Hun tror Sigrid Undset kan ha vært forelsket i venninnen sin

– Jeg fant så mye smerte i brevene hennes. En sterk følelse av ubesvart kjærlighet. Kan Sigrid Undset ha elsket venninnen Dea? Var hun en kvinne som elsket en annen kvinne? spør Christine Myrvang.

Hun er historiker, og professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI i Oslo. Nå har hun skrevet boka «Tause kilders tale».

– Jeg er næringslivshistoriker, og holdt egentlig på med en bok om det moderne kontoret gjennom de siste 200 årene. I den forbindelse var jeg ute etter å finne stemmen til folk som hadde jobbet på kontor. Det hadde Sigrid Undset, og jeg visste hun hadde skrevet om det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Brevvenner

På leit etter Sigrid Undsets opptegnelser om kontorlivets gleder og kanskje aller helst sorger, kom Christine Myrvang over brevene hun skrev til svenske Andrea «Dea» Hedberg, siden Forsberg, som er samlet i boka «Kjære Dea» (1979).

Brevvekslingen startet da de begge var 16 år, og strakte seg over flere tiår. Men det var også pauser i korrespondansen. En av disse pausene ledet Myrvang helt til spørsmålet som nå er undertittelen på boka hun har skrevet: «Var Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet?»

Les også: Bokanmeldelse: Jon Fosse: «Eg er ein annan»: Lysande mørke

Glad i Dea

Kun Sigrids brev er bevart. Deas er borte, med noen få unntak, så hennes svar må rekonstrueres ut fra det Sigrid skriver.

– Brevsamlingen har sin egen dramaturgi, forklarer Myrvang.

– Det som skjer, er at de to unge kvinnene møtes i Malmö i 1903. Sånn jeg leser brevene etter dette, utvikler Sigrid følelser for Dea. Jeg vet at det var vanlig i denne historiske epoken med romantiske vendinger i brev. Man «sendte kyss» og så videre. Men her virker tonen mye sårere. «Det vesen, du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg», skriver Sigrid. Hun forteller hvor glad hun er i Dea, men at hun er usikker på om Dea ville fortsette å være glad i henne dersom de skulle være sammen alltid, eller bare lenge av gangen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sugrid Undset. Foto: NTB

Tre års taushet

Sigrid maser på Dea, som hun syns skriver for sjelden tilbake.

– Da Dea endelig skriver, er det et brev der hun forteller at hun er blitt forlovet. Sigrid Undset svarer med et gratulasjonsbrev. Isolert sett ser dette helt greit ut. Men etter dette blir det helt taust mellom dem i tre år. Det vil si: brevsamlingen er taus. Jeg mener den tausheten er en kilde i seg selv, gitt dramaturgien rundt brevene, sier Myrvang.

Kompromitterende?

Mest sannsynlig fortsatte de to å brevveksle også disse årene, tror hun. Men brevene er borte. Hva sto det i dem, som var så kompromitterende at Sigrid Undsets familie fjernet dem før de sendte resten av samlingen til Nasjonalbiblioteket?

– Kanskje handlet brevene om noe helt annet enn Sigrids kjærlighet til Dea. Hun kan for eksempel ha skrevet slemme ting om familien. Men jeg ble så interessert i muligheten for at det var noe mellom Sigrid og Dea at jeg begynte å lese Sigrid Undsets andre tekster, både skjønnlitterære og sakprosa «med skeive briller». Var Sigrid Undset en kvinne som elsket kvinner?

Les også: Bokanmeldelse: Olaug Nilssens «Yt etter evne, få etter behov» er stødig som fjell

Lykkelig gift

Et eventuelt ja utelukker ikke at Sigrid Undset også elsket menn, poengterer Christine Myrvang. Undset hadde først et hemmelig forhold til maleren Anders C. Svarstad, som var gift med en annen. Han skilte seg for å gifte seg med Sigrid. De fikk tre barn sammen. Siden ble de skilt, og fordi den katolske kirken Undset hadde konvertert til i mellomtiden ikke aksepterte at Svarstad hadde giftet seg igjen mens ekskona fremdeles levde, ble ekteskapet annullert.

