hvor utarmet byen er i dag, sier filmregissør Hans Petter Moland.

Neste uke kommer hans debut som dokumentarist, «Når boblene brister» på norske kinoer. Her følger han eksordfører og kommunerevisor i Vik på en reise ut i finansverdenen, for å skjønne hvordan den globale finanskrisen kunne skje. Vik kommune i Sogn og Fjordane var blant de som tapte store penger på Terra-skandalen og praksisen med salg av strukturerte spareprodukter. I filmen karakterisert som «profesjonell svindel» av Øystein Spetalen.

- Kontrasten mellom det trygge, oversiktlige samfunnet Vik og det globale finanskasinoet var interessant å lage film av, sier Moland.

I filmen ender de opp i Detroit, en av byene i USA som er hardest rammet av finanskrisen og raset i det amerikanske eiendomsmarkedet. Her ser de gate på gate med tomme hus, forlatte fabrikker og ruiner av storslåtte offentlige bygninger. Bilder fra Detroit kan man se også i fotoutstillingen «Avgrunnen - byer i forfall» fra onsdag på DogA.

- Folketallet i Detroit er redusert med to tredeler, fra to millioner da jeg bodde der til 700.000. Vi så hele kvartaler der det ikke var tegn til liv. Hus blir fraflyttet og strippet for alt av verdi - kobber og andre metaller - og så flytter junkiene inn. De som blir igjen, er de som ikke har råd til å selge husene sine. Hus som ble solgt for 70.000 dollar i 2005, kan gå for et par tusen dollar nå, forteller Moland.

Nobelvinner

I filmen søker han det historiske bakteppet for finanskrisen. Filmen inkluderer intervjuer med et 20-tall framstående økonomer og investorer, blant andre nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz.

- Vi sitter med et omfattende materiale som vi håper å kunne gjøre tilgjengelig. For eksempel halvannen time med Joseph Stiglitz i en blanding av intervju og forelesning. Han kombinerer lidenskap for faget med en voldsom fortellerglede. Det var et møte man kom beriket ut av, sier Moland.

Drevet av nysgjerrighet

Han var ingen ekspert på internasjonal finansbransje før han tok fatt på filmprosjektet i fjor.

- Prosjektet er drevet av nysgjerrighet, jeg ville utforske noe jeg visste lite om på forhånd. Jeg har ingen ambisjoner om å være noen samfunnsrefser. Men jeg er interessert i makt, sier Moland.

En av dem som Moland intervjuer i filmen er en tidligere leder i investeringsbanken Goldman Sachs. En annen toppsjef i Goldman Sachs gikk av denne uka, og skrev et krast offentlig avskjedsbrev der han kalte firmaet sitt for «moralsk bankerott».

- Det aktualiserer filmen vår i høyeste grad, kommenterer Moland.

- Filmen peker på nødvendigheten av en finansnæring. Men når finansnæringen blir en parasitt - slik sjefen i Goldman Sachs påpeker - gagner det ingen. Beskrivelsen fra toppsjefen i Goldman Sachs overrasket meg ikke. Når de som sitter på innsiden sliter med samvittighetskvaler, er det et tegn på at noe er galt, fastslår han.

I «Når boblene brister» møter man mange kritikere og ofre, men ingen skurker.

- Jeg ville ikke redusere dette til enkeltindividers opportunisme. Jeg vil heller se på systemsvikt, politisk svikt, demokratisk underskudd og historiske paralleller. Man ser ingen skurk i filmen, men man ser masse kynisme. Filmen avdekker svindlersk adferd. Men jeg prøver ikke å henge det på enkeltindivider. Det er ikke det det handler om. Jeg ville lage film på en mer utfordrende måte enn melodrama og patos som virkemidler. Jeg vil engasjere publikum med å appellere til både hjernen og hjertet.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no