Kultur

Hverdagsdrama ute i det fri

Regissørene Goksøyr og Martens har sittet i en park i noen år og observert. Det har gitt dem et hav av historier å fortelle.

Bilde 1 av 4

– Det er mine skattepenger, roper en illsint jogger til late kommunale parkarbeidere, mens Elin, som sørger over tapet av sin bror, sliter med å takle morens mas om at hun må begynne å jobbe igjen. Det er en helt vanlig dag i parken.

LES OGSÅ: Om omsorgen og om sorgen

Magisk-realisme

– Det er flere historier her. I det store bildet handler det om en rekke mennesker som av en eller annen grunn har fri og sitter i parken. Samtidig er det en hovedhistorie om en kvinne, Elin, som sitter i parken med datteren og egentlig skal ha en hyggelig dag, sier Toril Goksøyr.

Teaterduoen Toril Goksøyr og Camilla Martens, som vi kjenner fra Nationaltheatret-suksessene «Omsorg» og «Foreldremøte», er igjen å se i regi av Nationaltheatret, og i samarbeid med Festspillene i Bergen og Dramatikkens Hus. Denne gangen er det ikke helsesektoren eller skolesektoren som er temaet, men en helt vanlig dag i parken.

Stykket «Fri» spilles utendørs ved Akershus Festning, og publikum sitter på stillas rundt parkområdet der skuespillerne spiller ut ulike scener. Ved hjelp av øreklokker får publikum også høre tankene til hovedkarakteren Elin, som spilles av Ane Dahl Torp.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Tredimensjonalt

– Elin får øye på en ung mann, som er klin lik broren som døde for et år siden. Det er da ting begynner å velte fram, sier Camilla Martens.

– Så er det jo også litt dumt med moren. Her er det et familieforhold med mye nerver og gnisninger som jeg tror er veldig gjenkjennelig, sier Ane Dahl Torp.

I stykket møter vi tre generasjoner kvinner på én benk, en gjeng med alkoholiserte mennesker på en annen, en gjeng med parkansatte som planter og spiser is om hverandre, en sint jogger, et kjærestepar og en gitarist. Replikker og situasjoner er basert på Goksøyr og Martens sine observasjoner over lengre tid i en park i Oslo.

– Alle har opplevd å være ute og høre bruddstykker av samtaler som høres spennende eller kjedelige ut. Jeg ser på dette nesten som et slags koldtbord-teater. Publikum kan velge litt hva de skal følge med på, og ting foregår simultant, sier Torp.

– Samtidig kan du ikke velge bort tankene til hovedkarakteren. Slik er det jo i virkeligheten også: Man er til stede i en situasjon der det skjer ulike ting, og man er samtidig inni sitt eget hode, sier Martens.

– Vi kaller det et tredimensjonalt lydbilde, legger Goksøyr til.

LES OGSÅ: Om nærhet og avstand

Lyst og varmt

– Noen har sagt at forestillingen virker mørk og tragisk, man møter jo alkoholikere og det er den triste historien til Elin. Men jeg opplever den tvert imot som lys og varm. Det er en forestilling som har mye kjærlighet til mennesker, sier Torp.

I tillegg til observasjonene, har også Goksøyr og Martens intervjuet mennesker om deres historier. Slik ble også «Omsorg» til, og slik bygger de opp stykkene sine, som har som mål å skildre folks virkelighet.

– Ethvert liv kan settes opp på en teaterscene, sier Martens.

Mer fra Dagsavisen