Hun skal synge deg flere stille sanger

- Det begynner ganske mørkt, men så blir det lysere. Veldig enkelt forklart så handler det om tre personer som finner hverandre takket være bøker, sier Linda Olsson om sin nye roman «I skumringen synger svarttrosten», som kommer i mars.

Med debutromanen «La meg synge deg stille sanger», som kom på norsk i 2008, fikk hun mange og begeistrede lesere. Det var fortellingen om et kanskje uventet vennskap mellom en ung og en eldre kvinne i det midtsvenske skoglandet Dalarna.

Hjemlengsel

Siden har Linda Olsson gitt ut to andre romaner, som også er blitt lest av mange i Norge og andre land. «Taushetens konsekvenser» fra 2009 handler om en polskfødt musiker som i sorg over sin døde datter reiser til Krakow og graver i krigens og familiens hemmeligheter, mens «Din godhet» fra 2012 følger en lege idet hun gjenoppdager sin egen dramatiske barndom på og vekkadopsjon fra Åland.

- Min første roman ble til nesten som en slags tilfeldighet, som resultat av et skrivestudium jeg hadde meldt meg opp til for å ha noe å gjøre til. Jeg skrev den på engelsk, men drivkraften var hjemlengselen til mitt elskede Sverige, som jeg aldri trodde jeg skulle vende tilbake til, sier Olsson.

Hytte i Stockholm

Hun har nemlig bodd på New Zealand de siste 25 årene, så langt borte fra fødelandet som det er mulig å komme. Men nå har Linda Olsson kjøpt seg «hytte» i form av en leilighet på Söder i Stockholm, bydelen hun har lagt handlingen i sin nyeste roman til.

- Det begynner med at en voksen kvinne flytter inn i en leilighet på Söder, for så å forsvinne for naboene. De undrer seg, særlig en nabo som er serietegner. Etter hvert finner han imidlertid en måte å nærme seg henne på likevel, delvis gjennom litteraturen. Det er starten på en relasjon mellom den voksne kvinnen, som er flink til å gi men ikke til å ta imot, og de to mennene, særlig den eldste av dem. Han er nemlig flink til å ta imot, sier Linda Olsson.

Vennskap viktig

Alle de tre personene har sine sår og skrammer på sjela. Spørsmålet i romanen er om disse er for store til at de klarer å møtes på et mellommenneskelig plan.

- Det fins så mye kjærlighet og vennskap i uventede møter. Vi tør ofte ikke engasjere oss, å satse på en ny relasjon. Men man kan finne gull om man våger å ta initiativ. Jeg vet det, for jeg har flyttet mye rundt. Jeg har aldri forlatt et sted uten minst en virkelig god venn. Det er viktig, for alle, sier Olsson.

Hva er et hjem?

- Hva er det egentlig som konstituerer et hjem? Er det selve stedet? Boligen? Menneskene? Ingen av de tre jeg skriver om føler at de bor i et ekte hjem. Den yngste mannen bor i sin mormors leilighet, innredet av og for henne. Kvinnen har ikke pakket ut engang, mens den eldste mannen, som er innvandrer fra Wien, tenker at han bor der midlertidig, selv om han flyttet inn for femten år siden.

Innvandreren er likevel den mest veltilpassede, fordi han er flink å by på seg selv.

- Jeg er jo innvandrer selv, til New Zealand, selv om jeg har det veldig lett i og med at jeg kan språket, har jobb og stødig økonomi. Men jeg skulle virkelig ønske at alle tenkte på hvor viktig det er at innvandrere kjenner seg hjemme. At de blir tatt godt imot, sier Linda Olsson.

Våren er tida for oversatte bøker. Her er noen av årets skjønnlitterære titler av ikke-norske forfattere: