Hun skal skrive om «Scandinavian Star» i 12 år til

– Du kaller det en skandinavisk tragedie. For meg er det en kapitalistisk tragedie.

Dette sier den danske forfatteren Asta Olivia Nordenhof. «Penger på lomma», den første boka i hennes planlagte romanserie om Scandinavian Star, kommer på norsk denne uka.

Ved utgivelsen i Danmark i fjor fant anmelderne fram de helt store ordene. «Allerede nå kan verket utropes til 2020-tallets mest ambisiøse litterære prosjekt» skrev avisen Jyllands-Posten. Romanen ble tildelt Per Olov Enquist-prisen, EUs litteraturpris, og er nominert til DRs romanpris.

– «Scandinavian Star»-saken er langt større enn en enkelt ulykke. Det er selve mordbrannen, det er etterspillet, og det er den store samfunnssvikten i at saken ikke er oppklart. Det gjør at den stadig er aktuell, sier Asta Olivia Nordenhof.

Hun er tilknyttet det lille, uavhengige forlaget Basilisk, romandebuterte i 2011 etter forfatterstudier, og utga en diktsamling i 2013. Så overrasket hun den litterære offentligheten i fjor med «Penge i lommen»: Den første av det som skal bli sju romaner om «Scandinavian Star»-katastrofen i 1990, der 159 mennesker døde da det brøt ut brann ombord på passasjerfergen.

«Scandinavian Star»-brannen som tok 159 liv, 7.april 1990. Foto: NTB

Første bok følger det fiktive paret Maggie og Kurt som sliter for å holde det gående i 1980-tallets Danmark, og blir lokket inn i et tapsprosjekt.

– Ideen til den første romanen kom da jeg leste om mannen som hadde investert sparepenger i Vognmandsruten – de samme rederne som senere kjøpte «Scandinavian Star» – og mistet alt. Boka er ikke dokumentarisk, men den er inspirert av den virkelighe historien. Og slik vil det fortsette i serien, forteller Nordenhof.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Penger er hovedpersonen i alle bøkene. På forskjellige måter. I boken som blir oppfølgeren følger vi en skipsreder, der blir perspektivet et annet.

– Er det pengene som er morderen?

– Ja, det er min fortolkning.

Avgrunnsmotiv

– Det er flere år siden jeg fikk ideen om å skrive noe som baserte seg på «Scandinavian Star», men jeg skjønte fort det ikke skulle være en klassisk katastroferoman. Blant annet fordi det er folk som lever i dag, som var på skipet den natten, eller hadde pårørende som døde. Jeg ville ikke at romanen skulle iscenesette selve mordbrannen. Jeg bestemte meg for at romanen skulle ha mordbrannen som avgrunnsmotiv, mens det narrative prinsipp nærmest på journalistisk vis er «follow the money».

– Hva kan du gjøre som ikke hundrevis av undersøkende journalister allerede har gjort?

– Sammenlignet med medienes nyhetsstrøm har skjønnlitteratur et annet formål: Ikke å orientere leseren om en historisk begivenhet, men forplikte leseren på en annen måte, eller involvere leseren. Skjønnlitteratur også gjøre krav på leserens følelser og engasjement, og åpne stoff som dette på en annen måte enn journalistikk. Skjønnlitteratur jobber på andre premisser enn journalistikk. Som privatperson og forteller i en roman har jeg friheter som en journalist ikke har i arbeidet med dette materialet.

Vanskelig å avskrive forsikringssvindel

Nordenhofs prosjekt beskrives av forlaget som «et kapitalismekritisk sjubindsverk med Scandinavian Star som omdreiningspunkt». «Kapitalismen er en massakre» skriver hun i bokens midtparti, der hun trekker linjer mellom «Scandinavian Star», pengeflytting, utbytting og død.

Asta Olivia Nordenhof. Foto: Albert Madsen

– Var utgangspunktet ditt å drive kapitalismekritikk eller skrive om en skandinavisk tragedie? Hva kom først?

– For meg var det uatskillelig helt fra starten av. Da jeg begynte å interessere meg for Scandinavian Star-saken for 10 år siden var det en enorm overbygning av materiale og informasjon som for meg gjør det vanskelig å avskrive forsikringssvindel-motivet. Du kaller det en skandinavisk tragedie, allerede da var det en kapitalistisk tragedie. Det var det ingen andre måter å forstå det på for meg.

Les også: Vidar var 14 år da han overlevde dødsbrannen på «Scandinavian Star»

Lista går fram til del sju

Nordenhof skal jobbe i mange år til med Scandinavian Star-serien. Nå holder hun på med bind to, som skal være klart i januar 2022. Bakerst i første bok står en arbeidsplan med «Del en: Penger på lomma» krysset over, og titler på hvert av de kommende bindene, fram til «Del sju: Watertown».

– Jeg skriver en bok annethvert år. Da vil det ta 14 år, hvis alt går som det skal. Så da er jeg en ganske gammel dame når jeg er ferdig med å skrive om «Scandinavian Star», sier Nordenhof, som nå er 32.