– Jeg tror hun var lykkelig i ekteskapet. Men så skar det seg. I samme periode hadde hun lagt seg veldig ut med kvinnebevegelsen i Norge. Hun sa ting som at kvinnen måtte være mannen underdanig, og at en kvinnes plass var i hjemmet. Også i ettertid har det hengt ved henne. Feminister har mislikt Sigrid Undset. De har sett på henne som reaksjonær, noe hun også kalte seg selv. Men hun forble en selvstendig, arbeidende kvinne. Sluttet aldri å skrive, var tvert om den som forsørget familien. Først da hun var gift, siden som alenemor til tre barn.

Ikke homofob

Det interessante er ifølge Christine Myrvang imidlertid at selv om Sigrid Undset var katolikk og forsvarte konvensjonelle ekteskap mellom mann og kvinne, så er det lite i tekstene hennes som tyder på at hun var fordømmende mot homofile. Tvert om.

– I 1940, rett før okkupasjonen, skriver hun en interessant artikkel i tidsskriftet Samtiden. Homoerotiske opplevelser kan være vanlige i ungdommen, skriver Undset, men de fleste velger heterofile seksuelle forhold og ekteskap fordi de har lært at det er «det naturlige mål». Men, skriver hun videre, det er kun om man vil «bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen». Hun var konservativ, og kalte seg selv reaksjonær, men hun var ikke homofob.

Les også: Teateranmeldelse «Leksikon om lys og mørke»: Borer i ondskapens banalitet

Lesbiske venner

Sigrid Undset kjente flere kvinner som levde i par med andre kvinner. Da hun flyktet til USA under krigen, var to av hennes næreste venner den amerikanske dikteren Willa Cather og middelalderhistorikeren Hope Emily Allen.

– Begge disse kvinnene elsket etter alt å dømme andre kvinner. Det gjorde også den svenske dikteren Karin Boye, som Sigrid Undset var dypt fascinert av. Da hun var ung, skrev Sigrid til Dea at hun aldri hadde vært forelsket i en gutt, men også at hun svermet for – nærmest stalket – skuespilleren Johanne Dybwad.

Taus historie

Historikeren er klar over at heller ikke vennskap med kvinner som elsket kvinner er bevis. Hun er egentlig ikke spesielt opptatt av at Sigrid Undset må plasseres i en boks merket «lesbisk» eller «bifil». Det blir uansett anakronistisk å klistre nåtidas definisjoner på et menneske som levde for hundre år siden. Likevel er spørsmålet verdt å stille, mener Myrvang.

– Husk at skeiv historie oftest er taus historie. Homofili var forbudt. Man finner ingen dokumenter der Undset skriver «jeg er lesbisk», eller «jeg er bifil». Men leser man Sigrid Undset med skeive briller, mener jeg det oppstår ting i tekstene som er verdt å tenke over. Selv om man neppe vil få noe endelig svar.

Les også: Forfatteren er nominert til Bragepris for en bok forlaget ikke lenger vil vite av

Derfor formulerer hun bokas undertittel som et spørsmål: «Var Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet?»

– Folk må selv lese «Tause kilders tale» og vurdere alle sporene jeg legger fram. Det er ikke noe farlig spørsmål, ikke ulovlig å spørre. Vi har kommet lenger enn Alf Prøysen-debatten i 2004, da folk ble voldsomt opprørte fordi det kom fram at han var bifil. Sigrid Undset skrev mye om seksualitet, skam og skyld. Hun var ekstremt opptatt av den uforløste, uoppnåelige kjærligheten. Hun er en stor forfatter, og en stor intellektuell, sier Christine Myrvang.