Teaterforestillingen av «Min kamp» varer i to og en halv time – Liv Gulbrandsen klarer hele «Min kamp» på 90 minutter, på Litteraturhuset i Oslo fredag.

Hun starter «Min kamp»-høsten

På 90 minutter tar Liv Gulbrandsen hele «Min kamp» på både spøk og alvor. Nå gjør hun forestillingen sin på Litteraturhuset i Oslo.

 

– Det har vært altfor lite tøysing med «Min kamp». Selv om Karl Ove Knausgård krever å bli tatt seriøst, er det ikke sikkert han skal få alt han ber om.

Dette sier Liv Gulbrandsen. Til daglig leder i foreningen Leser Søker Bok, men også kjent for sine forestillinger der hun gjenforteller bindsterke litterære verk på 90 minutter. Tidligere har hun gjenfortalt «Kristin Lavrandsdatter»-trilogien og «50 Shades of Grey». Nå skal hun gjenfortelle hele «Min kamp» – seks tjukke bøker, 3.600 sider – på halvannen time. Fredag står hun på scenen med forestillingen på Litteraturhuset i Oslo. Da hun gjorde «Min kamp»-gjenfortellingen på Litteraturfestivalen på Lillehammer i vår, var det fulle hus og stormende jubel.

– Jeg gjenforteller det jeg synes er viktig. Jeg bruker mye tid på bok én. Men bok seks er forferdelig kjedelig, synes jeg. Jeg kommer med noen gode tips til hvordan den kunne vært kuttet betraktelig.

Les også: – Karl Ove Knausgård blir rammet av Janteloven

Til scenen

Det blir mer Knausgård og «Min kamp» utover høsten: I dag presenterer Riksteatret sin «Min kamp»-forestilling, som har premiere på Kilden kulturhus i Kristiansand 2. september, før den drar på turné landet rundt. Den spilles på Oslo Nye fra 11. oktober.

Dette er den norske utgaven av suksessoppsetningen på Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm. Den hadde premiere i fjor høst, og var første gang «Min kamp» ble dramatisert for scenen. Forestillingen fikk strålende kritikker i aviser og medier over hele Norden, og skal nå i nypremiere på Stadsteatern fra 26. august.

Samtidig er Knausgård klar med den fjerde av sine årstidsbøker: «Om sommeren» utgis i slutten av august.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lov å tulle

Gulbrandsen understreker at hennes gjenfortelling er både hyllest og satire.

– Noen forfattere er det nesten ikke lov å tulle med. Karl Ove Knausgård er en av dem. Det har vært gjort noen fine forsøk, av Knut Nærum for eksempel. Men nå vil jeg ta med Knausgård noen runder inn i bokseringen. Det tåler han sikkert. Han trenger ikke stå på pall hele tida.

– Bøkene handler om navngitte personer som finnes på ekte, fremstilt i en redigert virkelighet. Dette har «Min kamp» til felles med «Paradise Hotel» og annen reality-TV, mener Gulbrandsen.

– Men hvor langt det er lov å gå i å utlevere andre i kunstens navn? Det er noe av det jeg tar opp i forestillingen.

– Når en hel kritikerstand er samstemt i at Knausgård er genial, blir det et veldig trangt rom for å diskutere bøkene, mener Gulbrandsen.

Les også: – Knausgård kan ikke diktere hvordan verket hans skal leses

Sett fra klitoris

Særlig kvinneskikkelsene i «Min kamp» fortjener nærmere gransking, mener Gulbrandsen:

– Å jobbe med «50 Shades ...» var et slit. Mens det har vært interessant og moro å jobbe med «Min kamp»-bøkene. De befinner seg på hver sin side av en litterær akse. Samtidig finnes det noen likhetstrekk: Kvinneskikkelsene er like flate, kvinnene skildres ofte som «sart» og «vever», sier Gulbrandsen.

– Dette er et feministisk blikk på Knausgård. I «Min kamp» bruker han begrepet «kvinnelig intellekt», som forklaring på mye han ikke liker. Jeg har lurt en del på hva dette «kvinnelige intellektet» er. Men kjernen i dette kvinnelige intellektet må jo være klitoris? Så dette er en kortversjon av «Min kamp» sett fra et klitorisståsted.

Knausgård-debatten i Dagsavisen:

Norsk historiker: - Han lefler med nazismen

Knausgård svarer: - Helland forstår ikke skjønnlitteratur

Vinduet-redaktør: Spår bråk i Tyskland

Kritiker Tom Egil Hverven: - Lavt presisjonsnivå. Innsnevret perspektiv.

Tysk forfatter: Knausgård diskrediterer ofrene