Mens hun skriver, er det stadig utvikling i saken. Rett etter utgivelsen av «Penger på lomma» kom det nye avsløringer i en dansk-norsk samprodusert dokumentarserie vist på NRK og Danmarks Radio. På tampen av fjoråret åpnet den danske regjeringen for en ny gjenopptakelse av saken.

– Det er jo i praksis umulig å vite hvordan saken vil utvikle seg mens jeg skriver. Så jeg følger med og justerer planene underveis. Prosjektet er åpent, sier Nordenhof.

Per Petterson mistet flere nære familiemedlemmer i «Scandinavian Star»-brannen. I 2000 kom han med romanen «I kjølvannet», som var Pettersons fiksjonaliserte behandling av hendelsen.

– Den boka har jeg faktisk ikke lest, og det var en bevisst beslutning. Jeg har fått den anbefalt, den er sikkert veldig god, men i min egen arbeidsprosess ble det vanskelig å lese en annen skjønnlitterær bearbeiding av «Scandinavian Star», sier Nordenhof.

Les også: Nå strømmer teatrene for fullt. Disse forestillingene er bare et tastetrykk unna

I arbeidet har hun vært opptatt av å ta hensyn til pårørende og gjenlevende etter ulykken.

– «Scandinavian Star» er et åpent sår for en del mennesker som fortsatt er i live. Det er delikat å jobbe med en hendelse som riktignok skjedde for er 30 år siden, men som fortsatt preger manges liv.

– Formannen i foreningen for Scandinavian Star-ofrene i Danmark sendte en veldig hyggelig mail, der han skrev at han var «svært begeistret for den nesten 100 prosent korrekte gjengivelsen av saken» i boken min. Det ble jeg glad for, sier Nordenhof og smiler.

Ikke børsnotert og glad for det

Romanen har blitt en suksess for forlaget Basilisk, og Nordenhof gjør et poeng av å fortsatt være på et uavhengig forlag.

– Det er klart, når man utkommer på et forlag som drives på frivillig basis, med folk som jobber gratis, er det begrenset hva man kan forlange. Men jeg har ikke vært fristet av de store forlags penger – jeg tror vel heller ikke det er så store penger der, sier Nordenhof.

– De små uavhengige forlagene har stor betydning. Uten disse små forlagene ville dansk litteratur vært mye mer strømlinjeformet og mye mindre mangfoldig. Jeg er glad for å være på et forlag som i motsetning til for eksempel Gyldendal, Danmarks største forlag, ikke er børsnotert, og som dermed ikke er forpliktet til annet enn litteraturen, eventuelle lesere, og verden. Det er gledelig om bøkene selger, men utgivelsene på Basilisk er ikke motivert av noe ønske om profitt, sier Nordenhof.

– De store forlagene har ikke lenger monopol på å utgi de forfatterne som får oppmerksomhet og salg. Systemet er i endring. Det er ikke lenger gitt at forfattere som debuterer på et lite forlag, går videre til et etablert forlag om boka blir en suksess. Sånn har det ikke vært på en årrekke i Danmark.

Katastrofeskipet «Scandinavian Star», der 159 mennesker døde i en mordbrann, våren 1990. Foto: NTB

Fakta «Scandinavian Star»-ulykken

* Ferja Scandinavian Star ble satt inn på ruten Oslo-Frederikshavn 1. april 1990. Natt til lørdag 7. april brøt det ut brann. 159 personer omkom, de fleste nordmenn.
* Brannen startet trolig ved 2-tiden natt til 7. april. Skipet ble trukket til Lysekil i Sverige, der de omkomne ble hentet ut og identifisert.
* I mai 2015 vedtok Stortinget å oppnevne en egen granskingskommisjon, ledet av sorenskriver Frank Kjetil Olsen. 1. juni 2017 la kommisjonen fram sin rapport, der de avviser mistankene om sabotasje.
* Også i 1991 ble det gjennomført en gransking under ledelse av Tore Schei. Flere av Schei-kommisjonens funn har vært omstridt.
* En ny etterforskning av saken ble satt i gang i 2014 for å avklare om de mange brannene om bord var påsatt og undersøke mistanker om forsikringssvindel.
* Saken ble henlagt av politiet i 2016 på grunn av mangel på bevis. Henleggelsen ble påklaget, men ble opprettholdt av statsadvokaten.
* Under den første etterforskningen ble det funnet mangler ved redningsutstyret om bord. Den norske kapteinen og to danske redere ble i 1991 dømt til korte straffer.
* En dansk lastebilsjåfør som omkom i brannen, ble utpekt som skyldig i brannstiftelse. Politiet mener imidlertid det ikke kan fastslås at han var gjerningsmannen, selv om det var grunnlag for mistanke.
* En dokumentarserie på TV våren 2020 kom med nye opplysninger om forsikringsforhold rundt skipet, som har ført til nytt krav om gjenopptagelse.
* Skipets kaptein Hugo Larssen døde i september 2020, 86 år gammel.

NTB/Dagsavisen